PS.
Jeg kan si hvordan jeg tolker den episoden ovenfor.
Og det var at faren til de her, Ågot og Ola og Margit og Anne, eller hva dem het alle søsknene til Ågot.
Han var nok tater, og kjent som ‘Nils i Dalen’, oppe i Rollag i Numedal.
Og mora var adoptert, men hu fikk gården.
Og Ågot snakka noen ganger om ‘svarteboka’.
Og hu la kabal.
Men hu stemte Kristelig Folkeparti.
Så slekta til Ågot var nok kabalister.
Men Ågot var unntaket da kanskje, som var kristen.
Men så ble Ågot satt under press da, fra søsknene sine, f.eks., om å bli som kabalist-mob da.
De ville sikkert ha Christell, i en felle, hu stedattera til faren min.
Noe sånt.
(For de har krig mot de norske tror jeg.
At de mørkhårede har krig mot de lyshårede.
Noe sånt).
Så skjønte jeg at han gamle gubben, ville spørre meg om jenter, jeg som var kanskje 12 år, eller noe.
Og jeg syntes ikke at en gammel kar på 60-65 år, hadde noe med hvilke jenter jeg kjente.
Det var så påtatt, og unaturlig, og han var litt sånn stiv i formen og jeg visste ikke hvem han var engang, han broren til Ågot da, som jeg regner med nå, at han var.
For jeg satt jo ikke med dem og drakk kaffe, jeg bare hang rundt der og spilte fotball osv., etter å ha spist middag etter skolen.
Så sånn var det.
Så jeg bare sier ‘jintutten’, tilbake til han Ola, eller hvem han var.
Og lata som at jeg ikke skjønte ordet da.
Eller jeg syntes ordet var morsomt.
Jeg ville ikke prate om jenter med han gamle karen, men jeg reagerte på det ordet da, ‘jintutten’, som nok er fra Rollag i Numedal da, hvis jeg skulle gjette.
Noe sånt.
Så da lo Ågot vel, til søsterene sine.
For Ågot, hu ville nok helst være vanlig da.
Hu hadde nesten bare meg, tror jeg, siden jeg gikk bort på Sand, hver dag etter skolen.
Så Ågot ville nok ikke bli uvenn med meg.
Så derfor hjalp hun meg, og sa hva ‘jintutten’ betydde da.
Så da gikk jeg bare og spilte fotball, eller noe.
For da sa ikke han Ola, eller hvem det var, noe mer.
Men Ågot var også sånn at hun var nysgjerrig, på hva Christell og Geir Arne gjorde osv.
Og Ågot var noen ganger borte hos hu Liv, på Berger, tror jeg.
Jeg tror det var hu som dreiv kiosken, for hytte-turistene, om sommeren, der hvor Jensen Møbler er nå.
Så sånn er det.
Så Ågot var i noe sladre-nettverk.
Selv om hu kutta ut fler og fler venner og venninner.
Og til slutt så hadde hu vel ikke noen fler venninner og venner å drikke kaffe med, tror jeg.
Kanskje søsknene hennes ble sure, fordi hu ikke ville hjelpe dem å få hu Christell, eller andre ‘jintutter’, i noe felle, sånn at de ble horer for de mørkhårede?
Hva vet jeg.
Men det er nok en slags sånn krig, som foregår enda, mellom ‘tater’ og nordmenn, vil jeg si.
Sånn som det var i gamle dager, at taterne gikk på dørene og tagg, og skreiv koder osv., på grinda til bøndene.
Så var dette kanskje del av en krig, mot Norden/Vesten, fra Østen.
De hadde et tegn for at her er det ei lystig bondedatter osv.
Og her er bondekona snill og gir flesk og sukker og er glad i en tur i høyet.
Så fikk de innpass på gårder etterhvert, sånn som han Nils i Dalen da, som fikk Mogan gård, i Rollag, og de byttet bort familienavnet, til stedsnavnet, Mogan.
Mens de som heter Olsen osv., de er norske da, for de har -sen i navnet sitt, fra gamle dager, når folk het Jensen, hvis faren het Jens, f.eks.
Så sånn er nok det.
Så her er det nok en krig, mellom folk som har -sen navn, (lyshårede oftest), og folk som har stedsnavn til etternavn (mørkhårede oftest), vil jeg si.
Noe sånt, selv om vel også kommunister bruker stedsnavn som etternavn, så også de kan ha lyst hår da.
Men de som er norske/norrøne, de heter ofte noe med -sen da, som på Island, hvor de heter noe med -son eller -dottir.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er episode 5 av Tullebukkene, (det kan nok hjelpe å lese de forrige episodene, som har vært på bloggen, bl.a. de siste dagene, for å skjønne denne):
5.
PS 3.
Det er visst 4. desember, fremdeles, så jeg nå.
Men jeg ble så stressa av å lage julekalender ifjor.
For det ble slitsomt etterhvert, å prøve å komme på bra poeng.
Så jeg ble litt sliten av det her julekalender-greiene, ifjor husker jeg.
Og måtte slutte med julekalender sånn midt i desember vel.
Så iår så prøver jeg å ligge litt i forkant.
Men det skal vel litt til, at jeg skal klare å finne på en tegneserie hver dag, i 24 dager.
Det er jeg litt i tvil om nå, om jeg kommer til å klare.
Vi får se.
Men jeg ligger litt forkant ihvertfall.
Det er ikke dårlig bare det.
Vi får se hva som skjer.