Nå fulgte jeg rådet fra han Færøyingen, (sa han ihvertfall at han var, selv om jeg også har lurt litt på om han egentlig var dansk), og har skrevet en oppsummering over hva som har foregått, siden jeg overhørte, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’:
Jeg levde et vanlig liv i Oslo, hvor jeg jobbet som butikkleder, var i Heimevernet og studerte.
Så overhørte jeg på jobb, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte ‘mafian’, i 2003.
Så dro jeg til Sunderland, for å studere i 2004.
Da fikk jeg problemer med HiO og Lånekassa, at HiO ikke ville godkjenne fagene mine, enda de burde ha vært greie,
og Lånekassa var veldig treige meg å sende studielån.
Så jeg måtte oppgi studiene, for dette trakk ut og trakk ut i tid.
Så da jeg endelig fikk studielånet, så dro jeg til bl.a. London, Amsterdam, Frankfurt og Paris, for å prøve
å finne et sted jeg kunne få leilighet og jobb.
Dette var ikke så enkelt som det burde ha vært, for jeg hadde fått ødelagt ansiktet mitt, i Oslo, i 2003, på samme
tiden som jeg overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og jeg synes også det virka som at mye rart skjedde, at
det var noe aktivitet i forbindelse med dette at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ da rundt omkring, ihvertfall så
var jeg var for dette.
Blant annet satt det en kar som så ut som en albansk mafiaboss, i skreddersydd dress, en dag, i lobbyen i hotellet
jeg bodde på, i Paris, i april 2005, så da kontaktet jeg politiet i Paris, for det var noe med måten han resepsjonisten
og han mafia-karen, eller hva han var, veksla blikk osv.
Dette var hotellet som var like ved en kirke, hvor uteliggere og sånn fikk mat, ikke langt unna det området i Paris hvor
de store jernbanestasjonene Gard le Nord og Gar le Est lå, hvis jeg husker det riktig.
Jeg dro etterhvert tilbake til Norge, pga. at det var ikke så mye for meg i Paris, det var ikke så mange jobber for
nordmenn der f.eks.
Så jobbet jeg på gården til onkelen min, Martin Ribsskog, og hans dame, Grethe Ingebrigtsen, fra april til juli, i 2005,
i Larvik.
Men da ble jeg jaget derfra, av noe som minnet nesten som et jaktlag, synes jeg, med at de hadde jakthunder osv.
Da dro jeg til Liverpool, hvor jeg tok kontakt med Kripos i Norge og engelsk politi, uten at disse har gjort noe,
eller forklart meg hva som foregår.
Jeg fikk jobb på Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandianvian Product Activation, men der ble jeg også mobbet og man
kan vel også si nesten si forfulgt av team-leader fra Bergen, Vivian Steinsland og ei somalisk dame fra Danmark,
som heter Nina Jamma, med flere.
Her skjønte jeg tidlig at noe var ‘muffens’ i firmaet, så jeg har tatt vare på alle dokumenter vi fikk, da jeg jobbet
der.
Etterhvert så ble mobbingen i firmaet så intenst og omfattende, så jeg måtte starte en arbeidssak.
Jeg ble forfulgt hjem fra jobb, av en team-leader, som het Chris Baines, som jobbet på en annen avdeling hos Arvato.
Da kontaktet jeg politiet og tok også kontakt med Managing Director i firmaet, og hadde et møte med denne, som endte med
at jeg ble permitert med lønn, fordi Managing Director sa at han ikke kunne garantere min sikkerhet på jobb.
En av de jeg rapporterte for trakassering, til Managing Director, ble satt til å lede etterforskningen av hva som hadde skjedd.
Så da ga jeg opp firmaet, og tok med papirene til politiet i Liverpool, som nektet å etterforske trakasseringen og hva det nå
skal kalles, på jobben, enda det var opplagt for meg, at dette var klare lovbrudd.
Trakassering er forbudt ved lov i Storbritannia, og trakassering var det minste man kunne kalle det som ble begått mot meg
av ledere og andre på Arvato.
I løpet av prosessen med å prøve å få slutt på mobbingen fra ledere, mot meg, på Arvato, så fant jeg også ut at lederne på
Arvatos Microsoft-aktivering, ble lært opp til å bruke noe de kalte ‘reinforcement’, eller forsterkning, på norsk.
Dette tok jeg opp på BBCs debattforum, og der fikk jeg høre, av en brite, som vel hadde jobbet som leder i næringslivet,
at slik behandling av ansatte, som forekom, på Arvato, det var ‘bullying’, bølling, og ulovlig i Storbritannia.
Så jeg har mange dokumenter om hva som har foregått av lovbrudd fra Bertelsmann Arvato, mot oss som jobbet der.
Det er snakk om mange hundre dokumenter, og de finnes i denne linken, på Scribd:
Her er en link til BBCs debattforum, hvor han briten forklarer at en slik måte å drive et firma på, et forbudt ved lov,
i Storbritannia, (legg også merke til at noen bøller også dukker opp i den tråden og forsøker å latterliggjøre meg,
antagelig i forbindelse med at jeg blir forfulgt):
Etter at Arvato ikke ringte meg igjen, og jeg mistet jobben der, så har jeg jobbet som noe som heter ‘Company Researcher’,
for Packaging Europe, i Norwich.
Men nå mistenker jeg at det kan være noe ‘phoney’-e greier, og at jeg er i noe som på New World Order-språket kalles
‘slaughterhouse’, hvor jeg bare blir utnyttet.
Og jeg mistenker at den firmainformasjonen, som jeg skaffet tilveie, ved å søke på internett og ringe, til nordiske firma,
at denne kan brukes av ‘New World Order’ eller Illuminati, for å få bedre kontroll på Island og andre steder i Norden.
Så det at jeg ikke får rettighetene mine, fra norske myndigheter, det fører til at jeg blir brukt som noe slags spion,
mot norske og nordiske bedrifter, og dermed skader norske og nordiske interesser, sånn som jeg ser dette nå i ettertid,
etter at jeg har sluttet å jobbe for det firmaet.
Jeg har forsøkt i årevis, å få hjelp fra norske og britiske myndigheter, for å finne ut hva som foregår, men myndighetene
nekter å hjelpe meg, ved å forklare meg hva som foregår.
Så jeg blir utnyttet hemningsløst, av myndigheter og frimureri og Illuminati osv., som er i et slags hemmelig nettverk,
som trekker i tråder, virker det som.
Uten at noen gjør noe i forbindelse med dette, enda jeg har skrevet om dette på nett i årevis nå, må man vel si.
En som sa han var en amerikansk privat etterforsker, ved pseudonym-navn Nick Ewans, sa pr. e-post, tidligere iår, (2009),
at min morfar, Johannes Ribsskog, fornærmet eliten i Arbeiderparitiet, i etterkrigstiden i Norge.
Dvs. Stoltenberg- og Gerhardsen-familiene, iforbindelse med at morfaren min ikke fikk jobben som Sysselmann, på Svalbard,
som han søkte på.
Jeg har ingen i familien, som jeg kan stole på, alle er alkoholikere eller noen hasjrøykende slabbedasker nærmest, ihvertfall
så er de ikke den typen folk man kan stole på i en krise, eller som man vil gå i krigen med, for å si det sånn, så jeg har
ingen som kan hjelpe meg ut av denne situasjonen.
Så derfor prøver jeg å skrive om alt som har foregått, iforbindelse med det som jeg overhørte, i 2003, at jeg var forfulgt
av noe ‘mafian’, og jeg skriver også om ting som har skjedd tidligere i livet mitt, i et forsøk på å finne ut hva det er
som kan ha utløst denne forfølgelse, fra noe ‘mafian’.
For jeg har alltid prøvd ‘å holde min sti ren’, for å si det sånn, jeg har aldri vært kriminell og har alltid prøvd å
bruke hue og holde beina på jorda.
Det er klart at jeg er en person med mange interesser og mange sider, så jeg kan nok antagelig ha gjort et eller annet, som
noen kan tolke negativt, hvis de dømmer livet mitt, som fanden leser bibelen, for å si det sånn.
Men da burde man huske på at ingen har lov å dømme andre folk, annet enn i en rettferdig rettsak, heter det, i menneskerettighetene.
Men her har nok noen dømt meg, og ikke engang bedt meg forklare.
For da kunnne jeg nok antagelig ha forklart hva det nå var som de dømte meg for.
Men her dømmes det først og spørres etterpå, eller ikke det hele tatt.
Så det kan virke som at det er amerikanererne som tuller med meg, siden de vel er de mest ‘cowboy-aktige’ folkeslaget, når det
gjelder sånne ting, virker det som, for meg.
Men jeg har pratet med folk, som sier at media er kontrollert av ‘New World Order’, så å få noe ut i media, om det som har foregått,
har visst seg å være nytteløst foreløbig.
Jeg tenker sånn, at ingen har lov å tulle med mine rettigheter.
Jeg har fått opplyst, at hvis noen tuller med dine rettigheter, så har du en moralsk rett til å drepe de.
Og jeg er vant til å være i Heimevernet, og har studert mange år på universitetsnivå, og har jobbet som butikksjef i Oslo, i flere
år, så jeg er ikke vant til å bli behandlet som dritt, for å bruke det ordet, som jeg synes at jeg blir, av politi og myndigheter.
Så hvis jeg får kontroll, så kommer jeg nok å ta alle disse ‘tullebukkene’ til retten, for å få rettferdighet og oppreisning.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog