Noen vil ha det til at jeg er mental pasient. (In Norwegian).

Og sammen med åpenhet og gjennomsiktighet i samfunnet, så vet ikke jeg om noen bedre alternativer.

Så sånn er det.

Og noen sier at jeg er mentalpasient.

Det er ikke sant.

Jeg fortalte onkelen min i Larvik, om at jeg hadde problemer i Oslo med noen kriminelle nettverk (mafia), som jeg hadde overhørt om, da jeg jobbet på Rimi i Oslo.

Jeg hadde ikke noe sted å bo da, for jeg måtte avbryte studier i England, grunnet at jeg ikke fikk studielånet, grunnet tull fra HiO og lånekassa.

Det som skjedde var at onkelen min fikk meg til å gå til psykolog, som en forutsetning for at jeg skulle få lov å bo og jobbe på gården, i Kvelde i Larvik.

Men, jeg ble utskrevet derfra, da jeg dro til England, i 2005.

Og i år, så har jeg bedt de sende meg journalen derfra, til England.

Og den er full av feil.

Psykolgen skriver at jeg var 24 år, når jeg var 34 år.

Hun skriver at jeg aldri har hatt noe glede av å spise mat, når det er så langt fra sannheten som at det kan komme.

Hun skriver at jeg bare har jobbet i Rimi ved siden av skole, men jeg har jobbet 12 år i Rimi, hvorav 10 som leder, og fire år som butikksjef.

Og hun nevner ikke ting som f.eks. at jeg har vært i infanteriet, at jeg er i HV, eller at jeg har studert i England, eller at jeg har bodd mange år i bokollektiv.

Så hun prøver å få det til å se ut som at jeg er en usosial nerd, på 24, når jeg var en mann på 34, med en ok CV osv.

Så den journalen, kan jeg ikke med min beste evne si at er noe annet enn en forfalskning.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.