Gjennom oppveksten, så fikk vi jo stadig høre, at bestemor Ingeborg, kom fra fin familie, i Danmark, og pleide å gå på slottsball, på Amalienborg slott, eller hva det het det igjen, der hun var.
Men når jeg kikker på bestefar sin familie, morfaren min da, så kan jeg jo ikke unngå å bli imponert, over noen av de forfedrene hans, selv om det kanskje ikke er sånn man burde skryte av, at morfaren sin, har så flinke slektninger osv., men sånn som situasjonen er, at man blir tullet med, av det meste som kan røre seg, virker det som, så tar jeg det med her likevel.
En som het Berhof Ribsskog, var vel grandonkel, til bestefaren min, hvis jeg har skjønt det riktig.
Og han ble doktor i psyokologi, visstnok, og stod bak mye av reformarbeidet, bak den nye normalplanen, i grunnskolen, i Norge, etter krigen.
Og det gikk mye på, skjønte jeg, at man skulle vekk fra den gammeldagse puggeskolen, at man bare pugget det som stod i en bok, som latin f.eks. da.
Og nå skulle man vel mer, lære og forstå, hva man gjorde nå da, ifølge den nye normalplanen for grunnskolen da, ettersom jeg skjønte.
Så hvis dette er riktig, så er det nok mange som har hatt litt flaks her, av skoleelever i Norge etter krigen.
Hvis det ikke hadde vært for dette, så måtte man kanskje sittet å pugget salmer og latin og sånn, hele dagen da, og skolen hadde blitt enda kjedeligere.
Hvis jeg har skjønt det riktig da.
Så han her, Bernhof Ribsskog, han synes jeg må ha vært en dyktig kar.
Fordi, det er greit at de i familien til bestemor, var sjefer for forsvaret i Danmark, og industrimagnater, og dommere ved den internasjonale domstolen i Haag, osv.
Men, han her grandonkelen til bestefattern, han kom vel fra mye fattigere kår, vil jeg tro, i allefall enn de fra morsiden til bestemor, i Danmark.
Han jobbet først som lærer, i noen år, for å få råd til å studere videre, virket det som, hvis jeg forstod det riktig.
Og han virket også, ettersom det jeg leste her.
Så var han ikke bare en sånn ‘nerd’, som var god på det faglige, innfor pedagogikk osv., men det virket også som han var en oppegående person, med ikke så værst dømmekraft, når det gjaldt mer generelle ting også.
Så jeg synes godt muttern og de kunne ha skrytt mer av bestefattern sin familie også.
Men det er mulig at de gjorde det, bare at jeg har glemt det.
Nå er jo muttern død, så jeg skal vel ikke klage for mye på henne, men bare for å forklare da.
Her er mer om han grandonkelen til bestefattern da:
Hvorfor ble Sagene lærerskole til?
Sagene lærerskoles historie går tilbake til fredsåret 1945, og navnet var "Statens lærerskoleklasser i Oslo". Det var stor lærermangel ettersom det var utdannet få lærere under krigen. Dessuten mistet en del lærere stillingen fordi de hadde vist dårlig nasjonal holdning. Av de ni lærerskolene som fantes i 1945, var bare fire i gang og det ble uteksaminert bare 60 nye lærere.
Rektor Trygve Dokk ved Tromsø off. lærerskole hadde tatt et initiativ for å minske lærermangelen. Han ringte under krigen til skoleinspektøren i Oslo, Bernhof Ribsskog som fra 1938 var formann i Lærerskolerådet, men som ble avsatt av nazimyndighetene i 1941. Dokk og Ribsskog var kjente fra studietiden, og begge ble tildelt doktorgraden i 1931, Dokk i teologi, Ribsskog i filosofi. Dokk foreslo en plan for delt lærerutdanning for studenter etter den gamle planen for lærerskolen. Dokk regnet med at krigen tok slutt i 1945 og ville at det de siste to år av krigen skulle være en slags korrespondanseskole kombinert med kurser og praksis, for etterpå å ta et avslutningsår ved lærerskolen. Skånland skriver: "Men Ribsskog syntes ikke han kunne tilrå en slik særordning da han sommeren 1944 fikk planen forelagt i sin helhet, og det hele ble foreløpig oppgitt. Men så i 1945, da Ribsskog påny ble formann i Lærerskolerådet, ble tanken tatt opp igjen. Nå gikk den igjennom som en rent midlertidig nødsordning, og den gamle eksperimentskole på Sagene, Anna Sethnes skole, ble arnestedet." Lærerskoleklassene holdt til i den nye bygningen fra 1926, og "skolen skulle bare bestå i 3 år og nedlegges i 1948" (Sageneskriftet: 18f ).
Lærerknappheten var størst i Nord-Norge, og det naturlige hadde vel vært at lærerknappheten der ble møtt med å øke utdanningskapasiteten i Tromsø, men av Lærerskolerådets brevjournal framgår det at Dokk som rektor ved Tromsø off. lærerskole i brev 02.07.45 meldte at Tromsø lærerskole ikke kunne ta opp mer enn en klasse straks. Han uttalte seg samtidig om "delt" undervisning (lærerutdanning med mellomår til praksis) og ville for øvrig gjerne være med på rektormøtet som skulle holdes.
Så det ble Ribsskog selv som startet lærerutdanningen på Sagene, og han bestyrte også virksomheten det første året. Det offisielle navnet var som nevnt Statens lærerskoleklasser i Oslo, og det var et var et uttrykt ønske fra departementet at tiltaket skulle avhjelpe mangelen på utdannede lærere, særlig i Nord-Norge.
At lærerutdanningen ble plassert hos Anna Sethne var ikke tilfeldig. I de siste fem årene før krigen begynte, ble det vedtatt nye lover for folkeskolen, og den gamle middelskolen ble erstattet av realskolen og gymnaset. De to første årene på realskolen tilsvarte de to første årene på gymnaset slik at en kunne gå over til tredje gymnas etter to år på realskolen. De nye lovene la grunnlaget for et omfattende reformarbeid, men krigen satte en stopper for gjennomføringen. Som vi skal se, var både Ribsskog og Sethne sterkt involvert i reformarbeidet. Disse to personlighetene kom til å sette sitt særpreg også på lærerskoleklassene. De ville vekk fra bokskolen, puggeskolen, og skape arbeidsskolen der eleven lærte gjennom egenaktivitet.
Som skaper av Sagene lærerskole fortjener Bernhof Ribsskog (1883-1963) en nærmere omtale. Vi lar Anna Sethne foreta den første presentasjonen: "Av utdanning var han folkeskolelærer, psykolog og realist. Hans avhandling for doktorgraden i 1931 var: "Eksperimentelle bidrag til læringens psykologi". Som lærer i lands- og byfolkeskolen, skoleinspektør i Skien 1919 til 1929, i Oslo fra 1929, hadde han grundig kjennskap til folkeskolens planer, pensum og arbeidsmetoder. Dr. Ribsskog hadde allerede gjennom flere års forskerarbeid søkt å trenge inn i psykologiske problemer. Hans studium har spent over et stort område av pedagogikk og pedagogisk psykologi. Han har utgitt følgende skrifter: Film som undervisningsmiddel 1921, Bidrag til evneprøver i snekkerfaget 1926. I 1936 utga han Standpunktprøver i problemregning, Evneprøver for 1. klasse i folkeskolen 1941. Som formann i komiteen for pedagogisk forskning har han, dels alene, dels i samarbeid med andre, utgitt en rekke publikasjoner: "Undervisningsplanene i folkeskolen 1936, Dearborns gruppeprøver 1937, Karakterer og karaktergivning i 1938, Rettleiing for lærere i Kuhlmann-Andersons gruppeprøver for 1. klasse i folkeskolen 1947. Gjensittere i folkeskolen 1948. Han har også skrevet en rekke artikler i skolepresse. I 1951 skrev han: "Hva barna lærer også uten lekser". Dr. Ribsskog eier en intuitiv forståelse av barnet og en klok vurdering av forskningens resultater, som hjelper ham til riktig avlesning av situasjoner og forhold som beveger barnet. En følger hans rettleiing og rådgivning i Normalplanens mange avsnitt med beundring".
Og litt senere i artikkelen: "Når Normalplanen ble en merkepel i norsk skole var det fordi skolen hadde mannen som kunne reise den, dr. philos. B. Ribsskog. Barnet er det sentrale i skolen, dets sunne og harmoniske utvikling, og dets utrustning for hjem og samfunn er den bærende linjen. Denne linjen kan følges punkt for punkt: i fagfordeling og timetall, i undervisning og arbeidsformer – i læremidler, karakterer og karaktergivning m.m. Normalplanen er en oppslagsbok for alle med interesse og ansvar for ungdommen" (Sethne 1953: 53). Så langt Anna Sethne.
Vi lar også Rolf Bull-Hansen få et ord med i laget: "Jeg vil ved dette høve dra fram en side ved dr. Ribsskogs virke, hvor hans innsats har betydd noe avgjørende, nemlig den del av Normalplanene som vedkommer formingsfagene, sløyd, tegning og kvinnelig håndarbeid, hvor bruddet med hevdvunnen tradisjon kanskje var tydeligere enn på mange andre områder i skolen". Og videre: "Jeg minnes en liten episode som er karakteristisk. Det var i 1931 at en del lærere og lærerinner med særinteresse for formingsfagene kom sammen til møte for å danne en sammenslutning. Målet var å arbeide for en bedre samling av fagene og å fremme en utvikling i samsvar med nyere pedagogisk forskning. Ved dette høvet var det – som nesten alltid – noen som så skjevt til saken og ikke ønsket forandringer i det bestående. De prøvde å velte det hele ved å få saken utsatt i håp om at den skulle koke bort.
Da grep skoleinspektøren inn – nettopp i det skjebnesvangre øyeblikk og på en slik måte at stiftelsen av Norsk tegne- og håndarbeidslærerforbund ble virkelighet"(Bull-Hansen 1953:86).
Ribsskog var født 1883 i Flatanger og tok lærereksamen ved Levanger lærerskole 1903. Etter å ha vært lærer i Flatanger 1903, i Trondenes 1905 og Trondheim 1907 ble han student 1912 og cand. real. 1917. I 1935 tok han initiativet til at Oslo skolestyre opprettet Komiteen for pedagogisk forskning, og han var formann helt fram til 1957. Andre medlemmer i den første komiteen var overlærer Erik Eide, skoleinspektør i Asker Olav Hegna, cand. philol. Halvard M. Lange. Komiteen publiserte flere undersøkelser. Den første rapporten som komiteen sendte ut, hadde tittel "Forarbeid til nye undervisningsplaner". Det var et grunnleggende arbeid for den senere Normalplan for folkeskolen av 1939 (Ness 1981:7260). I 1935 ble Ribsskog også medlem av "Plankomiteen for den nye skuleordninga". I det samme året ble han utnevnt til formann for Lærerskolekomiteen, som Kirke- og undervisningsdepartementet nedsatte 8. juli 1935. Komiteinnstillingen kom alt 16. november samme år. Lærerskolekomiteen gikk inn for at staten burde overta lærerutdanningen, og derfor skulle alle private lærerskoler nedlegges eller omdannes til statsskoler. I 1936 ble Ribsskog formann for Normalplankomiteen for folkeskolen og, i 1938 ble han utnevnt til formann i Lærerskolerådet. Dette ble opprettet 1890 som Eksamenskommisjonen for lærerskolene og fra 1961 avløst av Lærerutdanningsrådet. I 1938 ble Ribsskog også oppnevnt som formann for Komiteen for revisjon av undervisningsplanene for folkeskolen. Han hadde med det stor innflytelse over utformingen av Normalplanene for by- og landsfolkeskolen av 1939. Disse var sterkt preget av reformpedagogiske tanker, særlig den generelle delen. Den generelle delen ble utformet av Ribsskog personlig under et opphold i Trøndelag sommeren 1938. Med seg hadde han den 20-årige Asbjørn Ryen som assistent /medhjelper. Asbjørn Ryen var født 1918 i Oslo og tok senere – i 1942 – lærerprøven ved Oslo lærerskole, før han fra 1945 til 1973 ble knyttet til Sagene lærerskole. Ribsskog var medlem av Arbeiderpartiet og deltok også i Sosialistisk skolelag, som mye fungerte som et diskusjonsforum, forteller Gjermundsen. Ribsskog ble arrestert i 1942 og satt på Bredtvedt, men han slapp å bli sendt til Finnmark ettersom han hadde blødende magesår, forteller Ryen.
http://home.hio.no/~rolf/kapittel1.html
Dette er jo hentet fra noe som ligger på Høyskolen i Oslo sine servere, ser jeg.
Og de, tullet jo fælt med meg, da jeg skulle over til Sunderland å studere i 2004.
De rotet bort søknaden min, sendte ikke søknad til lånekassa, som de sa.
De sa det var umulig å få ekstrajobb, ved siden av studiene, i Sunderland.
De fant på unnskyldninger, må man vel kunne si, for å ikke gi meg Erasmus-stipend, i Sunderland, men de avslo søknaden og to klager.
Omtrent som myndighetene i Norge og England holder på nå, med å dikte/fabrikere unnskyldninger, til å ikke gi folk det de mener de har rett til da.
Noe sånt.
Jeg kunne skrevet hele natta om det på HiO antagelig, men det blir litt kjedelig, og jeg har vel ikke tid til det egentlig, så jeg får heller skrive mer om det, ved en senere anledning.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det hørtes litt rart ut noe av det jeg leste nå.
Han Bernhof Ribsskog, ble satt i fengsel av tyskerne, i 1942, stod det.
Men hadde magesår, så han slapp å bli sendt til Finnmark.
Det hørtes kanskje litt rart ut da.
Men enten var vel noen av tyskerne litt humane da, eller hva det kan ha vært.
Det er ikke godt å si, men jeg kan se om jeg klarer å finne noe mer om det.
Så får man håpe at det ikke var noe lureri med han.