PS.
En gang på midten/slutten av 70-tallet, mens jeg fortsatt bodde hos min mor i Larvik.
Så var jeg på sommerferie-besøk hos min far og de, på Sand/Berger.
Og min farmor Ågot, var veldig flink, når det gjaldt jula, (og lagde all mulig slags mat osv., i forbindelse med den høytiden).
Men bursdager var hu ikke så flink på, (tørr jeg nesten å si).
Og så er det sånn, at jeg har bursdag 25. juli.
Og da måtte jeg mer eller mindre mase, (sånn som jeg husker det), for at min farmor skulle arrangere bursdag-fest.
Og da var det sånn, at Per Arne og Liss Heidi dukka opp, i bursdagen min.
Sammen med sin bestemor Signora, vel.
Og disse kjente jeg ikke, (siden at jeg bodde i Larvik).
Og det var sånn, at disse liksom elga på meg, hele veien, fra Bergeråsen, (hvor min far bodde), og bort til Roksvold på Sand/Høyen, (hvor min farmor bodde), i forkant av denne bursdagen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Høsten 1979.
Så flytta jeg jo, fra min mor, (i Larvik), til min far, på Berger.
Og en av de første dagene, etter det.
Så dro min far på besøk, til hun i dødsannonsen.
(Eller, det var vel ektemannen, som min far kjente best.
Hvis jeg skulle tippe.
Disse bodde over veien, for butikken til Odmund Larsen.
For å si det sånn).
Og dagen etter, (var det vel), så fortalte min far, (på kjøkkenet til min farmor Ågot).
At Liss Heidi, (som vel da var i sju års-alderen), hadde lår, som en tretten-åring.
(Noe sånt).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Når det gjelder Rigmor Eastwood.
(Og hennes enkemann Bertil Eastwood).
Så var det også familievenner.
(Må man vel si).
Den første dagen, som jeg gikk på NHI, (i Oslo).
(Høsten 1989).
Så satt jeg på, med Bertil, i en gammel Amazon, inn til Drammen, (fra Sand), husker jeg.
For jeg hadde nevnt for min far, at jeg måtte være tidlig i Oslo, (for jeg måtte finne ut hvilken buss jeg skulle ta opp til NHI Frysja, osv.).
Og da mente min far, at jeg kunne sitte på med Bertil, (som antagelig jobba i Drammen), inn til Drammen jernbanestasjon.
Det var vel egentlig sånn, at jeg kunne ha tatt bussen.
Men jeg var nok vant til, å mase, på min far.
Etter at han flytta, ned til Haldis Humblen, (våren 1980).
Så var jeg litt såra, (må jeg si), siden at jeg da ble tvunget til å bo aleine, (fra jeg var 9-10 år gammel).
Og både jeg og Haldis sin datter Christell, pleide vel, å mase ganske mye, på min far og Haldis.
(Noe vi nok ikke hadde gjort.
Hvis det ikke hadde vært en sånn rar familie-situasjon.
Siden at min far flytta fra meg, og ned til Haldis Humblen, som hadde tre unger/avkom fra før, fra sine ekteskap med dansken Søren Snoghøj og sunnmøringen Oddbjørn Humblen.
For å si det sånn).
Jeg burde kanskje ha flytta inn, til Oslo, dagen før.
Men jeg hadde ikke da fått nøklene, til Haldis sin leilighet, i Uelands gate.
(Hvor jeg skulle bo fram til 1. september.
Da jeg skulle leie en hybel, av ekteparet Jorås, på Abildsø).
Min far kjørte inn til Oslo, litt utpå dagen, den første studiedagen min.
Og så møtte jeg han, på en parkeringsplass, utafor Ila-komplekset.
(Etter å ha vært på NHI.
Og fått studentbevis, osv.
Var det vel).
Og så fikk jeg etterhvert nøklene, da.
(Noe sånt).
Og min far hadde vel også med stereoanlegget mitt, videospilleren min og TV-en min, (og muligens også noen klær).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er forresten mulig, at jeg bare ba min far om, å ta med TV-en og videoen min, (og ikke stereo-anlegget), til Uelands gate.
(Siden at jeg bare skulle bo der, i en drøy uke).
Og jeg visste fra tidligere, at de hadde MTV der.
(De hadde ihvertfall Sky Channel der, på midten av 80-tallet.
Husker jeg).
Og videoen hadde jeg kjøpt, kun noen måneder tidligere, (for den første lønninga mi, fra CC Storkjøp, høsten 1988).
Så den var ganske moderne.
Så jeg fikk inn MTV, på videoen.
Og så stilte jeg TV-en på video-kanalen, da.
Og det var sånn, (husker jeg), at plutselig så dukka Depeche Mode-sangen: ‘Personal Jesus’ opp, på MTV, (mens jeg bodde i Uelands gate).
Og da gikk jeg til telefon-kiosken på Kiellands Plass, (like ved).
Og så ringte jeg til min søster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, (de var vel hos Cecilie og dem i Svelvik), som muligens var Norges største Depeche Mode-fan.
Og sa Cecilie Hyde, at: ‘Depeche Mode har ikke noen sang som heter Personal Jesus’.
Og så la hu muligens på.
Så i Svelvik, så hadde de ikke MTV, på den tida, (høsten 1989), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.