Nå ringte jeg lånekassa, noe som ikke er bare enkelt, fra Liverpool.
Det er sånn, at hvis man ringer nummeret som man er ment å ringe fra utlandet.
+47 22726700.
Da blir det bare brutt, dette nummeret kan man ikke ringe fra fasttelefon i Storbritannia.
(BT fasttelefon har jeg, BT er det største telefirmaet, såvidt jeg vet, British Telecom, eller noe).
Neida, man må ringe sentralbordet.
Men det første nummeret virker fra engelsk mobil (O2).
Men dette vet de ikke om, hos sentralbordet.
Jeg har ringt noen ganger nå.
Der sier de at grunnen er, at det er for mange i kø.
Men grunnen er nok at det er noe tull et sted, hos Lånekassa eller BT, eller hvem vet.
For det er jo mye dyrere å ringe fra mobil, enn fra fasttelefon.
For noen ganger må man jo vente 20-30 minutter kanskje, på å få svar.
Og hvis man da har 20-30 pund, i ringetid på mobilen, så tror jeg ikke det er så mye igjen av de pengene da, for å si det sånn.
Jeg ba om å få prate med en av lederne.
Men det gikk ikke, sa damen på sentralbordet.
Men jeg fikk snakke med en dame som het Quickstad vel.
Og hun tror jeg det var, som jeg snakket med, da jeg ringte Lånekassa fra Sunderland, i 2004.
Da ringte jeg i november eller desember, angående studielånet, som jeg helst skulle ha fått, i september, da studiene startet.
Men jeg fikk ikke lånet før i januar, fire måneder etter at studiene startet.
Så det var nok noe ‘Kafka-kluss’, eller hva man skal kalle det, hos Lånekassa i 2004, vil jeg tippe.
Men dette har jeg skrevet om på bloggen tidligere.
Men nå hadde det visst være noe Kafka-kluss iår og.
Jeg ringte Lånekassa i mars, og fikk beskjed om at det var lurt å sende faks, av en eller annen grunn.
Så jeg sendte dem en faks da, som kan finnes i denne linken, 31. mars:
https://johncons-blogg.net/2009/03/jeg-lurer-pa-om-jeg-skal-studere-igjen.html
Den faksen hadde det visst blitt noe surr med.
Om den hadde blitt registrert som brev, eller noe.
Noe sånt.
Men det som var, var at der skrev jo jeg, i faksen, om at jeg pratet med en saksbehandler ifjor, og at
‘Jeg ble forklart ifjor, at jeg kunne få studielån igjen hvis jeg kunne forklare forsinkelsen fra skoleåret 2004/05’.
Også sendte jeg med denne filen fra St. Hanshaugen trygdekontor, som forklarte forsinkelsen, (som jeg har forklart mer om hva problemene i Sunderland skyldtes, på bloggen tidligere):
Så sender en som heter Bakke, hos Lånekassa, dette brevet:
http://www.flickr.com/photos/37926197@N07/3492341226/
Hvor hun skriver blant annet:
‘Vi viser til telefonsamtale uke 17, ditt brev mottatt 02.04.09 (Skal være faks fra 31. mars) og vårt brev av 16.04.09
I brevet ditt spør du om du kan ha rett til lån og stipend‘.
Men jeg spør ikke om det i brevet (egentlig faksen).
Jeg forklarer at jeg har fått opplyst at jeg da vil ha rett til lån og stipend.
Dette spurte jeg om ifjor, som jeg forklarer i faksen.
Så dette var bare noe ‘Goddag mann økseskaft-greier’, fra Lånekassen.
Så dette skulle de se på nå, hun Quickstad som jeg pratet med idag, sa hun skjønte hva jeg mente, og skulle rydde opp i dette, sa hun.
(For hun Bakke hun bare ignorerte faksen min, og latet som om den samtalen jeg refererte til, da jeg ringte lånekassen ifjor, ikke hadde forekommet, i tillegg til at hun tulla angående det som stod i faksen).
Mens hun Bakke der, som skrev det nevnte brevet, hun tror jeg må ha lest for mye Kafka eller vært på for mange kommunist-møter, for å tulle litt.
Så Lånekassa, den er nok ganske full av kommunister, eller lignende, vil jeg si.
Så der er det nok mye lurifaks, for å si det sånn.
Så sånn er nok det.
Men det er bra at det virker som at noen er ordentlige der ihvertfall.
At det bare er noen ‘dårlige epler’ som ødelegger, kan man kanskje få inntrykk av.
Men studielån og slikt, er jo viktig, det kan jo ha betydning for en persons liv og karriære, om man får lån eller ikke.
Så her burde vel helst ting være i orden, skulle man tro.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
De navnene her kjenner jeg også igjen fra militæret forresten.
Det var tillitsmann, fra Hedmark, (som avløste Torp, som hadde tulla med vaktlistene og ble avløst), Bakke.
Og det var også en lagfører, som det het, fra Oslo, som het Quickstad, som pleide å noen ganger havne i slåsskamp på byen, når han var ute med kamerater, mener jeg å huske at jeg overhørte at han sa en gang.
(At de pleide å banke opp folk på byen, mer eller mindre vel, var det vel jeg overhørte at han vel skrøyt om, til kameratene på lag 1, mens jeg tilfeldigvis gikk forbi der vel.
Eller, jeg fikk ikke lov å røyke, på rommet, hos lag 2, hvor jeg var etter nyttår, 1993.
Så jeg satt ofte på gangen der, og røyka en sneip, eller noe.
(For jeg prøvde å gå ned til en tipakning om dagen, for å spare penger, og fordi jeg tenkte jeg fikk dårlig kondis av å røyke for mye.
Men det var kjedelig i militæret, så det ble sånn at man ofte fikk lyst til å røyke, for det var lite annet å gjøre.
Så derfor røyka jeg en halv sigarett da, og sparte på sneipen.
Det var jo bare i militæret uansett, så jeg tok ikke det så nøye.
Men men.
Jeg slutta helt å røyke et år eller to etter militæret.)
Og Skjellum ville ikke ha kassettspiller, hos lag 2.
Så jeg pleide å høre på musikken de spilte hos lag 1.
De hadde forresten også en av mine kassetter, som de pleide å spille.
Jeg sa ikke noe om det, men den 2. eller 3. gangen, som jeg syntes at jeg hørte det her, da sa jeg fra da.
Så tok jeg tilbake kassetten, da jeg var helt sikker på at det var min kassett da.
Så derfor satt jeg vel mellom lag 1 og lag 2 og røyka, for jeg syntes at f.eks. lagfører Warming og Torp, på lag 3, at de var litt ‘svette’, og også Randen.
Så lag 3, dem var liksom ikke så kule da, så dem holdt jeg meg litt unna.
Mens på lag 1, der spilte dem kul musikk og dem var ganske joviale, mange av dem da.
Så da blei det vel til at jeg heller satt nærmere døra til lag 1 og røyka, enn til døra til lag 3.
Jeg var ganske sliten på slutten av året og etter vinterøvelse osv., så jeg var ikke helt på høyden, før våren, da våkna jeg litt igjen.
Så sånn var det).
Og han var ganske høy og kraftig, (Quickstad), så han var nok ikke den enkleste å havne i slåsskamp mot, i Oslo, vil jeg tippe.
Så sånn var nok det.
Mens han Bakke, han var ikke så kraftig, men han var liksom sånn tilbakelent, og hadde kontrollen da.
Han hadde litt firkanta hue og briller.
Men han var nestlagfører i kanonlaget, mener jeg å huske, og kanskje like sindig som lagføreren der, Davidsen.
Men han Bakke var også litt barnslig, jeg husker han tulla med meg, fordi jeg jobba på Rimi, når vi hadde perm, tror jeg, og ropte en linje fra en sang, sånn at jeg skulle høre det, ‘the workaholic’, som for å mobbe meg, en 90-talls sang.
Så kanskje Bakke er i noe Stay Behind/mafian, og driver og tuller med meg?
Hva vet jeg.
Noe er det som foregår ihvertfall.
Og som jeg kan huske det, så begynte tullingen, mot meg, i militæret og etter militæret, stort sett.
Da jeg dro på arbeidsformidlingen etter militæret, på Stovner, sommeren 1993, så ble jeg skikkelig tulla med, av en saksbehandler der, som mobba meg, og sa jeg var ‘fersk’ (et militært mobbeutrykk) på arbeidsmarkedet, enda jeg hadde jobbet i tre år, hvorav et år heltid.
Og han registrerte meg som ADB-kyndig og ikke EDB-kyndig på arbeidsformidlingens datasystem, så man kunne mistenke at han prøvde å hindre meg i å bli kontaktet når noen prøvde å få tak i folk med EDB-utdannelse.
(ADB, administrativ databehandling, var et uttrykk som nok ikke så mange brukte, eller kjente til).
Så her er det nok noe enda mer dyptliggende lurifaks, som ligger i bakgrunnen.
Det er nok ikke umulig.