Jeg var på et møte på the Jobcenter idag.
Det er sånn der, at de tre første månedene man er arbeidsledig, så skal man møte hver fjortende dag.
(For arbeidsledighetspengene utbetales hver 14. dag da).
Men etter tre måneder, så skal man plutselig begynne å møte hver uke.
Og det er greit nok det, vil jeg si.
Det kan man ikke klage på.
Men, idag så fikk jeg noe som jeg vel må si var en slags trussel.
Neste gang, eller neste gang der igjen, sa dama der, ei dame i 40-50 årene, med lyst hår.
Hun sa det nesten som en trussel.
Men jeg vet at jeg har arbeidsledighetspenger lenger enn det, til mai en gang vel.
Så jeg ‘frøys’ nesten, for jeg ville høre hva som skjedde da, etter de seks ukene.
Men da sa hun ikke noe.
Da var det visst bare tilbake til møte hver fjortende dag igjen.
Men her lå det en trussel under altså.
Det skjønte jeg, for ellers ville det ikke vært noe vits i å ha sagt den setningen for hun dama.
Og heller vel ikke noe vits å ha de ekstra møtene, etter tre måneder.
Men det som skjer da, etter at man har vært arbeidsledig i fire og en halv måned, det er vel at man blir sett på som et ‘håpløst tilfelle’, kan jeg tenke meg.
Også begynner politiet å kødde med deg.
Og setter deg inn i en jobb, som jeg jobbet i på Arvato/Microsoft, hvor de bare kødder med deg, og aldri lar deg få kontrollen tilbake igjen, selv hvis du slutter.
At du blir som en slags person uten rettigheter, når du jobber der.
Du havner i ‘the Slaughterhouse’ da.
Sånn lurer jeg på om det er, og om det var det hun dama på the Jobcenter begynte å true om, på en såkalt ‘si A men ikke B’-måte.
(Fordi hun kunne ikke si B, for det Slaughterhouse-greiene er egentlig ulovlig).
Noe sånn lurer jeg på om det er som foregår.
Så sånn er det.
Det får vel være lov å lure ihvertfall, det får man håpe.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog