En gang jeg var i Nevlunghavn, før jeg flytta til faren min, i 1979, (da jeg var ni år), så overhørte jeg bruddstykker av en samtale, mellom mora mi, og ei dame, i 40-åra kanskje, som var gjest hos besteforeldra mine.
Dame som var gjest: I Vesterålen i Nord-Norge, men er det så mange mørkhårede i Nord-Norge da?
Mora mi: Ja, det var visst noen spanjoler eller noe, som grunnstøtte med et seilskip der, for mange år siden.
Og nå gikk det plutselig opp et lys her.
Det som ble sagt før, var nok at mora mi sa det, at de hadde jobba for den mørkhårede mafiaen, oppe i Nord-Norge, før de hadde begynt med det samme, på Østlandet, seinere.
Sånn tror jeg det kan ha vært.
Og det passer også med at søstra mi en gang sa, etter at jeg fikk hjernerystelse, etter å falt på isen, utenfor Skreppestad-blokkene i Larvik, som 5-6 åring.
Så sa søstra mi, mens mora mi kjørte til Samvirkelaget, for å kjøpe sjokolade, til seg selv om søstra mi, (men ikke til meg).
‘Hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’, hørte jeg søstra mi sa i bakgrunnen, mens jeg var bevisstløs.
Og da jeg hørte at mora mi skulle kjøpe sjokolade, men ikke til meg.
Da ble jeg så sinna at jeg våkna opp igjen.
Så når hu kom ut fra butikken igjen, på Østre Halsen, så kjefta jeg på henne, for hu hadde ikke kjøpt sjokolade til meg.
Så spurte jeg hvorfor hu ikke kjørte meg til lege.
Men da sa hu at venninna hennes var sykepleier, (og hu så meg falle), og at hu skulle kjøre meg til sykehuset, men hu skulle bare kjøpe sjokolade i butikken først.
Så kjørte hu bare til Mellomhagen istedet.
Og jeg gikk bare til rommet mitt og la meg, for jeg hadde vondt i hue, og var ikke helt på topp, etter å ha fått hjernerystelse.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog