http://www.google.no/search?hl=no&q=g%C3%A6rningen%20erik%20ribsskog&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=
PS.
Men det synes jeg er litt dårlig gjort, at folk sier jeg er ‘gærning’.
Det som skjedde.
Nå har jeg jo skrevet om dette mange ganger før på bloggen, men jeg får ta det igjen, for eventuelle nye lesere, siden det tydeligvis flyr noen rykter osv., i Norge.
Det som skjedde, var at jeg overhørte, på jobb, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Jeg har aldri hørt om noe ‘mafian’, i Norge.
Jeg har lest avisa, siden jeg flytta til Bergeråsen, og pleide å lese Drammens Tidende, hos besteforeldrene mine, i 1979, altså i rundt regnet 30 år.
Men jeg har aldri lest, om at det skal være noen ‘mafian’, i Norge, i norske aviser.
Enda det er ikke sånn, at jeg bare har lest DT&BB.
I tilfelle noen tror det.
Jeg har abonert på Aftenposten i mange år, og også Dagsavisen en stund, og har pleid å lese VG og Dagbladet, og mange nettaviser, fra midten av 90-tallet.
Men jeg har ikke lest om noe ‘mafian’, i Norge.
Mafia, for meg, det er noe dem har i USA og på Sicilia osv.
Så jeg skjønte ikke hvem de her var.
Så jeg fant det smartest å dra til England.
Jeg stolte ikke på politiet i Norge, siden de har sagt fra til folk, at det finnes en ‘mafian’, i Norge.
Men jeg har kontaktet politiet i Norge nå, i 2005.
Før jeg dro til Liverpool, i 2005, så var jeg noen måneder, hos onkelen min, Martin Ribsskog, i Larvik.
Han trodde ikke noe på dette, at jeg hadde noe ‘mafian’ etter meg.
Men at dette var noe jeg innbilte meg.
Så for å roe ned han, og for å få lov å jobbe på gården til ex-dama hans, i Larvik, så gikk jeg med på å gå til psykolog i Larvik.
For da, så kunne jeg berolige han, eller, jeg kunne få han til å skjønne, at han måtte høre på det jeg sa, tenkte jeg.
Så sånn var det.
Men, noen prøvde å drepe meg der, på 35-års dagen min.
Så jeg dro til Liverpool.
Her har jeg bodd i drøye tre år nå.
Da jeg kom til Liverpool, så kontaktet jeg Kripos.
De skulle ringe meg tilbake, men det gjorde de ikke.
Jeg ringte mange ganger, men de ville ikke hjelpe.
Jeg kontaktet politiet i England, men de ville ikke hjelpe.
Jeg trodde det var sånn, at hvis man ble forfulgt av noe ‘mafian’, så fikk man råd og hjelp av politiet.
Men dengang ei.
Så jeg, prøvde kanskje å skeie ut litt, og gå på byen og sånn, og ikke bare sitte på hostellet i Liverpool.
Men det var for at jeg ikke fikk hjelp av politiet, hverken i Norge eller England.
Og jeg visste ikke om den her ‘mafian’, var i England.
Så jeg tenkte jeg måtte prøve å lage litt ‘fuzz’, sånn at folk la merke til meg, ettersom jeg ikke var kjent av folk i byen, så tenkte jeg, at det er vel mer fornuftig, å være kjent i byen, enn at ingen vet at jeg er i byen.
Så da dro jeg en del på byen.
Og jeg måtte jo rømme fra Norge, med klærna jeg gikk i, og kun det.
Så jeg var en flyktning fra Norge, vil jeg si.
Og familien min, sendte meg ikke klær, eller noe.
Og jeg hadde nesten ingen penger.
Så jeg har måttet kjøpe alt på nytt, i England.
Klær og kjøkkenting og laptop, og mobil, og alt sånn.
Men, jeg hadde nesten ingen penger, før jeg fikk jobb, på Arvato/Microsoft, høsten 2005.
Så jeg måtte bo på hostell, i Liverpool, for jeg hadde ikke råd til hotell.
Og jeg visste ikke hvem i familien, i Norge, som var med på det her, eller var under kontroll av noe ‘mafian’.
Så jeg hadde ingen jeg kunne stole på.
Så jeg måtte klare meg selv.
Så et par netter, de første ukene i Liverpool, så hadde jeg ikke noen fler penger.
Det var før jeg begynte på Arvato/Microsoft.
Jeg hadde litt penger.
Men hostellet var fullt.
Men jeg hadde ikke råd til hotell.
Så da gikk jeg rundt på byen, og tok et par øl, og sov ute i parken da, må jeg innrømme, noen timer, før jeg kunne dra tilbake til hostellet.
Men jeg var jo flyktning, og fikk ikke hjelp, hverken av politiet i Norge eller England.
Og familien, virka for meg, fra ting som skjedde, i månedene før jeg ble forsøkt drept.
Det virka som om dem var med på det.
Det jeg kunne ha gjort, var å registrere meg som flyktning, hos the Home Office, heter det vel.
Men de vil egentlig ikke ha nordmenn der, hørte jeg de sa.
I hvertfall ville de ikke ha meg der, da jeg var det tidligere i år.
Norge og Storbritannia, er jo alierte i Nato osv., så det kan være litt kinking kanskje, å få bli flyktning fra Norge, i England, hva vet jeg.
Men, nordmenn er jo ikke vant til å tenke sånn.
Flyktninger, for nordmenn, er jo noen som vil til Norge.
Jeg er ikke vant til å tenke sånn, at folk flykter fra Norge.
Men det gjorde altså jeg.
Men det har tatt meg et par år, at jeg har skjønt dette helt, at jeg faktisk, egentlig er en flyktning, fra Norge.
Og jeg har også vært i sjokk, pga. det med at jeg ikke fikk hjelp av politiet osv.
Så jeg har nok oppført meg litt mer utagerende, enn jeg vanligvis gjør, siden jeg har vært så stressa og anspent, grunnet dette, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og ikke fikk hjelp av politiet.
Særlig fordi jeg ikke vet hva det mafian-greiene er, så er dette veldig slitsomt.
Og jeg ble også mobbet halvveis til døde, vil jeg si, på Arvato/Microsoft, av ledere, høsten 2006.
Men jeg blir motarbeidet, vil jeg si, av myndighetene, i Norge og England, når jeg ønsker å gå videre med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft.
Jeg ble også konstruktivt oppsagt, og de brukte ulovlige ledelsesmetoder osv., og en team-leder der, Vivian Steinsland, og også britiske ledere i firma, plaga meg skikkelig, i mange måneder, før jeg ble oppsagt.
Men dette har jeg i filer.
Så det burde være veldig bra dokumentert.
Og alikevel så nekter politiet å gjøre noe, enda det er åpenbart, at det er snakk om kriminelle handlinger, fra ledere der.
Andre myndigheter, som ambassaden i London, og advokat-firmaer, og andre britiske myndigheter.
De tuller også med rettighetene mine og motarbeider meg, vedrørende å få den arbeidssaken gjennom rettsystemet.
Så dette, at jeg blir tullet med, av omtrent alle myndigheter, i Norge og Storbritannia.
Det har tæret en del på meg.
Og jeg får raserianfall osv., fordi jeg vil gjerne ha kontroll på livet mitt, i tilfelle det er andre folk jeg kjenner, som er i problemer, pga. det her mafia-greiene osv.
Og det er ikke noe kult å ikke vite hva som foregår, når jeg vet at det er noe mafia-greier som foregår.
Jeg har også overhørt, at jeg har blitt brukt som noe target-guy, eller noe, av politiet.
Det kan ha vært, da jeg studerte på University of Sunderland.
Da flytta jeg til London, i jan/feb 2005, fordi det gikk så dårlig med studiene, fordi studielånet, var fire måneder forsinket.
Da, den dagen jeg tok toget fra Newcastle til London, så overhørte jeg at noen sa, på togstasjonen, i Newcastle, at jeg hadde ‘run away’, eller noe.
Men jeg var jo ikke i noe varetekt eller noe.
Jeg kan vel flytte for å begynne å jobbe, hvis jeg vil det.
Men det er mulig at noen, om det er noe mob eller politiet, er så forrvirrede, at de ikke skjønner hva folk har rett til.
Jeg skjønner ikke helt hva det var.
Men jeg har hørt at jeg har blitt brukt som noe target-guy.
Hva nå det er.
Så jeg blir litt frustrert, når politiet bare later som at ingenting foregår.
Og kødder med meg, og kaller meg ‘Miss’, på brev, osv.
Da blir jeg litt irritert, og klikker nok mye fortere, pga. stresset, enn jeg vanligvis ville gjort.
Hvis ingen hadde tullet med meg og rettighetene mine.
Så det her er helt sykt.
Mer da.
Ja, det er så mye, så jeg kunne sitti her i hele dag.
Men jeg må jo ta det første først.
Og det var at jeg fikk høre at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ (også), på Rimi Bjørndal, i 2003.
Jeg prøver å finne ut hva det betyr.
Hvem dette er, og hva man burde gjøre.
Norge skal jo være et åpent samfunn.
Men den her mafian, må ha kontroll da, siden dette ikke kommer ut, i avisa osv., om den her mafian.
Men jeg har forstått, at noe er galt i Norge, siden jeg ikke får rettighetene mine, av politiet i Norge.
At de ikke vil forklare meg om den her mafian, og tuller med meg ellers og.
Så da, har jeg tatt noe brainstorming, om hva som kan være galt i Norge.
Så har jeg prøvd å diskutere det, på diskusjonsforum osv., i Norge.
Men ble bare kasta ut, overalt.
Så det er tydelig at det er et eller annet, som noen prøver å skjule.
Så har jeg skrevet om dette på blogg osv. da, siden jeg ble stengt ut fra mange av diskusjonsforumene.
Men at jeg skal bli kallt ‘gærningen erik ribsskog’, pga. det greiene her.
Det synes jeg er litt dårlig gjort.
For jeg aner ikke noe om hva som foregår, og prøver bare å få rettighetene mine.
Men man er kanskje gærning, hvis man tror man skal få rettighetene sine, av politiet og myndighetene i Norge og Storbritannia osv.
Det er nok mulig.
Så det er kanskje ikke så feil, som det høres ut med en gang, for meg, dette med ‘gærningen erik ribsskog’.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Med gærning hilsen
Erik Ribsskog