Bernhof Ribsskog – utdypning (NBL-artikkel)
Forfatter: Rolf Grankvist
Bernhof Ribsskog, født 25. januar 1883, fødested Flatanger, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1963, dødssted Oslo. Pedagog og skolemann. Foreldre: Gårdbruker Johannes Olsen Ribsskog (1838–1910) og Marta Marie Klemetsdatter Høstland (1847–1901). Gift 1911 i Trondheim med Margit Høie (f. 19.9.1880), datter av kjøpmann Hans Kristian Høie (1850–1940) og Helene Hansen (1858–1902).
Gjennom sin klasseromsforskning og aktive komitévirksomhet ble Bernhof Ribsskog en av de store nasjonale skolestrategene på 1900-tallet. Han var hovedredaktør for Normalplanen av 1939. Hans pedagogiske grunnsyn var knyttet til arbeidsskolen, hvor aktivitets- og interesseprinsippet stod sentralt. Han gikk også inn for tilpasset opplæring knyttet til elevenes evner og interesser, men understreket sterkt at minstekravene i Normalplanen var helt nødvendige for å hindre utglidning og en faglig nivåsenking i skolen.
Ribsskog vokste opp i en stor søskenflokk på gården Lille Ribsskog i Ytre Namdalen. Av de sju brødrene ble fem lærere, men det var særlig kontakten med de to eldre brødrene Ole Konrad Ribsskog (1865–1940) – senere skoleinspektør og ordfører i Trondheim – og Adolf Ribsskog (1875–1945) – initiativtakeren til Steinkjer off. landsgymnas, som kom til å få stor betydning for Bernhof Ribsskogs forhold til pedagogisk praksis. Etter folkeskole i hjembygda og et privat forberedelseskurs gjennomgikk han Levanger lærerskole og tok eksamen der 1903. Deretter arbeidet han som lærer, først som vikar i Steinkjer og Flatanger, deretter med fast ansettelse i Trondenes 1905–07 og i Trondheim 1907–19. Under trondheimsoppholdet hadde han kortere permisjoner for å ta examen artium som privatist 1912 og cand.real.-eksamen ved universitetet i Kristiania 1917. Han ble dr.philos. ved Universitetet i Oslo 1931 på avhandlingen Eksperimentelle bidrag til læringens psykologi.
1919 ble Ribsskog utnevnt til skoleinspektør i Skien, og 1929 gikk han inn i samme stilling i Oslo; han satt i denne stillingen (fra 1949 med tittel av førsteinspektør) til 1953. Mens han var i Skien, gav han 1921 ut en undersøkelse om Film som undervisningsmiddel. 1922 oppholdt han seg med støtte fra Nansenfondet ved universitetet i Leipzig, der han studerte pedagogisk psykologi, som han mente ville gi et sikrere teoretisk grunnlag for praktisk skolearbeid. 1926 gav han ut Bidrag til evneprøver for snekkerfaget. 1937–41 publiserte han en rekke undersøkelser om bl.a. standpunktprøver i regning, karaktersetting generelt og evneprøver i skoleklasser.
Da undervisningsplanen i Oslo skulle revideres i 1930-årene, la Ribsskog opp prosessen som et utviklingsarbeid på vitenskapelig grunnlag. 1936 utkom arbeidet Undervisningsplanene i folkeskolen, et pedagogisk-psykologisk samarbeidsprosjekt mellom Ribsskog og professor Anathon Aall. I 1930-årene var Ribsskog og Nils Wiborg redaktører for mangebindsverket Arbeidsmåten i folkeskolen. Alle bøkene i serien bar undertittelen “Håndbok for lærere”, noe som verket også opplagt ble. Ribsskog skrev selv bindet om arbeidsmåten i regning.
Etter initiativ fra skoleinspektøren oppnevnte Oslo kommune 1935 Komiteen for pedagogisk forskning. Dette var primært en komité for praktisk forskning med et siktemål om å gi direkte hjelp til lærerne i klasserommet. En slik praktisk forskningsprofil ønsket også lærernes fagforeninger og Ribsskog at det nye professoratet i pedagogikk ved universitetet i Oslo skulle få, da innholdet i stillingen ble tatt opp til drøfting i 1920-årene. Universitetets første professorat i pedagogikk hadde hatt en slik praktisk profil: Som rektor ved Pedagogisk seminar fikk Otto Anderssen 1918 et personlig professorat som skulle være en del av rektorstillingen. Da Anderssen gikk av 1921, ble imidlertid professoratet etter en første utlysning løst fra rektorstillingen. Det skulle nå etter mye strid gå hele 14 år før et professorat i pedagogikk ble utlyst ved Universitetet i Oslo. Da hadde Norges lærerhøgskole i Trondheim siden 1922 hatt et professorat i pedagogikk, hvor det ved tilsetting ble lagt avgjørende vekt på søkernes skolepraksis.
Professoratet i pedagogikk i Oslo ble utlyst først 1936, og 1938 ble det besatt med Helga Eng. Ribsskog søkte også det nye professoratet i Oslo, men nådde ikke opp, kanskje fordi han i sin pedagogiske forskning hadde synliggjort stor interesse for en praktisk realisering av forskningsresultatene i skole og klasserom. En slik vinkling kunne vanskelig styre den frie forskningen i pedagogisk psykologi som skulle knyttes til et nytt pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, et institutt som universitetet i lang tid hadde vist liten interesse for å opprette.
I 1930-årene var Ribsskog meget aktiv som medlem i en rekke nasjonale komiteer: Læreroganisasjonenes skolenemnd (1931–33), Lærerskolenemnda 1935 og Plankomiteen for den nye skoleordning (1936–38). Han var formann i Normalplankomiteen for folkeskolen 1936–39 og i Lærerutdanningsrådet 1936–57 (med unntak av krigsårene). Arbeidet med å finpusse og sluttføre den endelige normalplanen ble gjort hjemme på slektsgården i Flatanger. Normalplanen var et nybrottsverk som primært ble forsøkt realisert etter 1945. At det gikk 35 år før neste offisielle læreplan for grunnskolen kom, forteller mye om Normalplanens bærekraft. Og Mønsterplanene fra 1974 og 1987 fører videre ideene om elevaktivitet, gruppearbeid, individualisering og differensiering. Det viser hvor fremsynt dette arbeidet var.
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernhof_Ribsskog/utdypning
PS.
Så Bernhof Ribsskog, som var venn med Gerhardsen osv., (sa Rune Gerhardsen, på e-post), det var faktisk min mors grandonkel.
Kan det virke som.
Jeg trodde at han var min morfars grandonkel, men Bernhof Ribsskog, var altså min mors grandonkel da.
Da har jeg vel skjønt det riktig.
Det samme med ordfører i Trondheim, og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Ole Konrad Ribsskog, han var også min morfar Johannes sin onkel da.
Og det samme med ordfører i Steinkjer, som nevnt i den forrige e-posten, Adolf(!) Ribsskog.
Så det var nok derfor at min morfar, Johannes Ribsskog, kunne få en ukvalifisert fransk kavaler-venn av tante Ellen, til å få en jobb han ikke var kvalifisert for, ved UIO, (som min far nevnte på telefon ifjor), siden min morfar hadde så mektige onkler, (og også var i Dørumsgaard-familien, på morssiden, og gift med min mormor, som var barnebarnet av den danske øverstkommanderende mellomkrigsgeneralen Anders Gjedde Nyholm).
Så sånn var nok det.
Så det er kanskje Ribsskog-familien som tuller med meg da, pga. at min oldefar gikk for å være den dårlige tvillingen da?
Hvem vet.
Vi får se.
Med det blir vel et bra slektstre etterhvert av den her slektsforskinga ihvertfall, tror jeg.
Det får jeg ihvertfall håpe.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så jeg tror det var hun Marta Marie Klemetsdatter Høstland, hun som var moren til min oldefar Johan Ribsskog.
Og som også var moren til Bernhof Ribsskog, Ole Konrad Ribsskog og han Adolf Ribsskog, med flere.
Det var visst henne, ifølge det min mormor Ingeborg Ribsskog sa, på telefon, ifjor vel, eller i forfjor.
Så skulle visst hun Klemetsdatter Høstland være så veldig inne i indremisjonen.
Så min oldefar fikk visst såvidt lov å dra på lærerhøgskolen, hvis jeg husker det riktig.
Det er ihvertfall sånn som jeg husker det, fra det bestemor Ingeborg sa, på telefonen, for et drøyt år siden.
(Og jeg har vel skrevet bloggposter om det også, som det burde være mulig å finne tilbake seinere eventuelt.
Vi får se).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Hva med min oldefar Johan Ribsskog, som var iherdig og pliktoppfyllende, (tror jeg), lærer, på Asak skole, i Skedsmo, hele livet.
Hvorfor får ikke han lov å være med her?
A. M. Kvam: “Tre brødre Ribsskog – Ole Konrad, Bernhof, Adolf”, i Årbok for Namdalen 1997