PS.
Ja det var Per Øivind Fjellhøy, distriktsjefen min, i år 2000, som man ser i begynnelsen på filmen.
Også kalt PØF.
PS 2.
Fjellhøy kan kanskje virke som en typisk vestkant-type.
Velfrisert og med fine klær osv.
Men hvis man kikker på fingra hans, så har han gule og uklipte negler, vil jeg si.
Og på Rimi butikksjefmøte, på Storefjell, i år 2000, da gikk han bare rundt med t-skjorte, halve fredagen.
Så han kan noen ganger minne om en som dem har dratt inn fra gata, og putta litt polish på og lært opp da.
Noe sånt.
Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, fra 1998 til år 2000.
Så var PØF distriktsjefen min der, i år 2000.
Og da hadde jeg jo jobba der et par år, som butikksjef, så da begynte jeg og han assistenten jeg hadde da, Stian Eriksen, vi begynte å få skikkelig kontroll, på butikken.
Så alt PØF ba oss ordne, det fiksa vi.
Så vi hadde så bra kontroll, at vi kunne justere omsetninga hvis vi ville og.
Da bare satt vi opp en ekstra vakt, til å rydde hyllene strøkne, så økte omsetninga litt, da Rimi Ryen begynte å nesten ta oss igjen, på omsetning.
Så vi var ikke så bra på omsetning.
Men vi hadde så bra kontroll på butikken og svinnet osv.
Også lå vi på budsjett med omsetninga.
Og litt høyere på lønn, men så fikk vi heller aldri hjelp av ambulerende.
Og nesten aldri hjelp av PØF.
Så de hang mest i de andre butikkene.
Så da syntes jeg at vi kunne ligge litt høyere på lønn, siden vi jo betalte lønn til ambulerende, som vi aldri fikk hjelp av.
Og PØF han hjalp mye på Rimi Oppsal og sånn, tror jeg, men var sjelden innom hos oss.
Men en gang, så var han innom med sikkerhetsmedarbeideren, som het, hm., hva het han da.
Jo, Boye.
Boye og PØF var på Rimi Nylænde.
(Boye ble senere distriktsjef selv forresten, i 2001 eller 2002, eller noe).
Og da nevnte Boye, sånn at jeg hørte det, at PØF ikke hadde hatt så rent rulleblad selv, i Rimi, fra starten.
Bare noe jeg kom på.
Høsten 2000, så mente PØF at jeg burde begynne i en større butikk.
Og da hadde jeg jobba som butikksjef på Nylænde, siden 1998.
Og jeg hadde liksom rydda opp hele butikken, fra lageret til butikklokalet og alt mulig.
Så jeg syntes at jobben min på Rimi Nylænde, var gjort.
For den butikken funka rimelig bra, syntes jeg.
Så sånn var det.
Men da sa PØF, at ‘vi ville, at jeg skulle drive Kalbakken, som Nylænde’.
Og det sa han flere ganger.
Så jeg trodde han mente regionsjefen og distriktsjef Neteland, på Kalbakken.
Men etter et par måneder, (og mye problemer), på Kalbakken.
Da klagde Neteland, på at jeg var dårlig til å nullstille meg.
Så Neteland, hun var nok ikke med i disse ‘vi’, som PØF sa ville, at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde.
Så da skjønte jeg, da Neteland klagde på dette, at jeg hadde blitt lurt opp i noe stry, av PØF.
Og forholdet til Neteland, var dårlig og, for hun prøvde å lure meg på lønna, og detaljstyre meg osv.
Så i det øyeblikket, så bestemte jeg meg for, at jeg burde prøve å komme meg ut av Rimi.
Så derfor begynte jeg å studere informasjonsteknologi, på HiO, i 2002.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil Prestegarden:
