Det her tror jeg må ha vært på slutten av 1978, eller på begynnelsen av 1979.
Da jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, sammen med søstra mi og mora mi og stefaren min Arne Thormod.
Dette var nok før broren min Axel ble født.
Så det her var nok på høsten 1978.
Og da ringte det plutselig på døra.
Det var bare meg og søstra mi, Pia, som var hjemme.
Vi pleide å se på TV.
Vi så på alt mulig, om kvelden, hvis vi var aleine hjemme.
Den høsten var det også valg, mener jeg å huske.
Eller det var kanskje i 1979 det.
Og da holdt jeg med Høyre, husker jeg.
De var bra synes jeg, for blå var favorittfaren min da.
Så det fortalte jeg til søstra mi.
Men jeg holdt også med ‘R’, tror jeg det var, for det stod for Regjeringen.
Og regjeringen, ja, det trodde vi var bra.
Så vi holdt med ‘H’ og ‘R’.
Så sånn var det.
Og Begin og Sadat.
Det var statsministre fra Israel og Egypt.
Men vi kalte dem for Begin og Salat.
Sånne dumme ting.
Så ringte det på døra da.
Så var det Larvik-politiet.
Vi bodde midt i Larvik, i Jegersborggate.
Politistasjonen var rett ned en sidegate til Jegersborggate.
Det var kanskje 200 meter dit, eller noe.
Noe sånt.
Man måtte gå forbi Frelsesarmeen, på veien.
(Larvik er full av forskjellige rare kirker og menighetssamfunn og bedehus osv., må man si.
Så sånn er det).
Men men.
Mer da.
Vi hadde en stor hage, så eiendommen vår grensa til Frelsesarmeen.
Og det var noen karer, som så ganske alvorlige ut, som jeg noen ganger kunne se holde på, på Frelsesarmeen der da.
(Eller om det var huset ved siden av).
Så jeg pleide å tulle, og si at de begravde folk under taket, eller noe der.
Og tulla med søstra mi, og Petter og Christian og sånn, fra Berger, som var med dit, en gang på beynnelsen av 80-tallet, da jeg bodde hos faren min.
Så sånn var det.
Men men.
Mer da.
Jo, politiet lurte på noe med en boble, som var vår, som stod utafor døra vår, i Jegersborggate da, parkert ved fortauet.
Jeg forklarte at det var vår bil da.
Så måtte politiet forklare at de hadde sett bilen der så ofte, eller noe.
Jeg skjønte ikke helt hva det var, som gjorde at dem lurte på bilen.
Men den bobla var gammel og skrøpelig, tror jeg nok, for dem hadde dårlig råd, på den tida her.
Så det var stadig nye bobler og mini-morriser osv.
Som var vanlige biler på 70-tallet.
Så akkurat hva det var, som Larvik-politiet lurte på, med bobla til Arne-Thormod og mora vår, det veit jeg ikke.
Men dem nesten unnskyldte seg da, at de hadde sett den bilen stå uten å bli flytta på, var det kanskje, en god stund da.
Så det var kanskje noe gæernt med bilen, det er mulig.
Så forklarte jeg det her til søstra mi da, at det var polti som lurte på bilen.
Jeg kunne ikke helt skjønne at vi hadde gjort noe galt men.
Men men, man kan ikke skjønne alt.
Så forklarte jeg det, til mora mi og Arne Thormod da, at polti hadde vært der og spurt om bilen.
Så det er mye rart.
Man burde være forsiktig med å parkere langs Jegersborggate, kan det virke som, ellers så kan man få polti på døra.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og Frode (som gikk i parallell-klassen min) og dem, hadde også boble.
Dem bodde i Trygves gate, som var kanskje 200-300 meter, oppafor huset vårt, den andre veien enn der politistasjonen var da.
Like ved sykehuset bodde dem.
Så vi bodde nesten midt mellom sykehuset og den gamle politistasjonen, kan man si da.
Men litt nærmere politistasjonen enn sykehuset.
Så sånn var det.
Larvik var omtrent som en sånn by, som det er bilde av i skolebøkene, på barneskolen.
Det er en sånn helt standard by, som har sykehus og politistasjon og brannstasjon sikkert og, uten at jeg husker hvor dem holdt til.
Og en kino og et bibliotek, og et vinmonopol (var det ihvertfall), osv, osv.
Så sånn var det.
Så skulle vi til Gurvika da.
Jeg og Frode, og faren til Frode da.
Og faren min, på Berger, han pleide jo noen ganger å ha Mercedeser.
(Som han en gang kræsja i fjellveggen, husker jeg).
Og stefaren vår, Arne-Thormod, han hadde jo en gang, på 70-tallet, Rover.
Og mora mi fikk en gang en rød sportsbil, med kalesje, av Arne-Thormod, husker jeg, rundt 1975 kanskje(?)
Som hun ikke hadde så lenge.
Så jeg begynte å klage da, og sa ‘boble’ da og skar kanskje en grimase, eller noe.
For vi hadde noen ganger boble vi og.
Og mini-morriser, men vi syntes ikke de var så gjeve biler da, de gangene som mora vår hadde sånne biler.
Siden hun noen ganger kjørte Rover osv., litt avhengig av hva Arne-Thormod dreiv med osv.
Så sånn var det.
Så jeg klagde litt på bobla til Frode og dem da.
Da vi skulle til Gurvika, i Nevlunghavn, for å hilse på søstra til faren til Frode, som var, hva heter det, sånn hjerneskada da.
Så sånn var det.
Men da forklarte Frode, at den bobla til faren til Frode, ‘det er jubilumsmodell altså’.
Så da var det egentlig bra bil, alikevel da, forstod jeg.
Så da måtte jeg være enig i det da, at da var det veldig bra bil alikevel da, siden det var jubileumsmodell-boble da, og hadde noe ekstra skilt eller noe sånt, og noe sånn da.
Så sånn var det.