Ja, fattern er nok noe mafia, eller noe Illuminati, eller noe.
Og han har nok kødda med meg hele livet, fordi jeg har blondt hår, eller noe.
Men om han leder akkurat, det veit jeg ikke.
Men at han nok er noe mafia eller Illuminati, det tror jeg nok.
Da jeg var to år, så lagde han en tresofa, på snekkerverkstedet, med lokk.
Rød-malt.
Så det mistenker jeg, at kunne være som en likkiste.
At det var noe greier, med den sofaen.
Og en gang, da jeg flytta til Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.
Da spurte jeg om jeg kunne få en seng, siden fattern lagde senger, på snekkerverkstedet.
Ikke en dyr seng da, bare en vanlig enkeltseng, som nesten var som køyeseng, bare ikke i to etasjer.
Og da fikk jeg en som var beiset lyseblå, og som var for kort.
Så en natt så gikk jeg ut i et sånt skogholt, og knakk endestykket, på senga.
Sånn at jeg kunne sove med beina rett ut, for den senga var vond og ligge i, siden den var for kort.
Så sånn var det.
Men men.
Mer da.
På danskebåten en gang, Petter Wessel, så hørte to slåsskjemper på fattern.
Som om han var en slags sjef.
Og politiet eller vaktene på båten, de spurte fattern hvem han var.
Om han jobba på båten, eller noe.
Og da svarte ikke fattern.
For han har jo aldri jobba på Petter Wessel.
Men de slåsskjempene, voksne folk, de hadde respekt for fattern, og hørte på fattern, selv om dem var irriterte på hverandre.
Så fattern roa det ned da.
Jeg var 15-16 år, og edru, og bare fulgte med på hva som skjedde.
Jeg var ikke så populær, men fattern han prata med alle på båten, og var jovial osv.
Han ble drita full, og jeg måtte si hvor han skulle kjøre.
Til en parkeringsplass, i Fredrikshavn.
Så ble han edru, etter noen timer, så kjørte vi til Skagen.
Jeg og fattern og Christell og Pia.
Så gikk vi ut der hvor Skagerak møter Kattegat, eller noe.
Helt nord, på fastlands-Europa.
Så dro vi tilbake til Norge.
Det var da fattern hadde en dyr, ny, Mercedes.
E190, blå metallic, 83 eller 84 modell kanskje.
Noe sånt.
Men men.
Så om fattern kan være noe Illuminati-leder.
Tja, det er nok ikke umulig nei.
Når jeg tenker gjennom hva som har skjedd.
Selv om det ikke er så lett, å tenke sånn, om folk i familien osv.
Men det er nok ikke helt umulig.
Vi får se hva tiden viser etterhvert.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog