PS.
Det var sånn, at jeg hadde jo overhørt, i Norge, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i 2003.
Og da jeg bodde i et bofelleskap i Walton, i 2005 og 2006, så ble jeg spionert på av de britiske damene og en australsk kar, som bodde i bofelleskapet der.
Uten at jeg helt skjønte hvor mye dette hadde med det ‘mafian’-greiene å gjøre, fra Oslo og Norge.
Men men.
Men, jeg husker jeg lurte på om de også så gjennom søpla mi.
Så da jeg lagde de CD-ene da, til hun Emelie, på jobben.
Så ville jeg ikke at hun skulle få problemer, siden jeg lagde CD-er til henne.
(Siden jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, som jeg hadde overhørt).
Så derfor kasta jeg ikke skrotet, etter CD-laginga.
Fordi da trodde jeg at kanskje noe ‘mafian’ eller ‘mob’, eller noe, kom til å gå gjennom søpla, og prøve å finne ut hvem det var jeg hadde gitt CD-er osv.
Derfor pratet jeg nesten aldri med damene på jobben, (untatt de første par månedene på Arvato, da pratet jeg mye med de nordiske damene der, det er vanskelig å forklare, det var litt spesielt der, men 200 briter omtrent, i samme kontorlandskap, som jobbet for mobil-firmaet ‘3’.
Som det virka som at fulgte med på hva som skjedde på den skandinaviske Microsoft-kampanjen.
Jeg overhørte også at han Craig, som var sammen med hun svenske team-leaderen Jill, på Microsoft-kampanjen.
Han kommenterte det, at jeg var på flukt fra noe ‘mafian’, eller hva det var.
At jeg hadde vært på flukt i mange land i europa osv.
Noe sånt overhørte jeg at han Craig sa til hun Jill da.
De var et par.
Og de tror jeg løp i hytt og pine, en dag, til telefonen, for å oppdatere om meg, til noen de jobba for, eller noe, da.
Så sånn var det.
Så det var nok kjent, i det kontorlandskapet, på Arvato, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Men jeg skjønte ikke selv nøyaktig hva som foregikk.
For ‘mafian’ i Norge, hva er det liksom?
Er det det samme som mafian i Italia og USA liksom?
Jeg viste ikke egentlig hva som foregikk.
Så derfor snakka jeg ikke så mye med de nordiske damene på jobben, etter at jeg skjønte at jeg ble spionert på, av Janine England, fra Dover, med flere, i bofelleskapet, i Walton.
Så de første månedene på Arvato, da var jeg utadvendt, må jeg si, og snakka med alle damene hele tida.
For jeg ville ikke at alle de lokale folka, på ‘3’ osv., skulle si at jeg var homo, siden jeg hadde fått skada trynet og siden jeg overhørte at noen av dem hadde prata om det.
Jeg hadde vel litt lengre hår enn hva som er vanlig for menn i Liverpool osv.
Sånne ting.
Men men.
Mer da.
Jo, så derfor prata jeg gjerne ekstra mye, med damene på jobben, i 2005.
Men i 2006, da slutta jeg helt å prate med dem, (eller fra slutten av 2005).
For, jeg skjønte jeg ble spionert på.
Janine England, spurte om noen svenske damer, som Margrethe Augestad, fra Arvato, dro meg med på fest hos.
Så da ville ikke jeg prate med de nordiske damene på jobben, etter dette, for jeg ville ikke at de skulle havne i problemer, siden jeg var etterfulgt av noe ‘mafian’.
Men jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare om det her ‘mafian’-greiene, siden det ikke står i avisene i Norge hva det er.
Så ville vel folk bare trodd at jeg var paranoid, eller noe.
Så sånn er det.
Mer da.
Jo, og jeg isolerte meg, i bofelleskapet i Walton, og ville ikke ha noe med de spion-damene der osv., å gjøre.
Så etter den episoden, med at hun Janine England, ville vite hvilke damer jeg hadde prata med, på festen hos de svenske damene, som Margrethe Augestad på Arvato kjente.
Etter det, så isolerte jeg meg i bofelleskapet i Walton.
Og jeg prata ikke med de andre der lengre, annet enn det jeg absolutt måtte.
For da ble jeg bekymret for de nordiske damene på jobben osv.
Mer da.
Jo, men hun Emelie, hun ble mobbet av kollege på Arvato, virka det som for meg.
At de bare tulla med henne, at hun var der bare for deres fornøyelse omtrent.
Og hun svenske jenta, hun så jo nesten norsk ut, syntes jeg.
Pen, med ganske langt lyst hår osv.
Og hun oppførte seg alltid høflig osv., hun Emelie.
Så jeg likte ikke det, at de skotske damene på jobben (Judith), osv., hvis de bare skulle ‘pushe’ henne rundt.
Det syntes jeg ikke var riktig, at de skulle tulle sånn med en ung dame, fra Sverige, som jo tross alt er Norges naboland.
Og jeg har hørt at svensker ikke er så populære i England.
Det husker jeg fra da jeg var på språkreise i Brighton osv., på 80-tallet.
Da spurte de om jeg var svensk.
Så svarte jeg norsk.
Og da var de bare stakk de.
Men de likte visst ikke svenske folk.
Og det sa også hun Sophie, på Arvato, da han Sven Göran Eriksson, ble mobba i engelske aviser.
Hun nesten grøste, eller var nesten på gråten, og sa at de var ikke noe snille mot svenske folk her borte.
Men nordmenn har det kanskje litt enklere, enn svensker, som en hovedregel, i England.
Det er mulig.
(Kanskje det er noe med krigen, eller noe?)
Så derfor så tenkte jeg at det kom til å gå galt, med en så pen, ung, svensk dame, alene i et kontorlandskap, med 200 briter, eller noe.
Som kanskje var ‘mob’ og sånn, som jobbet for ‘3’ osv.
Så, det tenkte jeg på, nesten fra første gang jeg så hun Emelie på Arvato, at det her måtte gå gærent.
Men samtidig, så hadde jeg overhørt selv, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Så jeg turte ikke gå for nærme henne, eller noen av de andre damene på Microsoft-kampanjen.
Selv om jeg syntes at mange av de var fine og hyggelige osv.
For, jeg ville ikke ha ansvaret for å få noen damer etterfulgt av noe mafia, fordi jeg ble for nærgående, eller noe.
Så jeg prøvde å tenke ansvarlig da.
Men, hun var så deppa hun Emelie, og gråt ofte, i heisen og på jobb.
Så da prøvde jeg å muntre henne opp da.
Jeg tenkte at kanskje hun kom til å ta selvmord, eller noe.
Hun virka så langt nede.
Så da spurte jeg om hun det var noe musikk hun ville ha da, siden jeg hadde internett osv. hjemme.
Så sånn var det.
Men jeg turte ikke å kaste skrotet etter CD-brenninga.
I tilfelle noe ‘mob’ eller ‘mafian’ gikk gjennom søpla mi.
Så ville de begynt å fundere på hvem det var jeg ga CD-er.
Så ville de kanskje begynne å tulle noe med hun Emelie-dama på jobben da, hvis jeg ga henne CD-er, eller noe.
Jeg vet ikke hvordan sånt her kan funke.
Men jeg har prøvd å få råd og informasjon, fra Kripos og også politiet i England, siden 2005.
Men de vil ikke gi noe råd og informasjon, i forbindelse med det her ‘mafian’-greiene.
Så det er ikke så lett for meg å vite alltid, hva som er mest ansvarlig å gjøre alltid.
Siden jeg ikke vet så særlig mye om hva som foregår, og også siden hverken politiet eller andre, har gitt meg noe råd eller informasjon.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
