Jeg har hatt dårlig råd i mange år nå, som jeg har jobba på minstelønn, så og si, her i Storbritannia, men nå har jeg tulla med husleie-pengene. (N).



PS.

De er ganske flinke med sånne snobbe-ting i England, må jeg si.

Den øverste lommeboka der, den kjøpte jeg på Steen og Strøm, i Oslo, i 2002, eller noe, kanskje.

Noe sånt.

Så den var på tide å bytte ut, kan man si.

Men, jeg har ikke helt vært i noe vanlig tilstand, siden jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

Neida, jeg har vært i en nødsituasjon, og det er jeg også enda, må jeg si.

For ingen sier noenting.

Men jeg må ha meg en ny jobb da.

Så da kan jeg ikke gå på jobbintervju, med en så stygg og fillete lommebok, uansett hvor mye jeg skylder i husleie, og alt sånt.

Så derfor kjøpte jeg ny lommebok i dag da.

Jeg husker jo at de hadde bra og ordentlige lommebøker på Steen og Strøm.

Så da tenkte jeg at dem sikkert hadde det på et varemagasin i Liverpool, som heter Lewis, eller noe, tror jeg.

For det kan minne litt om Steen og Strøm, at det er en ‘department store’, som det vel heter i England.

At det er et varemagasin med forskjellige avdelinger da.

Som Steen og Strøm.

Men jeg måtte ha meg en lommebok, og da er det greit å kjøpe en av ok kvalitet, for da varer den lenger enn i et halvt år, forhåpentligvis.

Og den lommeboka jeg kjøpte, skulle være i ekte lær, sa en dame med aksent, som jobba der.

Jeg syntes det hørtes ut som russisk aksent nesten jeg, men det skal jeg ikke si sikkert.

Men samme det.

Jeg sa jeg hadde hatt den gamle lommeboka i fem år, men at jeg hadde hatt mye å gjøre, at det var derfor jeg ikke hadde fått bytta den ut før.

Men den nye skulle holde i fem år, mente hu dama der da.

Så vi får se hvem som er best på lommebøker, Steen og Strøm eller Lewis.

Men, den lommeboka jeg kjøpte i dag, den kosta egentlig £20, men det var -30% på alle lommebøkene, så da kosta den £14 da.

Og det er ikke så ille det.

Jeg tror den lommeboka jeg kjøpte på Steen og Strøm, kosta mer.

Hvis jeg husker riktig.

Ihvertfall så kosta den nok ikke noe mindre.

Og jeg tror den engelske lommeboka vinner, når det gjelder å være snobbete osv.

Jeg syens den så litt mer snobbete ut og som om den hadde bra kvalitet da, for å si det sånn.

Jeg mener det var noe tysk merke, den lommeboka jeg kjøpte på Steen og Strøm.

Skal jeg se om jeg finner den i søpla.

Tja.

KANE – M, eller noe, stod det på en sånn nagle-sak, på den.

Men det er mulig det ikke er merke på lommeboka.

Det er mulig det var forrige lommeboka, før det, som var noe tysk merke, som jeg også kjøpte på Steen og Strøm da.

Det er mulig.

Men samme det.

Men kanskje Steen og Strøm skulle begynt å selge sånne Dents lommebøker, for de tror jeg nok ikke er noe dårligere enn dem selger der fra før.

Men samme det.

Det er mulig det ikke er lommebøker de selger mest av der uansett.

Det er mulig.

Jeg husker da jeg jobbet som assistent på Rimi Nylænde.

Da tror jeg det var faren til Jan Henrik, ‘Jan-ern’, som senere ble assistent der selv.

Han faren hans, var innom, og fortalte meg, at de solgte lommebøker til 50 kroner, i ekte skinn, på BNP.

Banque Nationale de Paris, eller noe.

Som lå like ved Arkaden, kjøpesenteret, i Oslo.

Så da husker jeg at jeg kjøpte et par lommebøker der.

Men så kjøpte jeg lommebøker på Steen og Strøm et par ganger, var det vel.

Men det er mulig det er andre steder det er smartere å kjøpe lommebøker, det er mulig.

Men hvis noen er i Liverpool, så har dem ihvertfall greie lommebøker, synes jeg ihvertfall, på det varemagasinet, som jeg mener heter Lewis, hvis jeg ikke tar helt feil, og som ligger i sentrum ikke så langt unna, tja hva heter det der da, Adelphi hotell, det tror jeg er ganske kjent, det tror jeg ligger like ved, hvis jeg ikke tar helt feil.

Jeg får begynne å pugge gatenavn og sånn bedre.

Vi får se om jeg klarer det.

vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er de ‘snobbetingene’ jeg har kjøpt, den siste tida:

Det var ikke så dyrt egentlig, og jeg trengte alle tinga, så man kan ikke egentlig si at det var snobbe-ting akkurat.

Men men.

Men for meg som har hatt så dårlig råd, så kan man nesten si at det er snobbeting.

Men men.

Men mobilen, den kosta £40 inkludert £20 ringetid.

Men den mobilen, den trengte jeg jo, for faren min dreiv å bølleringte hele tida, og vekte meg om natta osv.

Og den gamle mobilen, den var fra 2005, vel, og var gammeldags allerede da, og så ut som om den var fra 1998, eller noe.

Så sånn var det.

Men men.

Og lommeboka, den kosta £14, og det er kanskje ikke så billig for en lommebok.

Men, da slapp jeg å fly rundt hele byen for å leite etter billige lommebøker.

Og, den er nok av bra kvalitet, så da slipper man å bytte lommebok, to-tre ganger i året, eller noe lignende.

Så sånn er det.

Og den kalenderen, eller syvende sans-boka, eller hva man skal kalle det, den kjøpte jeg på W.H. Smith, heter det vel, i går, i Sunderland.

For der huska jeg at de hadde sånne bøker, og jeg trengte en ny sånn bok, for det har jeg ikke hatt råd til å kjøpe, siden jeg ble konstruktivt oppsagt fra Bertelsmann Arvato, i 2006.

Så så dårlig stilt har det vært med meg, siden da.

For i den forrige jobben min, for Packaging Europe, som selvstendig næringsdrivende, så var jeg nok litt underbetalt.

Men jeg ble jo tulla med, på Citizens Advice Bureau, og overalt av myndighetene.

Så jeg hadde liksom ikke noe sted å gå til for å få hjelp.

Så det var ikke så mye jeg kunne gjøre egentlig.

Jeg prøver jo å holde kontrollen, på de sakene jeg har mot Kripos og alle mulige ‘tullebukker’, som ikke hjelper meg, selv om jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

Og jeg prøver selvfølgelig å få rettighetene mine, siden jeg er i en nødsituasjon.

Så derfor har jeg brukt en del tid på det.

Så mye jeg har hatt sjangs til, ved siden av jobb osv.

Men hva kan man gjøre da, når man blir tullet med, over hele linja, av så og si samtlige myndigheter i Norge og England.

Nei, faen om jeg vet.

Jeg må jo ha kontroll, og vite hva som foregår, før jeg kan gjøre noe.

Så sånn er det.

Den kalenderen kosta vel tre og et halvt pund vel, så det er vel greit, det er jo sånn man trenger, hvis man skal søke jobb og sånn, og få orden på livet sitt.

Så sånn er det.

Og de kulepennene, de kosta et pund, var det vel, for åtte penner, eller noe, på Tesco.

Så ting er ikke så dyrt i England egentlig, må jeg si.

Ihvertfall ikke hvis man sjekker ut litt priser i forskjellige butikker osv., som man ofte må gjøre, når man er på budsjett, pga. lav lønn osv.

Men men, sånn er det, da har man noe å bruke tida på ihvertfall.

Så sånn er det.

Så får vi se hva som skjer.