Det er ikke så ofte det er snø i Liverpool, så jeg tenkte jeg fikk poste om det på bloggen. (In Norwegian).





















PS.

Det er fullt kaos i England nå.

Skoler holder stengt og det er fullt kaos på motorveiene osv., så jeg på nyhetene i kveld.

Jeg synes jeg hørte på nyhetene, at det var opptil 6 inches med snø, på et døgn, eller noe.

Hvor mye er seks inches da.

15 cm sa Google:

http://www.google.co.uk/search?hl=en&q=6+inches&btnG=Google+Search&meta=

Så da blir det helt kaos i England, og de prater om arktisk klima på nyhetene osv.

Så det er litt morsomt, for selv om jeg bodde på Østlandet og i Vestfold, så husker jeg jo at det var snøføyke og snøstorm omtrent, da jeg gikk på barneskolen og skulle gå å spise middag hos farmora mi på Sand, etter skolen.

Da tok vinden fart rundt fjorden der da, Drammensfjorden.

Hvor det har vært en isbre som har gått da, og stanset ved Svelvik, tror jeg, siden det var så mye sand der.

(I istiden da, og ikke på 70-tallet).

Og da tok vinden fart på Grunnane og sånn da, som det het ikke langt unna der, og kom rett i trynet på meg, de siste hundre meterne av skoleveien.

Skikkelig snøføyke, så man var skikkelig rød i tryne, når man kom inn i huset.

Og hadde blitt piska i tryne av snøføyka der da, på veien på Sand der.

Men men.

Jeg var den som hadde lengst skolevei, av alle på Berger skole, vil jeg si.

Jeg og Geir Arne, men han bodde litt nærmere skolen.

Men på morgenen, da gikk jo jeg fra Bergeråsen, så da hadde jeg bare fem minutter, å gå, for å gå til skolen, eller noe.

Så det var ikke så gæernt.

Men bort til bestemor Ågot og de, på Sand, så var det vel kanskje 15-20 minutter å gå da.

Noe sånt.

Så det var ikke så ille, men det var ikke så artig i ti minus og snøføyke i januar og februar.

Men man hadde ikke noe valg da, det var ikke så ille heller.

Jeg kunne ta pauser, hvis jeg ville og, i huset i Hellinga og seiere i Leirfaret da.

Og jeg kunne også gå innom butikken på Sand der da.

Så det var mulig å dele opp den skoleveien i 2-3 etapper, hvis man ville da.

Og jeg dreiv alltid på med noe og, og hadde alltid penger omtrent, så det var ofte at jeg var en time kanskje på Bergeråsen, for å legge fra meg ranselen, før jeg gikk bort til Ågot og dem.

Og slapp jeg å se tryne på Geir Arne og Ditlev og dem, noe mer, den dagen, for da spiste vel dem middag, når jeg gikk bort dit.

Så det var ikke så kjedelig alltid, som det kunne ha vært, for det var på 80-tallet, og da var det lov å ha det litt artig og, ikke som på 70-tallet, da ble man sett litt rart på, hvis man prøvde å ikke kjede seg, mens på 80-tallet, så var det lov å gå i butikken og kjøpe godteri osv., selv om det ikke var lørdag.

Så sånn var det.

Men det var vel mest på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, at det var skikkelig gammeldagse vintre, mener jeg å huske.

Men det er mulig jeg husker feil og.

Det er mulig.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog