PS.
Hun Solveig Rasmussen, som bor på Holmen, (like ved Holmenkollen), i Oslo.
Hun kjente også Christell sin far, Oddbjørn Humblen, fra Ålesund.
Husker jeg fra en gang, når jeg var med faren min inn til Oslo.
Så fikk vi ikke gå inn hos hun Solveig.
Andre enn Haldis.
Siden han Oddbjørn Humblen, var der.
Jeg og søstra mi vel og faren min, måtte sitte i bilen.
Hvis det ikke var Christell da.
Men det ville vel vært litt rart, hvis Christell hadde måttet sitte i bilen.
Jeg maste litt da, for jeg var litt utålmodig, som ungdom.
Og da gikk faren min inn der.
Og da grein Haldis, da hu kom ut i bilen seinere, for det fikk ikke faren min lov til da, skjønte jeg.
Å gå inn hos Solveig mens han Oddbjørn Humblen, faren til Christell og faren til Bjørn Humblen i Johanitterordenen, (tidligere ihvertfall), var der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg var i bryllupet til Hege og Jan Snoghøj, sommeren år 2000 vel.
Som søstra mi dro meg med på.
Oppe i Geilo.
Så satt søstra mi og hennes sønn Daniel, på med meg da, i min, (ganske gamle), Ford Sierra, opp til Geilo, på fredagen.
Så på søndagen, så maste søstra mi igjen.
Denne gangen om at Solveig måtte få sitte på til Oslo.
Jeg syntes ikke jeg kunne si nei til det.
Så jeg har også hatt Solveig Rasmussen, telegrafisten på Scandinavian Star, som passasjer i bilen min, fra Geilo til Oslo, sommeren år 2000, var det vel, faktisk.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Min fars stedatter Christell, hun var forresten sånn, at hu pleide å være på ferie hos Solveig, om sommerne, som ung pike.
Men, så plutselig ville hun ikke det lengre, når hun begynte å nærme seg tenårene.
For Solveig hadde visst tannpasta på badet, som hadde gått ut på dato, husker jeg at Christell klagde.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 4.
Min far, Arne Mogan Olsen, han prata jeg med, på telefon, her fra Liverpool, i forbindelse med noe arv, etter hans onkel, Holmsbu-maleren Gunnar Bergstø, og hans bror Otto Bergstø, som døde da, på slutten av 2005 vel.
Og faren min ville ikke ha den arven, av en eller annen grunn.
Men ga den videre til meg og min søster, av en eller annen grunn.
Og da sa faren min, at Bill Gates, han pleide å besøke naboen til Solveig.
Uten om jeg vet om det var tull da.
Faren min drikker jo for mye, som Christian Grønli sa, på bloggen, for noen uker siden.
(Selv om jeg ikke har mer med hverken Christian Grønli eller faren min å gjøre lengre nå.
Bare for å få med om det og).
Jeg fortalte jo faren min at jeg jobba for Microsoft.
For jeg trodde ikke at han hadde hørt om Bertelsmann.
Men men.
(Jeg jobba jo på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation).
Så faren min trodde kanskje at den jobben var finere enn den egentlig var.
Jeg turte jo ikke å si det, at jeg bare tjente sånn seks pund i timen, (ca. 60 norske kroner i timen).
Og det med at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, det drøyde jeg litt med å nevne.
For sånt er ikke alltid så lett å forklare om.
(Jeg vet jo ikke hvem den ‘mafian’ er engang).
Så det faren min sa om Bill Gates, det veit jeg ikke om stemmer.
Jeg skulle vel egentlig ikke si det videre.
Men jeg tar det med likevel, siden jeg skriver om alt mulig som har skjedd så.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og den gangen, som jeg og Solveig Rasmussen, og søstra mi Pia, og hennes sønn Daniel.
Da vi kjørte ned fra bryllupet til Hege og Jan Snoghøj, på Geilo.
Så, plutselig, like før Drammen, så begynte søstra mi å ‘gure’, eller ‘loke’, eller hva man skal kalle det.
Hu ville at jeg skulle stoppe på en bensinstasjon.
Som var skilta fra veien, mellom Hønefoss vel, og Drammen.
Ganske like før Drammen, var det vel.
Så kjørte jeg av veien da, og stoppa på bensinstasjonen.
Så skulle ikke søstra mi ha noe.
Hu sa at jeg skulle kjøpe det jeg ville ha.
Men jeg hadde jo ikke lyst på noe spesielt.
Så jeg gikk forfjamset inn på bensinstasjonen.
Men den var helt tom, og dama i kassa så litt stygt på meg vel.
Men jeg hadde jo egentlig ikke lyst på noe der.
Så jeg bare snudde og gikk tilbake til bilen.
Og kjørte ut mot den riksveien igjen da, var det vel det heter.
Så så jeg plutselig en grønn BMW, da jeg kjørte ut fra den bensinstasjonen, og mot riksveien igjen da.
(Eller om det var da jeg gikk fra bensinstasjonen, og bort til bilen igjen).
Men den så ikke søstra mi.
Hva er rart med en grønn BMW, lurer kanskje folk.
Jo, Christells svenske samboer, (nå ektemann), hva heter han da.
Søren da.
Mathias, tror jeg det var.
Han driver noe hageselskap i Stockholm, hvis han ikke har flytta det til Norge nå da.
Det har han vel kanskje antagelig.
Søstra mi sa at han hadde en ulykke, og fikk en sånn gressklipper-traktor, over seg, eller noe.
Og på veien opp til Geilo, så fortalte søstra mi at Nina Monsen hadde dødd.
(At hu hadde tatt selvmord).
Venninne av Christell, og bekjent av meg og, fra Bergeråsen, fra begynnelsen av 80-tallet da.
Men men.
Så sånn som jeg så det, så var det han Mathias sin BMW.
Som vel kjørte før oss, tror jeg.
Eller om han tok oss igjen.
Det var spesielt.
Det var to spesielle ting, på en gang.
Søstra mi ville at jeg skulle stoppe på bensinstasjonen, men hu skulle ikke ha noe der.
Det var jo veldig spesielt.
Og en bil som jeg syntes ligna på BMW-en til Christell og Mathias, dukka opp, for å så vel å snu, og kjøre vekk fra bensinstasjonen.
Men søstra mi så ikke den bilen.
Så tre rare ting, det var spesielt.
Det går jo ikke ann det, ifølge reklamen.
Så da var vel det ganske rart.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så jeg får se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.