Hei,
ja, jeg hadde ihvertfall en sånn jovial 'undersott', som plutselig skulle ha meg med ut på byen, gratis inn på techno-klubber, på tur med danskebåten, på fester i Oslo sentrum, illegale house-parties på nyttårsaften, på Arvika-festivalen i Sverige, og ha fester i min leilighet, (med sine venner), i Oslo sentrum
Som het David Hjort.
Jeg vet ikke hvorfor han egla seg inn på en kar fra landbygda, mer eller mindre, som meg.
Men jeg bare skreiv det her i full fart.
Men man kan vel kanskje lure.
Da har jeg forklart mer om det avsnittet.
Du skriver om slekta.
Moren min hadde nerveproblemer og faren min drikker for mye.
Faren min kidnappet meg, da jeg var 5-6 år, i noen uker, og senere sendte mora mi meg til faren min, som lot meg bo alene fra jeg var ni år.
Og jeg kommer jo med et sitat.
'Erik var jo den som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta', det er et sitat, som jeg overhørte at min onkel Martin Ribsskog sa til datteren sin, Liv Kristin, fra Ås.
Og faren min hadde også forventingspress på meg.
Han ville ha meg til å få en jobb med begynnerlønn på 300.000, på 80-tallet, husker jeg at han prata om.
Så det er ikke noe jeg finner på disse tingene.
Det at folk pratet om meg, hvis jeg var på byen, er heller ikke tull.
En gang møtte jeg en kunde fra Rimi Bjørndal, i Karl Johan, som jeg ikke huska så godt, som var ute med sin samboer.
Ei jeg ikke kjente igjen engang, som ville at jeg skulle være galant, siden jeg jobba i butikk.
Enda jeg prøvde å få meg et nummer, og sjekke noen damer, på _fritida_ mi.
Men men.
En annen gang, så dro David Hjort meg ut på byen.
Og søstra hans, som var med, og dama hans Linn, ble angrepet av en jente-gjeng, på diskoteket nederst i Karl Johan, der hvor det vel het Enka vel, og var homse-sted før.
Og da måtte jeg hjelpe dama til David Hjort, som het Linn, og få henne vekk fra ei som slo henne, så hu grein.
Det var en jentegjeng, som var veldig bra organisert, men de slo kun jenter og ikke meg, som stod ved siden av.
Og da begynte en _selger_ å prate om dette, foran meg og sjefen min, distriksjef Jan Graarud.
Så da har vel David Hjort sladra.
Jeg hadde jo jobba i veldig mange Rimi-butikker, og også på OBS Triaden.
Så jeg kunne ikke gå ut på byen, uten å treffe daværende eller tidligere kolleger, på byen.
Folk kommenterte det, hvis jeg gikk ut på byen, i genser, siden jeg var butikksjef, så måtte jeg ha skjorte og sånn.
(En som het Vegard, eller noe sa det, hørte jeg, en ambulerende, til distriktsjef Anne Neteland).
Jeg ville ikke møte noen fra Rimi, alene på byen, da ville jeg blitt flau.
Og det ville vært flaut å høre på jobben, at jeg var full, aleine på byen.
Så prøvde å få med broren min Axel, på byen, for jeg var ikke fra Oslo, og hadde ikke så mange kamerater, ihvertfall ingen som ikke var gift.
Og da tenkte jeg sånn, husker jeg, at jeg måtte oppføre meg veldig bra, så jeg gikk med sånn tennis-skjorte, og da hadde jeg alle knappene knept, husker jeg, for å se ordentlig ut.
Så broren min syntes jeg var en dølling, og klagde på meg, og sa jeg måtte kneppe opp den øverste knappen.
Så det er ikke noe jeg finner på dette.
Men folk må for all del få lov å tro hva de vil.
Busker husker jeg ikke noe av på Rimi, men jeg tror de kanskje solgte busker og blomster, på OBS Triaden, der jeg jobba før jeg begynte på Rimi.
Mvh.
Baron Erik Ribsskog