PS.
Da jeg flytta til faren min på Berger, fra moren min i Larvik.
Da ble jeg boende alene, fra jeg var ni år, for faren min flytta ned til Haldis.
Men, jeg fikk masse ting og sånn da.
Så jeg fikk TV-spill og VHS-video, allerede i 1980, må det vel ha vært.
Så jeg var kanskje den første på Bergeråsen, som fikk video og TV-spill.
(Det var sånn tennis-spill, eller hva det heter, med to sånne streker, og sånn vegg du skulle bryte igjennom og sånn da).
Så sånn var det.
Så jeg var veldig bortskjemt som barn, og hadde som sagt egen leilighet, med TV og video og TV-spill, fra jeg var sånn ni-ti år.
(Det kan ha vært noe med onkelen min, Runar, for jeg maste i jula, på Sand, om vi kunne få video, jula 1979, var det vel.
Noe sånt.
Og jula 1980, var det vel, da måtte jeg være hos mora mi, og Arne Thormod og søstra mi, som da hadde flytta fra Larvik til Drammen, eller Stenseth Terrasse, som det vel heter, ved Solbergelva.
For jeg så at onkelen min reagerte, da jeg maste om video.
Mest sånn fordi det var julaften, og jeg var ikke vant til å være på Sand i jula da, for jeg hadde jo pleid å bo hos mora mi i Larvik.
Og da reagerte onkel Runar og kona hans Inger, som er Jehovas Vitner, husker jeg, og faren min var heller ikke så fornøyd.
Alle dem ble stille, og sa ikke noe.
Så jeg hadde nok gjort noe galt da ja.
Julen 1979, var vel det her, hvis jeg husker riktig.
Så sånn var det.
Så om jeg har blitt straffet, av Jehovas Vitner, siden jeg maste om video jula 1979, og derfor måtte bo alene som niåring.
Var det noe slikt som skjedde.
Det kan man lure på.
Noe var det nok ihvertfall).
Og noen år seinere, da jeg var sånn 11-12 år vel, da kom de første datamaskinene.
Så da fikk jeg VIC-20 datamaskin.
Men vi hadde også stereoanlegg, som faren min lærte meg.
Og han lærte meg å kjøre båt.
Og jeg hadde hage, som vi spilte fotball i.
Så jeg dreiv en del med data og programmering.
Men vi fikk også videokamera, på 80-tallet, som stod oppe hos meg.
Og jeg kjøpte en andre TV, til å ha på rommet mitt, en 20 tommer TV, som jeg kjøpte i Drammen, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.
Så borra jeg hull i veggen, mellom stua og soverommet mitt, og kjøpte antenneledning da, eller koax, eller coax, ble det vel kalt.
Så hadde jeg en kamerat som het Kjetil, som jeg lærte litt elektronikk og sånn av.
Så da kjøpte jeg en sånn signal-splitter da, for antennesignalet, så kunne jeg se TV på soverommet og.
Så jeg var ganske tidlig ute med å få video og TV-spill og to TV-er, og to stereoanlegg hadde jeg og etterhvert, og videokamera, og så to VHS-videoer, og vannseng hadde jeg, og mye sånt.
Så jeg var ganske borskjemt som barn, må jeg nok si ja.
Så det var helt forskjellig, å bo hos moren min, som hos faren min.
For hos moren min, i Larvik, hvor jeg bodde på 70-tallet, der fikk jeg aldri sånne ting.
Jeg hadde vel noen LP-plater, og det var det omtrent.
Så flytta jeg til faren min, og fikk alt jeg pekte på omtrent, så jeg hadde mange fler ting enn klassekameratene mine osv.
Men da lærte jeg om elektronikk og sånt da, siden jeg hadde TV og video og stereoanlegg og sånn, allerede som guttunge.
Så jeg burde klare å få sånne TV-bokser til å virke i blinde omtrent, for jeg har jo bodd alene, siden 1980, eller ikke alene alle årene, for jeg har også bodd i bofelleskap.
Men jeg har hatt en selvstendig husholdning, siden 1980, altså i snart 30 år.
Så sånn som å sette opp en sånn TV-boks, det burde være sånt som jeg klarer i søvne.
Så sånn er det.
Så det er ikke sånn at jeg bare skjønner datagreier, siden jeg fikk en datamaskin som 11-12 åring.
For før det, så lærte jeg jo om TV og videogreier og alt sånt.
Og før det, så spilte jeg fotball og sykla og sånn.
Så det var ikke sånn at jeg var en nerd som bare dreiv med data.
Kanskje politiet sier at jeg er en nerd som bare har drevet med data, og derfor ikke har noen rettigheter.
Men hvis de sier det, så er altså ikke det sant.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog