Det var hva en ambassaderåd, Øvermo, ved den norske ambassaden, i London, sa til meg, i 2007, da jeg uttrykte min bekymring, for de nordiske jentene som jobba på Microsoft, drevet av Arvato, som er eies av Bertelsmann.
Jeg skulle egentlig bare høre om Øvermo hadde mottatt brevet mitt, for det var problemer med slikt hos politiet her i byen.
Så begynte Øvermo å komme med sånne meldinger.
Så sånn var det.
Men det de har blanda med, er sikkert de danske og vel også norske jentene, som gikk rundt med lapper.
Og så sa de, at ikke aktiver for denne personen, for personen har Windows på flere maskiner.
Og da var det vel ikke noen grunn, egentlig, for de ‘vanlige’ ansatte, å ikke høre på hva kollegene sa.
For det var mange som ikke gikk rundt med lapper.
Så jeg tror ikke at alle samarbeidet med kriminelle.
Men de har kanskje havnet i disse kriminelles klør da, etter 2006, pga. at ingen vil gi meg hjelp med den arbeidssaken jeg har, som viser at Bertelsmann/Microsoft bruker ulovlige ledelsesmetoder osv.
Så jeg lurer på hva som skjedde med noen av de jentene som jobbet der.
Det kan man lure på.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det høres kanskje rart ut, at jeg tar opp det her sånn.
Men de fleste, hadde jeg inntrykk av, de bare slapp alle aktiveringene igjennom, mer eller mindre.
Ihvertfall sa hun Margrethe Augestad det, i 2005.
Så sånn var det.
Mens, det var jo ikke egentlig noe hovedmål, på kampanjen.
Skulle vi ta samtalene raskt?
Skulle vi nekte flest mulig å aktivere?
Hva var hovedmålet?
Det var ikke noe definert hovedmål.
Og medarbeiderne, ble evaluert, i møte og test-samtale osv., hver 3. måned.
Og det var ikke så mye som ble tatt opp da, ofte.
Så jeg hørte ikke om noen som fikk noe kjeft, eller lignende, for å ha tatt feil avgjørelser, angående en aktivering.
En aktiveringssamtale, kunne gjøres enkel eller vrien, for kunden.
Og man kunne ikke se på skjermen, hvor ofte kunden hadde aktivert, på en maskin.
Man kunne se hvor ofte lisensen var aktivert, til sammen.
Men man fikk bare opp informasjon om lisensen, og ikke angående hvor mange maskiner programmet var på.
Men det er klart, at visst det stod, at lisensen hadde vært aktivert 1000 ganger, da skjønte man at det var noe galt, og sa fra om det.
Så sånn var det.
Men, for en vanlig aktivering, så kunne ‘agenten’, som de kalte folka som aktiverte.
De kunne gjøre mye som de ville, vil jeg si.
F.eks., så var det en norsk dame, som het Karianne der.
Og hun var sånn, at hvis noen ringte, klokka ti på ni.
(Vi stengte ni, engelsk tid, var det vel).
Da, så sa hu høyt først.
‘Tror dem at dem kan ringe, ti minutter før vi stenger, å få aktivert eller?’.
Også bare fant hun på en grunn, for å avvise aktiveringen.
Men det skjedde nesten aldri ellers, at de damene nekta noen å aktivere.
Så det meste slapp igjennom, (hadde jeg inntrykk av, jeg hørte jo ikke akkurat hva som ble sagt, men det var få diskusjoner, som jeg overhørte, fra de fleste. De fleste hadde ‘aldri’ vanskelige samtaler).
Og de få, som nekta folk å aktivere, de hadde ofte vanskelige og slitsomme samtaler.
Det var vel hun Lise fra Tønsberg, som nekta folk å aktivere.
(Kanskje fordi jeg hadde hatt opplæring med henne?).
Også hun finske, Katri Mannola, hun begynte å nekte noen finner noen ganger, å aktiver, kunne det høres ut som.
(Hun skreik ihvertfall noe greier, i en slags tone, nesten som om hun gjorde noe galt, og fikk kjeft).
Noe sånt.
Mer da.
Men så plutselig, så kunne altså noen av disse damene bli veldig engasjerte, og at nå så skulle de gjøre jobben veldig nøye, kunne det virke som for meg.
Så skulle de nekte noen og aktivere.
Men jeg vet ikke om det var meninga, at de skulle gå rundt med lapper sånn.
Det kan jo ha vært noe tull og, mener jeg.
Vi kollegene, kunne jo ikke vite, om det var sant, eller ikke, at kunden hadde aktivert på flere maskiner.
Altså, man burde vel stole på sine kolleger.
Men vi var ment å gå gjennom de samme spørsmålene i hver samtale.
Men jeg glemte rett og slett det, hvis noen sa til meg, hvis den og den ringer, med det og det intstallasjons-id-et.
Så nekt de aktivere.
Det gikk rett i glemmeboka, ofte, hos meg.
Og noe av grunnen, det var nok, at disse jentene da oppførte seg litt barnslig nesten, syntes jeg.
Som om de hadde noe personlig mot vedkommende som ville aktivere.
At de var nesten litt hatske, eller hva man skal kalle det.
Så jeg tenkte, at det kunne kanskje mye være følelser inne i bildet, at de tok overhånd.
For vi var vel ikke ment å avvise en kunde som ringte for å aktivere, og som svarte at han kun hadde Windows på en maskin?
For, det var vel en slags policy, fra Microsoft, kan jeg tenke meg ihvertfall, at folk skulle bli behandlet likt, og at man ikke skulle oppbevare lapper.
For det ble nesten som en ekstra database det da.
Og Microsoft, har vel ikke fått godkjenning for sånt.
De har vel bare godkjent, eller de har vel som policy, at de bare skal vanlig produktaktivering, tror jeg.
Det er mulig, at det med lappene også brøt mot Microsoft sine policier, tenkte jeg meg muligheten av da.
Uten at jeg var sikker på det her.
Så jeg tok ikke det her så alvorlig, jeg bare aktiverte som vanlig, uansett om det dukka opp lapper liksom.
For jeg syntes de jentene med lappene, at de gjorde så useriøst inntrykk, når de gikk rundt sånn, for det virka som om de var følelsesmessig involvert nesten, noen av gangene da.
Så derfor tok jeg ikke det med lappene så seriøst.
Så sånn var det.