Jeg tenkte litt på det set-upet, som var på Williamsons Sq., idag.
Jeg lurer på om det var noe lokal mob.
Og jeg har hørt tidligere, det har vært mange sånne her set-up.
Så hørte jeg for noen måneder siden, bak ryggen min, inne på St. John senteret, fra en brite, ‘why does the muslims want this guy’.
Jeg har jo jobba en del på, på Rimi Bjørndal i Oslo, siden hun distriktsjefen, Skodvin, sendte meg dit, for å jobbe, to ganger, i 1996, i to og et halvt år, og igjen, i 2002, ved siden av studier, to dager i uka.
Jeg lurer på om det var å få noe mafia etter meg, og Skodvin, var uoffisielt, i politiet eller noe, og at de ønsket å bruke meg som noe target-guy.
Så fikk de vaskefirmaet inn, Kvalitetsrengjøring, som helt klart, var noe mer eller mindre kriminelle folk, May Britt og han mannen hennes, som har kontor, i Sanner gata, i Oslo.
Der jobbet også en kurdisk dame, fra Tyrkia, Hava Özgyr.
Hun var vel to-tre år yngre enn meg kanskje, noe sånt.
Og hun tok samme bussen, og t-banen, som meg, enda hun bodde på Holmlia, og jeg bodde på St. Hanshaugen.
Og hun prata alltid om jenter og litt sånn frekt osv., på bussen og t-banen da.
Prata om at på en fest hun var på, så hadde to personer kledd av seg, og vel da hatt seg osv. da.
Noe sånt.
Og lignende ting, ofte.
Hun hadde vel en voldelig type vel, for hun fikk seg en på tryne, en gang.
Og hun tok med søstra si, Sema, som hun sa, hadde blitt tatt på fersken, med typen sin, da hun vasket for henne, i en butikk i sentrum, eller noe.
Og de i butikken, hadde trodd det var Hava, sa Hava.
Så begynte Sema å jobbe på Rimi Bjørndal og.
Det var butikksjef Kristian Kvehaugen, som spurte Hava, om hun ville jobbe i butikken, siden hun vaska der, og vi trengte folk.
Det ville hun, og hun pleide å jobbe om kvelden, sammen med meg, og mange andre, og hun pleide å legge opp frukta.
Og sitte i kassa, som andremann vel.
Hun sa det, at hun likte ikke å jobbe på samme sted, så lenge av gangen, så hun ville slutte.
Men det var vanskelig å få tak i folk, i 1997 og 98, for nesten ingen ville jobbe i butikk.
Så hun lot seg overtale av Kristian osv., til å fortsette, til assistent Merete, så at noen rappa røyk på tellerommet.
Jeg var ikke så obs på sånt da, jeg var ikke vant til det å følge med på røykpakkene, for det hadde ikke vært noe fokus på det, i de butikkene jeg jobbet.
Et par år, i 97 og 98, så kjøpte jeg restplass, til syden, da ferien dukka opp.
Så også i 98, da sendte de meg til Aiya Napa, jeg visste ikke hvordan sted det var, men det var et partysted for ungdom det fant jeg ut.
Og det var også fotball-VM, så jeg og en kar som også var på ferie der, Nichlas noe, dro på Norway pub, og så Norge slå Brasil osv.
Så dro vi ofte på Nissi beach også, og så på damene, og slappa av på stranda da.
Også dro vi på byen om kvelden.
Vi gikk mest hver for vårs da, vi kjente ikke hverandre fra før, vi bare havnet på samme rom.
Og det var festing hver dag, og det var også basseng ved hotellet, og bar, så det var artig.
Men jeg var nesten mer sliten da jeg kom hjem, enn før jeg dro, på grunn av all festinga.
Og jeg måtte låne penger av stesøstra mi, Christell, fordi lønninga mi, kom ikke før noen dager, etter at jeg dro ned dit, eller kom tilbake, altså feriepengene, for jeg hadde ferie ganske tidlig det året, av noen grunn, fordi Kristian hadde ferie seint antagelig.
Men Christell fikk en halvflaske Vikingfjord vodka da, som takk for lånet.
Selv om det var plastflaske da, men de kosta bare 30-40 kroner, på Gardermoen, men det var 50%, eller noe tror jeg, og en halv liter, så det var vel ikke så værst.
Men men.
Jo, når jeg kom tilbake fra ferie, så fortale Merete meg, at Hava hadde fått sparken, for å rappe røyk.
De hadde hatt kamera, på tellerommet, fortalte hun.
Og da jobba fortsatt lillesøstra til Hava der, Sema.
Og det var vel ikke så kult for henne, tenkte jeg.
At søstra hennes fikk sparken mener jeg.
Så jeg prøvde å være hyggelig mot henne og sånn da.
Hun var jo en veldig pen jente, og gikk kanskje litt nærme henne, men jeg syntes litt synd på henne, for selv om søstra stjal røyk, så behøvde vel ikke det å bety, at hun også gjorde sånne ting, tenkte jeg da.
Så da prøvde jeg å være hyggelig mot henne.
Og hun skulle hjelpe meg, å sette opp kjølevarene og sånn da.
Så det var kanskje litt dumt.
Og hun var jo muslim også, og det er litt kinkig synes jeg, jeg er vel mest vant til at damene ikke er relgiøse, eller muslimer da, selv om de var hyggelige og morsomme å prate med, og sånn, de her, Hava og Sema.
De andre som jobba i butikken, kom jeg ikke så godt overens med.
Men de var så åpne og enkle å bli kjent med, Hava spesiellt da, at de var ikke så kalde, eller upersonlige, som noen folk kan være liksom da, for å prøve å forklare.
Det var jo ikke sånn, at jeg kjente mange folk i Oslo, så jeg synes det var artig å ha noen å prate med osv., jeg da.
Jeg hadde nesten ikke noen sånne venner, som jeg kunne prate med, uten at det ble anstrengt, eller familie.
Så ting var vel ikke så bra.
Så hendte det, at jeg sa til henne, hun Sema da, at jeg synes hun var hyggelig da, eller noe sånt.
Og det som skjedde da, var at da tror jeg hun ringte mora si, for da dukka mora opp, i butikken, fra Holmlia osv.
Det er jo noen kilometer.
Så da hadde vel hun Sema, fortalt det her til mora si da, at jeg hadde sagt, at jeg synes hun var hyggelig eller noe sånt noe.
Og da smilte mora osv.
Jeg synes det var litt flaut, at hun skulle si sånn til mora si, og at mora skulle dukke opp på jobben, like etterpå, sa da synes jeg, at det her kanskje gikk litt vel fort, og kanskje var litt vel flaut.
Så da sa jeg vel ikke så mye til mora.
Så begynte jeg som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lamberseter, noen uker seinere.
Jeg visste jeg skulle begynne i ny jobb, så da var jeg kanskje litt mer frempå, enn jeg vanligvis var, på jobben.
Sema jobba vel en eller to dager, på Nylænde og, for jeg ringte Bjørndal, når jeg trengte folk, og fikk telefonnummeret, av Merete vel, eller kanskje Kristian.
Så gikk det et halvt år, kanskje.
Så dukka jeg opp på Bjørndal, for vi var utsolgt, på Nylænde, for noe da, så sa Merete, at nå burde jeg kontakte Sema, for nå var hun i Tyrkia, for å gifte seg, var det vel.
Jeg viste ikke helt, om det var så smart.
Men jeg sendte i hvertfall en kort sms da, ‘går bra?’, var vel alt jeg skrev.
Jeg skrev kanskje navnet mitt og, eller kanskje ikke.
Men jeg tenkte, at hvis hun trengte noe hjelp, så kunne hun bare si fra da, jeg ville ikke blande meg for mye, jeg viste ikke hvor smart det var, så jeg sendte bare en kort sms.
Dette var vel i 99, om sommeren vel, må det vel ha vært.
Så gikk det tre år, til 2002.
Da hadde jeg vært butikksjef på Kalbakken og Langhus, i mellomtiden, med en del problemer, på Kalbakken, så jeg bestemte meg, for å slutte i Rimi.
Så jeg begynte å studere, på HiO, og jobba to dager i uka, på Rimi Bjørndal, som Skodvin sendte meg til.
Jeg leide leilighet av Rimi, ganske billig, på St.Hanshaugen, så jeg ville gjerne beholde den leiligheten, så da jobbet jeg på Bjørndal, for å dekke husleia.
Så dukka lillesøstra, til Hava og Sema, hun het Songül opp, på Rimi Bjørndal, høsten 2002.
Jeg var ganske deppa, og overarbeida, etter problemene i Rimi, så jeg var kanskje litt dum, og prøvde å bli kjent med henne og, siden jeg kjente søstrene hennes.
Men hun var litt ung hun Söngul, selv om jeg tror hun skulle ha det til, at hun var eldre, enn hun var.
Noe sånt.
Men hun var litt umoden da.
Og jeg, ville fokusere på studiene mine, siden jeg tok den nye karriæren og det, ganske viktig.
Så jeg prøvde å unngå, at det skulle bli noe tull, på jobben.
Det er jo ikke så lett å lede butikken, hvis du kjenner medarbeiderne for godt.
Da kan du havne mellom barken og veden, som dem sier.
Så da bremsa jeg litt, på å bli for kjent, med hun Songül da, for jeg tenkte, at det var kanskje uprofesjonelt, å bli for godt kjent med jenter på jobben, osv.
Da jeg var i Aiya Napa, sommeren 1998, så var jeg nok for mye, på Nissi Beach.
Og jeg hadde jo ikke fått feriepengene, før jeg dro, og da fikk jeg ikke kjøpt solkrem og sånn.
For jeg lånte penger av Christell, like før jeg dro, og rakk vel ikke ordne det da.
Det var bussstreik, fra Mortensrud til Bjørndal, den mai og juni-måneden, 1998, så jeg var sliten av mye gåing og jobbing.
Da pleide jeg å gå ofte, mellom Bjørndal og Mortensrud, sammen med Hava og Sema da, så jeg ble ganske kjent med de.
Men men.
Men jeg hadde noe gammel solkrem, men det var ikke så mye igjen.
Og jeg lånte vel 2500, tror jeg det var, av Christell, og det er egentlig ikke så mye, for en uke, i Ayia Napa.
Og det var så mye festing osv., så jeg fikk ikke rota meg, til å kjøpe solkrem.
Og det var så mange fine damer, på stranda, så jeg lå der litt lenge tror jeg.
Det var så mange fine damer, på jobben, på Rimi Bjørndal og, ikke bare Hava og Sema, men mange andre og.
Therese og Hanna og noen pakistanske og indiske damer, og mange pene damer, må man vel si.
Så jeg pleide, å jobbe kveldsvaktene der, sammen med fire-fem, unge pene damer, i 18-20 års alderen osv.
Så jeg ble litt bortskjemt, med å sjefe over pene damer.
Og på i Ayia Napa, på Nissi Beach, og på byen osv., så var det også mange fine, unge damer osv.
Så jeg og han Nicholas, vi lå kanskje litt lenge på stranda ja, og jeg hadde ikke mer solkrem, jeg trodde det skulle holde, men jeg gikk tom.
Så jeg ble skikkelig solbrent.
Og da jeg kom hjem, så hadde jeg skikkelig rynker, under øya, og også mellom øya.
Og det hadde jeg ikke hatt før.
Men jeg hadde problemer, med at jeg hadde en del kviser osv., antagelig fordi jeg jobba for hardt, som en slave nesten, på Rimi Bjørndal.
Så da synes jeg at jeg måtte prøve, å finne på noe mot de her rynkene og kvisene da, siden jeg var ungkar, og ikke trodde det var så veldig attraktivt osv. da.
Jeg synes ikke jeg burde ha rynker, når jeg ikke var ferdig å ha kviser, for å si det sånn.
Men men.
Så, dette prøvde jeg å finne noe som hjalp mot da, i flere år, etterpå.
Og det var veldig flaut, å gå på sånne Vita-butikker og sånn, og prøve å finne noe som hjalp da.
Men men.
I 2003, så gikk jeg på sånn hudpleieklinikk, og spurte de, siden jeg fikk, i Aiya Napa vel, sånne rynker mellom øya, som var rimelig store, så jeg synes det var litt plagsomt.
Men de misforstod, og begynte å smøre masse dritt i tryne på meg.
Jeg ville bare ha råd, mot rynkene mellom nesa, men det forstod ikke de, på den hudpleiesalongen, på St. Hanshaugen der.
Eller de lot som at de ikke forstod det.
Så da ble trynet mitt helt rart, og jeg så ut som en jente, må man vel nesten si.
Det var ikke jeg vant til, så det var veldig flaut.
Og det så helt jævlig ut, så jeg prøvde å gå til flere leger, men ingen hjalp.
Uka etter, var det vel, så hørte jeg, at Songül begynte å ta telefoner, for å finne ut hvor jeg bodde.
Og hun blonde dama, som spurte meg, i 1996 eller 1997, om vi ønsket tilbud på nytt vaskefirma, da butikksjefen ikke var der.
Da tok jeg imot telefonnummeret, fra henne, til kvalitetrengjøring, og ga det, til Anne Kathrine, senere.
Hun dama, var der, i desember 2003, og sa til en annen dame, så jeg hørte det, at jeg var forfulgt, av mafian, også.
Så om jeg er forfulgt av en muslimsk, og en norsk mafia da.
Noe sånt.
Og jeg tror, at det som skjedde i dag.
At det kan være, at en lokal mob, her i Liverpool, jobber for en muslimsk mafia da.
At dette i dag, var i forbindelse, med det som skjedde på Bjørndal da.
Det er det jeg tror nå i hvertfall.
Så får vi se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog