Hvis det er noen som lurer på hvorfor jeg ikke vil være med søsteren min og venninnene hennes og barna deres til Syden og sånn.
Som søstra mi ringte angående ifjor vår, var det vel.
Så er det fordi at det blir bare tull.
Skal jeg som ungkar gå rundt der, med søstra mi sine venninner.
Nei, det funker ikke.
I Hellas og sånn, nei det blir bare tull.
Jeg skulle ha dratt til Syden med ei dame, og ikke med søstra mi og hennes venninner og ungene dems.
Søstra mi, hu bare skal ha alt på sin måte.
Hun hjelper meg aldri hvis jeg spørr om hvordan ei dame er, så bare prater hun dritt om den dama.
Folk må jo skjønne det at jeg ikke har lyst til å være ungkar hele livet.
Jeg har prøvd å hjelpe søstra mi og broren mi, i årene som har vært, siden jeg flytta til Oslo.
Men det er fordi at foreldrene våre har vært så håpløse.
Så har jeg kanskje prioritert å få noe slag samhørighet med søsknene mine da.
Men de forsøkene har bare gått en vei.
Og nå begynner jeg å bli 40 år, og det begynner søstra mi snart å bli og.
Hun er bare et år og fem måneder yngre enn meg.
Så nå har jeg lyst til å leve mitt eget liv.
Og søstra mi, hun er litt ufordragelig, må jeg si, så jeg orker ikke å ha hu så nærme meg.
Men jeg har heller ingen forpliktelser, ovenfor noen andre enn meg selv.
Jeg skylder ingen noe, som jeg ser det.
Og det har jeg sagt i alle år.
Og det veit søstra mi, for det har jeg snakka med henne om.
At jeg skylder ingen i familien noe, for både faren og mora mi har kødda med meg, under oppveksten.
Og mormora mi og.
Det eneste måtte vært farmora mi, men hun døde jo i år 2000, var det vel.
Så jeg har ingen forpliktelser, ovenfor noen andre enn meg selv, sånn som jeg ser det.
Den eneste forpliktelsen min, er å stå opp for mine rettigheter.
For da står jeg også opp for andres rettigheter.
For jeg blir tullet med av ‘alt og alle’ nå, enda jeg ikke har gjort noe galt.
Dette mistenker jeg er noe Illuminati-opplegg.
At politiet mener at søstra mi eier meg, siden jeg er blond og hun ikke er det.
Noe sånt mistenker jeg.
Så sånn er det.
Ihvertfall at jeg er i ‘the Slaughterhouse’, for dem som kjenner det New World Order-uttrykket.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog