PS.
Jeg vil også gjerne minne om, at jeg ikke har noe med Spillegal å gjøre, i det hele tatt.
Men de er veldig opptatt av bloggen min, og jeg har prøvd å forsvare meg mot løgner som de har kommet med om meg.
Jeg har aldri vært noe spillegal person.
Jeg solgte min Commodore 128, i 1987, var det vel.
Og har etter det nesten ikke spilt dataspill, eller andre spill, (med veldig få unntak).
For jeg har hatt nok med jobb osv., og har ikke hatt tid og overskudd til å spille, og jeg synes ikke å spille dataspill er så artig egentlig.
Jeg lever i den virkelige verden, for å si det sånn.
Så hvis noen prøver å stemple meg som en spillegal person eller spillenerd, så juger de.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Er det søstra mi, som juger, siden jeg spilte SimCity, et par dager, sommeren 1993?
Men det var et engangstilfelle.
Som varte bare noen få dager, i sommerferien.
Etter det har jeg ikke spilt.
Jeg synes det lukter ‘fisleri’ fra søstra mi her, Pia Charlotte Ribsskog, og noe nettverk(?)
Hva med Christian Grønli fra Bergeråsen, Oslo og Spania.
Han skulle ha meg til å spille et kjedelig fotballspill engang, som vi chattet på MSN, eller noe.
Og han skulle også ha meg til å ta bilder av Munchmuseet, på Tøyen.
Det lukter Munch-ranet og fusk fra politiet her, må jeg si.
At de kriminelle og politiet har en avtale, om at jeg skal bli tullet med resten av livet?
Hvor er min rettssikkerhet?
Hva slags land er dette?
Sovjetstat er en ‘underdrivelse’.
Jævla fascister og det som værre er.
Jeg minner om at en kar i USA har fortalt meg, på nettet, at man har en moralsk rett til å drepe alle som tuller med ens rettigheter.
Så her får Norge skjerpe seg, og slutte å leke Sovjet.
Jævla møkkaland og møkkafolk!
Vi lever ikke i middelalderen nå.
Slutt med den jævla tortureringa deres!
PS 3.
Og hvis dette er Christian Grønli sitt verk.
Så skal jeg fortelle dere, når han flytta fra Bergeråsen.
Mora til Christian og Petter Grønli, døde i februar 1981:
Da var jeg 10 år, Christian var 9-10 år, og broren hans Petter, var 11-12 år.
Så Christian har ikke kjent meg, etter at jeg var 10 år.
Og da var jeg også ikke helt på topp, for faren min tulla med meg, og lot meg bo alene.
Og mora mi var hysterisk og omtrent sinnsyk vel.
Så Christian Grønli var en som kjente meg, da jeg var ti år.
Og som jeg har møtt kanskje to ganger seinere.
Jeg innrømmer at jeg fikk et TV-spill av faren min, da jeg var 9-10 år.
Men det var i 1980, altså for 30 år siden.
Jeg kjente Petter og Christian Grønli, for 30 år siden.
Men da mora deres, Tove Grønli, døde, så dro de til Mexico, for faren deres bodde der, Carl-Otto Grønli, het vel han.
Her er det nok noe som foregår rundt.
En gutt som het Furuheim, til etternavn, fra Bergeråsen, døde i hagen til Petter og Christian Grønli, i en snøhule.
(Mens de visstnok var inne og spiste middag).
Og jeg husker at de også prøvde å få meg inn i en snøhule, en gang, som vi leika, hos farmora mi på Sand.
Og to-tre år etter at han gutten døde i den snøhula, så døde også mora deres, inne i huset, som den hagen hørte til, hvor han gutten døde.
Så sånn er det.
Og jeg kjente ikke Petter og Christian, før jeg flytta til Bergeråsen, men jeg ble kjent med dem, siden faren min kjente mora deres.
Så jeg kjente de bare i et drøyt år.
Så hvis de har fått med politiet, på å tulle med meg, pga. noe som skjedde det året jeg kjente de, da jeg var ti år.
Så er dette noe sinnsyke greier som hører hjemme i et middelalderland.
Norge burde bare ta harakiri, hvis de har gjort noe sånt, mener jeg.
Fy faen.