Dagens StatCounter: Personen med Mac søker idag på ‘lena lier = christell?’, på Google. (In Norwegian).


http://www.google.no/search?hl=no&q=lena%20lier%20%3D%20christell%3F&btnG=S%C3%B8k&meta=

Vel jeg vet ikke om Christell er så smart egentlig, og skjønner seg på data.

Hvis det er henne, så tror jeg hun må ha fått hjelp.

Kanskje det er venninna hennes, Hege, fra Rødgata, som er gift med broren til Christell, Jan.

Jeg flytta jo til Oslo, i 1989.

Og det første året, så møtte jeg Eva Olsen fra Svelvik, og typen hennes.

Jeg kjeda meg litt, for jeg kjente ikke så mange i Oslo.

De skulle med danskebåten, med skolen sin, Gjerde VGS, i Drammen.

Jeg gikk jo på den skolen året før.

Og jeg hadde vel russetida ganske i bakhue enda, siden jeg var russ noen måneder før.

Så jeg sneik meg med danskebåten, til Frederikshavn, med Gjerde VGS da.

Og da var hun Hege der, mener jeg å huske, som nå er kona til Jan, halvbroren til Christell.

Og da hadde jeg jo ikke billett.

Jeg hadde vært på Olof Lorentzen, på Oslo City, og kjøpt mat.

Så jeg måtte gjemme den posen.

Også sa jeg til han som leda bilene som kjørte på danskebåten.

(Jeg hadde jo vært i Danmark mange ganger, og kjørt ferje mellom England og Frankrike, og mellom Norge og Kiel og også til England, mm.).

Så jeg kjente litt til de danskebåtene.

Så jeg prøvde meg på et sleipt triks, mest for morro skyld.

Jeg var litt sånn villstylig.

Jeg hadde sånn ungdomstid da, vil jeg si.

Så jeg sa til vakta, at faren min hadde en blå Mercedes, med KE-skilter.

(Fattern hadde en sånn lignende Mercedes før).

Så sa jeg at jeg hadde bare vært i platebutikken, også hadde fattern kjørt på båten.

(Jeg var ganske kreativ, synes jeg).

Så fikk jeg slippe på båten da.

Og da jeg var på båten, så måtte jeg være enda mer kreativ.

Jeg sa i resepsjonen, at jeg var med Gjerde VGS, til Danmark, men at jeg hadde mista biletten, og lurte på om jeg kom meg i land da.

Så fikk jeg ny billett.

Jeg agerte litt idiot da.

Dette var i 1990.

Så jeg var 19 år da.

Så jeg var ikke helt ferdig med ungdomstida enda, og var litt villstyrlig da.

Eller jeg pleide å dra på byen hver helg, og også på torsdagene, på studentkveldene osv.

Jeg hadde en kamerat fra Gjerde, Magne Winnem, som jeg pleide å gå på byen med, for å se om vi klarte å sjekke opp damer osv.

Som vi klarte noen ganger ihvertfall.

Eller ihvertfall jeg.

Men men.

Og jeg hadde vel ikke helt kommet meg over russetida heller.

Det var nesten som at russetida fortsatte det første året i Oslo.

Da vi kom til Danmark, så sa hun Eva Olsen, fra Svelvik, at hun hadde mista pengene sine.

Så sa jeg at hun kunne låne av meg da.

Så gikk vi en bank i Frederikshavn, og så overførte jeg noen penger fra den norske banken min.

Så fikk hun Eva låne 400, eller noe, da.

Så dro vi på mange av pubene og barene i Frederikshavn.

Jeg og hun Eva Olsen og typen hennes.

En kar med mørkt hår, som jobba i Se og Hør, som jeg hadde møtt gjennom søstra mi, Pia, og Cecilie, som flytta opp til meg, i 1989, året før, det siste året jeg bodde på Bergeråsen.

Så jeg var vant til å henge mye med søstra mi, og hun Cecilie da.

Siden de flytta opp til meg, og jeg jobba på CC, i Drammen, ved siden av skolen, så pleide jeg å sponse litt penger på søstra mi noen ganger, og mat også noen ganger.

Og det ble bare sånn, at jeg hang med de i Drammen, etter skolen osv. ofte.

Søstra mi gikk på Sande VGS, et par mil fra Drammen.

Men hun likte seg ikke der, så hun pleide å kjøpe månedskort, så dro hun til Drammen, etter skolen.

Og jeg gikk jo på skole og jobba i Drammen det året, så da hang jeg en del med Pia og Cecilie, i Drammen, etter skolen og sånn da.

Men hun Eva Olsen, hun betalte aldri tilbake de pengene.

Jeg møtte hun og typen hennes, på Terian, i Svelvik, et år seinere, eller noe.

Men jeg fikk meg ikke til å spørre henne om de pengene.

Hun begynte å ta meg på hånda osv., så da ble jeg litt flau, så da fikk jeg meg ikke til å spørre.

Så sånn var det.

Da ble Pia og Cecilie, som også satt der, litt skuffa.

Men men.

Jeg var vant til å ha ganske mye penger og sånn, fra da jeg bodde på Bergeråsen, så jeg gadd ikke å lage noe spetakkel av de hundrelappene.

Så sånn var det.

Men men.

Eva Olsen og typen, de hadde bar, i leiligheten sin.

Så de rappa alle mulige ting, på barene og pubene, i Frederikshavn.

Og det syntes jeg virka artig da.

Så da fikk jeg med meg et stort Jagermaister-askebeger.

De sa at det var greit å rappe sånt, for barene og pubene de fikk sånt gratis uansett.

Så sånn var det.

Så da fikk jeg med et stort askeberger.

Så de som eventellt har vært på fest hos meg, osv., de har sikkert sett det askebegeret, som vel ligger hos City SelfStorage, i Oslo enda, tror jeg, eller ihvertfall håper jeg.

Men men.

Og da, siden jeg var så vant til å henge med Pia og Cecilie, og venninne deres, og også andre jenter på Bergeråsen, som Christell og Gry Stenberg og Nina Monsen osv.

Så var jeg kanskje litt for nærgående mot hun Hege, fra Rødgata, som gifta seg med Jan seinere.

For jeg kjente jo henne, gjennom Christell og Pia, var det vel.

Så jeg oppførte meg vel mot henne, som jeg oppførte meg Cecilie og Pia og Christell og venninnene deres, fra Svelvik og Drammen osv.

F.eks. hun Eva Olsen eller Tina, eller andre av de venninnene til Pia og Christell og Cecilie.

At jeg bare behandla dem som venner liksom.

Så da dreit jeg meg nok ut.

For da hun Hege skulle ned i lugaren, så spurte jeg om jeg skulle være med, eller kunne være med.

Og det sa hun var greit.

Eller hun sa kanskje ikke noe.

Men jeg behandla henne som en venn liksom, for jeg var så vant å bo sammen med jenter som Pia og Cecilie og alle venninne dems.

Og også noen damer, fra Svelvik, som bodde i Oslo, venninner av Pia og Cecilie, behandla jeg sånn, at dem var mest som venner, selv om dem var damer.

Det ble bare sånn, jeg vet ikke hvorfor.

Så da skjønte vel ikke hun Hege fra Rødgata så mye da.

Hun tolka vel meg feil da.

Så jeg hørte henne si seinere, til noen folk på danskebåten, at hvis jeg fulgte etter henne, da hun gikk og la seg, så måtte dem banke meg opp.

Men jeg hadde ikke tenkt å være inpåsliten ovenfor henne.

Kanskje hun var sur fordi jeg ikke var inpåsliten nok?

Hva vet jeg.

Men men.

Det var også noen damer fra Drammen, på den dansketuren, som hadde hytte, ute på Krok.

Like ved der farmora mi bodde.

Så de hadde jeg møtt på hyttefeltet der.

Jeg tror det var da, som alle bilene, til hyttefolka der, hadde fått knust vinduene, og muligens punktert dekka.

Så hyttegjestene var ikke så populære der.

Men jeg vet ikke hvem som hadde gjort det.

Men da fikk jeg sove på gulvet, på rommet dems i hvertfall.

Selv om dem var litt rølpete, syntes jeg da.

Men, de tok ikke det så nøye, om jeg lå på gulvet på rommet dems.

Det funka greit.

Det var ikke sånn at jeg prøvde meg på dem, selv om jeg sov på rommet dems liksom.

Dem kunne kanskje latt meg ligge i senga en av dem, hvis en av dem var single, men det var det ingen av dem som spurte meg om jeg ville.

Så sånn var det.

Jeg møtte også en fin dame fra Drammen, med mørkt, krøllete hår vel, som jeg dansa med.

Uten at jeg husker hva hun heter.

Men jeg tror hun Hege kommenterte håret hennes, eller noe.

Noe sånt.

Og da begynte jeg å skryte av at jeg hadde dansa med henne, dagen før, eller noe.

Så da dreit jeg meg kanskje ut enda mer.

For det tror jeg hun Hege må ha visst fra før.

Men det var litt rar dansketur, iom. at jeg ikke hadde billett, eller noe.

Jeg måtte gå med samme klærna og sånn og.

Så det var kanskje ikke så smart å snike seg med på den turen.

Men sånn er det.

Men men.

Men Christell, hun er ikke så lett å skjønne seg på.

Vi var jo på samme ferie, i Jugoslavia, sommeren 1980.

Det var den sommeren jeg fyllte ti år, og hun fyllte vel åtte år, høsten, et par måneder seinere da.

Og da gikk vi greit sammen.

Vi kunne til og med dra å svømme i svømmebassenget sammen der.

Christell var så flink til å svømme, for hun hadde gått på svømmetrening osv., sammen med mora si Haldis.

Men jeg begynte å dukke da, etter noe nøkler, eller noe, og det var artig.

Vi var på et hotell, som vi ikke bodde på, nede på Istra-halvøya der, den første dagen.

Og da var ferien fin.

Men vi fikk ikke lov å være der så lenge.

Og andre steder var det saltvann i bassenget osv.

Vi var på noen andre hoteller da.

Altså, vi bodde i en leilighet, men fattern og Haldis bare satte seg ved bassenget, på noen hoteller da.

Så det var kanskje litt rart.

Men sånn tenkte jeg ikke på da.

Men sånn er det.

Men brødrene til fattern, onklene mine, Håkon og Runar.

Og også Stenberg-familien.

De hadde dratt ned dit, noen dager før, for fattern måtte jobbe på snekkerfirma dems, Strømm Trevare.

Så de bodde på en campingplass.

Så måtte vi gå og leite på alle campingplassene der nede.

Og det var ganske mange.

Og fattern syntes også at vi skulle leite på nudiststrendene.

Og da gikk det en dame og en jente på min alder, foran oss.

Da jeg og Christell og fattern gikk og leita etter Håkon og Runar og dem da.

Og fattern så minst like mye på hun nakne jenta, som på hun nakne dama.

De var veldig slanke og pene, både dama og jenta, husker jeg at jeg syntes.

Og de var nudister, og vi gikk bak de opp en bakke og vel, mener jeg å huske.

Så jeg mistenker nå, at det kan ha vært noe plott.

For jeg husker at vi fikk veldig bra utsikt til de her nakne folka, for vi gikk like bak.

Og så fant jeg og Christell en fugl.

Mens fattern var et eller annet sted.

En god stund.

Og da var det en høy, mørk kar, som fulgte med på meg og Christell, mener jeg å huske.

Jeg likte meg ikke der, så jeg så fuglen, men tok den ikke opp.

Men Christell så fuglen da, og plukka den opp.

Og tok med den videre da.

Så fant vi Runar og Håkon og dem.

Men da syntes jeg at de nudiststrendene var så artige, husker jeg, så ble jeg først litt skuffa fordi vi hadde funnet dem, husker jeg.

Men men.

Jeg var bare ni-ti år da.

Men det var litt rart med de to veldig pene nakne folka, hun dama og hun jenta, som gikk foran oss.

Jeg tror det kan ha vært noe plott.

At fattern ville si at han, (og andre mafia-folk?), også så på jenter.

Noen dager etter, så dukka det opp en naken jente, på min alder, i hagen til de jugoslaviske barna.

Så sa han gutten der, navnet hennes da.

Men jeg ville ikke prate med henne, eller gå for nærme henne.

For jeg trodde hun hadde noe hippie-far, eller noe, som ikke skjønte at ni-ti år gamle jentunger, ikke burde gå nakne rundt i hagen til naboen.

Noe sånt.

Så jeg gikk bort til Christell, som også var i hagen, for hun var i hvertfall norsk, så hun tenkte vel på samme måte som meg, tenkte jeg, at det her var ikke vanlig og riktig, at barn på vår alder, skulle gå nakne rundt i hagen til naboene osv., og prate med barna til utenlandske gjester osv.

Jeg tenkte det kanskje ikke var like populært hos foreldre-generasjonen, selv om det virka greit på han gutten, i huset, at jeg fikk møte henne, så visste jeg ikke hva foreldra hans, eller foreldra til hun jenta, som jeg trodde måtte være en av naboene, ville si.

Jeg mistenkte at de kunne bli sure, hvis jeg hadde for mye å gjøre med hun nakne jenta.

Men de rare tingene var ikke over enda, på denne ferien.

Jeg hadde fått en sommerfuglhov.

Og jeg pleide å gå på landeveiene der, til noen enger, og fange sommerfugler.

De hadde mange fine slag med sommerfugler.

Så skulle Christell låne hoven.

Og jeg var blitt beordret å bli hjemme, eller ved leiligheten vår da, på gårdsplassen.

Vi hadde blitt overhøvla, av den familien, som vi leide av.

(Noe mafiafamilie?).

At vi fikk ikke lov til det og det.

Jeg fikk ikke lov å leike med sønnen i huset lengre osv.

Så det ble plutselig veldig strengt der.

Og Haldis og fattern ble urolige, eller prega.

Så kom Christell tilbake, så var hoven revna.

Hun sa hun hadde fallt vel.

Men jeg skjønner ikke hvordan hun kunne ha fallt, sånn at hoven ble ødelagt.

Det er ikke så lett, å ødelegge en sånn sommerfuglhov, sånn at den revner, på den måten, med en stor revne i hoven.

Så jeg kjefta litt på henne da.

Så løp hun inn i huset og gråt da.

Så ble hun sengeliggende, i flere dager.

Før vi dro hjem, en del dager før det var planlagt.

Så vi var i Jugoslavia, i bare halve tiden kanskje, som Håkon og Runar og konene og ungene dems.

Og Stenberg-familien da.

Og på veien hjem, så snakka jeg nesten ikke til Christell, siden hun hadde vært syk, og Haldis og fattern var litt stressa.

Haldis var sur på faren i huset.

Hun sa pent hadet til hun kona som hjalp å pleie Christell, og de andre.

Men hun sa bare adjø, til han faren i huset, med mørkt hår og bart osv., vel.

Han så vel ut av vinduet, eller noe, mener jeg å huske, sånn at jeg så han fra bilen.

Så jeg lurer på om han voldtok Christell, eller noe, det året hun fyllte åtte år.

Det kunne i hvertfall virke som at noe var galt der da, uten at jeg skal si hva det var for sikkert.

Og at både fattern og dem var noe mafia-greier.

Noe rart var det i hvertfall.

At det er derfor Christell var så rar, etter det.

At hun er så overlegen og sånn noen ganger.

Hva vet jeg.

Men jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg har hun Christell.

Siden vi egentlig vel aldri har vært helt på bølgelengde.

Hun har alltid bodd i huset til Haldis, og har alltid hatt venner og moren sin, og faren min, (som egentlig var mer faren hennes), og søsteren min, (som var egentlig mer søsteren hennes), og to brødre, som også bodde i huset, og far og bror, og mye annen familie på Vestlandet.

Så det har ikke vært sånn, at jeg har bodd i samme huset, som Christell, selv om hun er datteren til dama som faren min har vært sammen med, siden 1980.

Altså i snart 30 år.

Så er vi mer som bekjente, enn søsken, vil jeg si.

Så sånn er det.

Så om det er hun som driver med det hat-blogg greiene, eller ikke.

Det aner jeg ikke noe om.

Så det tørr jeg ikke å spekulere på.

For hun vet jeg ikke helt hvor jeg har.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg ringte Christell for noen uker siden, for å spørre om det her, og andre ting, som da hun og søstra mi Pia, sa at fattern hadde misbrukt Pia da, da hun var lita jente.

Og om andre sånne ting, som har skjedd opp gjennom årene.

Men da ville ikke Christell prate om gamle dager, sa hun.

Det var visst ikke så smart, sa hun.

Så det er vel et eller annet som foregår da.

Men hva det kan være, det vet jeg ikke.

Men noe er det nok.

Så sånn er det.

PS 2.

Jeg ble jo bedt i bryllupet til Jan og Hege, på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.

De spurte meg ikke selv, men de fikk søstra mi til å be meg dit da.

Og det var mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi, og hadde en svart Ford Sierra.

Så jeg kjørte opp dit, til Geilo, med søstra mi, og sønnen hennes, Daniel da.

Og på veien tilbake, så skulle til og med Solveig, hun som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star, og som var venninna til Haldis, dama til fattern, sitte på.

Men men.

Og noen uker eller måneder, etter bryllupet, så fikk jeg et bryllupsbilde, i posten, av Jan og Hege da.

Eller om jeg fikk det av søstra mi.

Jeg fikk det vel i posten vel.

Og da tygde de begge på en pølse i brød, på bryllupsbildet.

Så det var vel et litt originalt bilde.

Jeg husker jeg ble nesten trist, da jeg så bildet de hadde sent meg.

For det betydde nok, at de ikke likte meg, tolket jeg det som.

At de spiste pølse i brød, på bildet de sendte meg.

Det er jo ikke vanlig, på sånne bryllupsbilder osv.

Men men.

Men nå har jo aldri Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, eller hun Hege, som var venninna til Christell.

Nå har jo aldri jeg hatt så mye å gjøre, med noen av dem.

Og de bodde jo i Drammen, og jeg bodde jo i Oslo.

Så jeg brydde meg ikke så mye om det, at de sendte meg et rart bryllupsbilde, og tydeligvis ikke likte meg da.

Det var fordi, at disse så jeg kanskje hvert 4. eller 5. år, eller noe sånt.

Ikke oftere i hvertfall.

Og jeg har vel ikke sett disse, siden bryllupet deres, i år 2000.

Så sånn var det.

Det er mulig de ble sure, fordi jeg tok kvelden tidlig på det bryllupet, på lørdagen da.

Men, sangen til Haldis, var krøllet, i mitt sang-hefte, og så glatta ut.

Det var krølla sammen til en ball, omtrent, og så glatta ut.

Så det var ikke så artig.

Så det virka som at Haldis var sur på meg for noe da.

Men men.

Og, etter middagen, så var det ingen som ville prate med meg.

Jeg prøvde å prate med Christell, men hun brøt nesten sammen, eller noe, og sa til han som hun har gifta seg med nå, Matias, fra Sverige, at ‘hvorfor skal han prate med meg’, eller noe.

Og jeg prata vel litt til han broren til Hege.

Han hadde jo holdt tale, om hvor mange menn Christell hadde hatt sex med.

Men mumla ganske mye, men jeg prøvde å høre hva han sa.

Og jeg hørte han sa noe sånt:

‘Hvor mange menn var det igjen da Christell’.

Var det (et tall), noenogtredve, vel.

Etter å ha prata om Christell i talen, en stund.

Så jeg prata noen ord med han, etter middagen.

Han ble litt nervøs, og kvakk til, da jeg pratet til han.

Men jeg bare sa noe løst snakk.

Men etter det, så var det ingen som ville prate med meg der.

Heller ikke søstra mi.

Så da tok jeg bare kvelden.

De hadde sagt i bryllupstaler der, at Jan møtte Hege, i det gamle bedehuset i Rødgata, hvor Jan hadde leilighet.

Jan møtte Hege der, etter at Christell hadde tatt med hun Hege dit da, som venninne, da hun Hege var 15 år.

Så hadde de visst kyssa, og det virka som noe mer da, på kommentarene til kameratene til Jan osv.

At de dreit han ut litt.

Og Jan må vel da ha vært 25-26, eller noe sånt, tror jeg.

Og så talen til han broren til hun Hege, om at Christell hadde hatt så og så mange sexpartnere.

Og så ville ingen der snakke med meg engang.

Nei, da bare tok jeg kvelden jeg.

Jeg syntes ikke det var så artig, å henge der, uten noen å prate med.

Bare folk som oppførte seg som idoter der, vil jeg si.

Så sånn var det.

Så om det var derfor de sendte et sånt bryllupsbilde.

Eller om det gikk lenger tilbake.

Det var vel helst det siste.

Men de bærer vel nag til meg, for noe da, siden de sender sånn bilde.

Så det er kanskje de som står bak den hat-bloggen, det er mulig.

Jeg har ikke gjort noe med det, at de sendte sånn rart bilde, siden jeg uansett nesten aldri har noe med de å gjøre.

Men hvis det er sånn, at de driver å tuller mer, enn å bare sende merkelige pølse-bilder.

Det er det vel kanskje ikke umulig at de gjør.

Det er mulig.

Det skal jeg ikke si for sikkert.

Men jeg ville ikke sett helt bort fra det heller.

Så sånn er det.

PS 3.

De søker på enda mer rart de her Mac-folka på Fornebu forresten: