(Nå går jeg tilbake til hvordan det var på 80-tallet, da jeg bodde alene på Bergeråsen):
Faren min, Arne Mogan Olsen, han var kanskje mer som broren min, enn som faren min.
Så søstra mi og stesøstra mi, de var nok mer som niesene mine, enn som søstrene mine.
Og Haldis, (dama til faren min), hu var som ei svigerinne, som jeg gikk dårlig sammen med.
Og sønnene hennes, Jan og Viggo Snoghøj, de passer ikke så godt inn i denne forklaringen, men de var mer som to bøllegutter, fra samme stedet som meg, (nedre byggefelt på Bergeråsen), og som også var 8-10 år eldre enn meg.
Så sånn var det.
Det nærmeste jeg hadde foreldre, må vel ha vært foreldra til faren min, Ågot og Øivind.
Så sånn var det.
Mora mi var så hysterisk og forstyrra, og barnslig, så det var mer som om det var jeg som var faren hennes, enn at det var som om hu var mora mi.
Det var ikke som om hu var mora mi, ihvertfall.
Hu var mer som en person som ikke likte meg, og som skulle kødde med meg hele tida.
Uten at jeg vet hvorfor.
Mora mi var gæern da, for å forklare det enkelt.
Så jeg var kanskje mer som en bestefar, for Axel, enn som en bror, siden jeg bodde på Berger, 8-10 mil unna, og bare var i Larvik enkelte helger, kanskje en helg i måneden, på det meste.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så familien min er så komplisert, med så mange dobbeltroller, for meg.
Jeg har både vært som broren til søstra mi, som bestefaren, (da hun bodde hos mora mi i Larvik, og jeg bodde på Berger), og som onkelen, (da jeg bodde alene på Berger, og hu bodde hos Haldis og faren min).
Og broren min Axel, har jeg vært som bestefar til, (da han bodde hos mora vår i Larvik, og jeg bodde på Berger), og som storebror for, (da begge to bodde hos mora vår i Larvik), og jeg var vel også nesten som en far for Axel, da han var nyfødt, siden jeg gikk å gjorde masse ærend, og kjøpte ting til han og mora mi, i masse butikker i Larvik da, mens faren til Axel, jobba i Oslo, på slutten av 70-tallet.
Og jeg var også som ‘leieboer’, husker jeg også at Axel sa, siden jeg leide et rom hos dem, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.
Så forholdet mitt, til de andre i familien, er så komplisert, siden jeg bodde aleine, fra jeg var ni år, og hadde en far som var mer som en bror, enn som en far.
Så det er kanskje bedre at jeg bor i et annet land, sånn som jeg gjør nå.
PS 2.
Og noe som gjør det ekstra komplisert, er dette.
(Jeg bruker rollene, som var da i 1989, når jeg fikk høre dette, i Kristiansand).
‘Niesene’ mine, Christell og Pia, de fortalte meg det at ‘broren’ min, Arne Mogan Olsen, hadde tukla med ‘niesa’ mi, Pia.
Så hvis jeg skal ha noe mer med ‘broren’ min, Arne Mogan Olsen, (egentlig faren min), å gjøre, så burde han og ‘niesa’ mi, Pia Ribsskog, (egentlig søstra mi), finne ut, i samarbeid, av hva som egentlig skjedde, den gangen da søstra mi var lita jente, og hu og Christell fortalte i 1989, at Pia hadde blitt misbrukt av Arne.
Så da er forholdet mitt til Pia og Arne veldig komplisert, før de får ordna opp i det.
Og Arne lot meg jo også bo alene, fra jeg var ni år, så det driver jeg jo å tar opp med politiet.
Så alt det surret i familien min er så komplisert, at det er som en gordisk knute omtrent, vil jeg si.
Så sånn er det.