PS.
Her er når jeg jobba der:
Matland/OBS Triaden:
Her jobba jeg heltid, (for det meste i kassa), fra ca. oktober 1990 til sommeren 1991.
Så jobba jeg tre dager i uka, ved siden av andre året på NHI, skoleåret 1991/92.
Rimi Karlsrud:
Her jobba jeg som ringehjelp, (ved siden av deltidsjobber på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia), rett etter at jeg var ferdig med militæret, høsten 1993, da Magne Winnem, som jeg kjente fra videregående i Drammen, var butikksjef der.
Rimi Munkelia:
Her jobba jeg annenhver lørdag, det siste halvåret jeg var i militæret, og også utover høsten 1993 og vinteren 1994, til jeg fikk mange vakter på Rimi Nylænde.
Her jobba jeg dagen etter at jeg hadde gått tremila, og den dagen åpningssermonien for Lillehammer-OL var.
Her jobba også han nynazisten Terje Sjølie, (selv om han vel oppførte seg bra på jobben såvidt jeg merka, selv om assistenten Leif Jørgensen, fortalte meg at han var på ‘blåbussen’, en buss som fulgte VIF og som var nynazister vel).
Hun Ihne fra Robinsons-ekspedisjonen, jobba også her som assistent.
(Og butikksjef var Magne Winnem, fra videregående i Drammen).
Hu var sjefen min, den dagen etter dimmefesten i militæret, hvor jeg kom litt for seint, og var surrete i hue, siden jeg drakk for mye på dimmefesten.
Men men.
Rimi Nylænde:
Her jobba jeg fra høsten 1993 vel, til våren 1996.
Jeg begynte som deltid i kassa og på gulvet.
Og fortsatte som låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef, (som jeg vel begynte som, i 1995, med en årslønn på 140.000, eller noe.
Så det var ikke så veldig bra lønna, akkurat.
Men det var nedgangstider, på den tida her, så det var ikke så lett å få f.eks. datajobber).
Jeg begynte også som butikksjef her, høsten 1998 og jobbet som butikksjef her, til høsten år 2000.
CC Storkjøp:
Her jobba jeg deltid ved siden av siste året på videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89, (så jeg begynte å jobbe der da jeg nettopp var fylt 18 år, høsten 1988, og satt for det meste i kassa).
Rimi Langhus:
Her jobba jeg som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002.
Det var her jeg vant en butikkdrifts-konkurranse, som het ‘Rimi Gullårer’, (og fikk en penn og et personlig gratulasjonsbrev, fra Rimi-Hagen, hvor det stod at jeg var hardtarbeidende, og en god leder), for andre halvår 2001.
Jeg jobbet også her som låseansvarlig, fra våren 2003 til sommeren 2004, ved siden av heltidsstudier ved Ingeniørhøyskolen, og jobb som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
Rimi Kalbakken:
Her jobba jeg som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001.
Her var det en del problemer, som jeg har tatt opp på bloggen, under en tag/etikett, kalt ‘Rimi-fella’.
Rimi Bjørndal:
Her jobba jeg som assisterende butikksjef, fra våren 1996 til høsten 1998, (altså i bortimot to og et halvt år).
Her gjorde jeg mye fysisk arbeid, som å spre alle tørrvarene og legge opp alle kjølevarene.
Men jeg var også tippeansvarlig her, og fikk frikort til tippeligakampene, siden jeg var tippeansvarlig.
Så det hendte at jeg gikk bort til gamle Bislett stadion, på søndagene, og så Vålerenga spille, siden jeg fikk gratisbilletter, (det kortet gjaldt for to gratisbilletter til søndre sving, tror jeg det var).
Jeg var blant annet på Bislett, og så den første kampen Drillo hadde som trener for Vålerenga, på slutten av 90-tallet, da Klanen kastet gummistøvler ut på banen, for å hedre eller eventuelt mobbe Drillo.
Så sånn var det.
Jeg jobba også her som låseansvarlig, ved siden av heltidsstudier ved Ingeniørhøyskolen, fra sommeren 2002 til rundt juletider 2003, da jeg overhørte der, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.
Jeg fikk også trynet ødelagt, rundt den samme tiden, (lang historie), og jeg mistenkte at det ‘mafian’-greiene, kunne være noe med noen utlendinger som jobba på Rimi Bjørndal, eller noe, så jeg slutta i den låseansvarlig-jobben, da jeg overhørte at jeg var forfulgt, og bestemte meg for å flytte til utlandet.
Men jeg hadde ikke noe formue, så jeg måtte vente til høsten 2004, da jeg dro for å studere ved University of Sunderland, for det kunne jeg gjøre, et år, som del av utdannelsen min ved Ingeniørhøgskolen, (HiO IU).
Men da tok jeg mange eksamener, vårsemesteret 2004, ved HiO IU, for å være berettiget, til studielån, også det neste skoleåret.
(For hvis man er mer enn et år forsinket med studiene, så mister man rett til å få studielån).
Så jeg tok fire eller fem eksamener, våren 2004, (selv om jeg hadde fått ødelagt trynet), og stod på alle.
Så jeg kom meg til Sunderland, (selv om HiO Og Lånekassa forsinka studielånet mitt med fire måneder, så det fikk jeg ikke før i januar 2005).
(Men University of Sunderland var greie, og lot meg bo der, selv om jeg ikke hadde råd til å betale leia, siden studielånet var forsinket).
Jeg gikk til flere leger, (bl.a. en kjent hudlege, som heter Ole Fyrand, for å få hjelp med trynet, som så helt rart ut, (pga. at de tulla med meg, på en hudpleiesalong, på St. Hanshaugen.
Jeg hadde bare noen linjer mellom øynene og på haka, som jeg trengte noe sånt som Frownies, for å dempe, (som nesten ikke koster noen ting, noen sånne teip-biter, nesten, som jeg kjøpte da jeg flytta til Sunderland, og det funka bra.
Jeg hadde jo tenkt å få meg karriære, i næringslivet, en toppjobb, (som f.eks. broren min Axel ville at jeg skulle få), så da tenkte jeg at det var greit å fjerne sånne skjemmende ting, (som rynker mellom øya, som var liksom midt i trynet da), og det var heller ikke bra for selvtilliten, at jeg overhørte at medarbeidere på Rimi, prata om at jeg hadde rynker, osv.
Og det er jo mange hundre folk innom en Rimi-butikk hver dag, så jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre noe med noen sånne linjer jeg hadde fått mellom øynene og på haka da, i Syden bl.a.
Men det var lettere sagt enn gjort, virka det som.
(Men det skjønte ingen i Norge, (at jeg trengte noe lignende av sånne Frownies, og de på den hudpleiesalongen, de tok bare istedet og må ha smørt noe dritt i trynet mitt, som ødela huden, og gjorde huden veldig stram, så det så helt rart ut. Noe som først gikk bort, på begynnelsen av 2006, vil jeg si).
Men ingen av de tre-fire hudlegene jeg gikk til, (blant annet han Ole Fyrand), skjønte noe av hva som var galt, (de trodde ikke noe var galt, sa de ihvertfall), så jeg fikk ikke noe hjelp.
Jeg fikk ikke noe sykmelding, så jeg måtte jobbe som vanlig, på Rimi Langhus, en dag i uka ved siden av studiene.
Og i sommerferien, så ville hu Anne Katrine Skodvin, at jeg skulle jobbe der heltid, som ansvarlig for butikken, (selv om assistenten, hva het han, Espen Sigmund Nordnes vel, hadde en høyere rang, enn meg. Jeg var bare låseansvarlig og han var assisterende butikksjef. Og han trengte også hjelp av en som het Dennis, for å jobben som var på en vanlig ledervakt. Så det var tilstander. Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog