Nå driver underbevistheten min, og mimrer litt, fra tida, da jeg jobba som butikksjef i Rimi.
Dette må vel ha vært i 1999, eller noe, like etter at jeg tok over som butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1998.
Først hadde vi vel en regionsjef, som het Jon Bekkevold.
Så fikk vi en ny regionsjef, som het Arne noe vel.
Som hadde jobba i Rimi i Nord-Norge, noen år.
Og som vel også var butikksjefen til kameraten min fra Gjerde Videregående, i Drammen, i 1988/89, Magne Winnem, da han jobba på Rimi St. Hanshaugen.
Hvis jeg husker riktig da.
Han her regionsjefen, han var litt i strupen min, i et butikksjefmøte vi hadde på Sinsen, i 1999 eller 2000 eller noe da.
Og da angrep han meg, fordi at vi solgte så mye Olden 0.7 liter (tror jeg det var) kildevann.
Som ble levert av Hansa, eller Borg Hansa, som det kanskje het da.
For denne versjonen av Olden Kildevann, hadde blitt tatt ut av sortementet, et par måneder før, så butikkene hadde ikke lov å selge den.
Men grunnen, til at Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef, fortsatt solgte denne.
Det var, at da jeg tok over som butikksjef, på Rimi Nylænde, så stod det en tre-sjokkselger, ved fryserne der vel, full av disse 0.7 liter Olden Kildevann da.
Og dette var en uautorisert kampanje.
Alle Rimi-ene, skal ha de samme kampanjene, til de samme tidspunktene.
Leverandørene, betaler nemlig penger osv., for gulvplass, for aktivitet, hos Rimi.
Det vil si sjokkselgere, altså displayer osv.
Så denne tresjokkeren, med Olden Kildevann, den må noen ha vært litt lure, og lurt inn på Rimi Nylænde.
Det var butikksjef Monika, eller Monica, som var butikksjef der før meg.
Hun hadde alltid svære ringer under øya.
Og jeg hørte hu klagde til kolleger, på assistenten sin, Wenche Berntsen, og kassamedarbeider, Jan-ern, som han ble kallt.
Jan Henrik, som bodde i Nylænde, og som siden begynte som dørvakt på Onkel Donald, utestedet, der Barock, var før.
Jeg lurer på om Jan Henrik var noe mafia.
Fordi på julebordet 1998, så ville ikke Jan Henrik være med oss andre, han var sammen med Wenche Berntsen, og Marianne, som var assistent der før.
Og han hadde så artig av, på vorspielet, av å gi meg Samboca, så om det var noe tull da, siden det var en søt drink osv.
Og han gjorde et poeng av at jeg likte den drinken osv.
Men men.
Han ble senere assistent der, da Wenche ble sykmeldt, var det vel.
Det var den første butikken jeg var butikksjef i, så jeg var ikke så vant med å være butikksjef.
Men hun Monica klagde på de her da, overhørte jeg, og hu sa til en kollega, at eneste måten hun kom seg gjennom det på, var å trene osv.
Men etterhvert, så slutta Wenche og Jan Henrik da.
Og, svinnet gikk ned etterhvert og.
Uten at jeg skal påstå at det var noen sammenheng.
Men men.
Vi var på julebord i 99 og husker jeg.
Det var vel på månefisken, eller hva det heter, nede ved Akerselva, i W. Thr. gt., eller Sannergata da.
Og da var Irene der husker jeg og.
Men da tok Jan Henrik, og løftet opp en medarbeider, i en annen butikk.
Sofia sin butikk.
Rimi Skullerud?
Nå har dem begynt med nytt kildevann i England forresten, ‘Isklar, Norwegian mineral-water’.
Det var reklame på ITV nå.
Jeg kan ikke huske at jeg har sett noe Isklar kildevann i Norge men.
Men samme det.
Så løfta han Jan Henrik, hu rimi-dama fra Skullerud opp i lufta da.
Så det skjønte jeg ikke helt.
Så prøvde jeg å spørre han hvorfor han gjorde det da.
Men da svarte han ikke.
Hun var vel en pen blondine ja.
Men jeg og Sofia, stod og så på, og prata sammen, mens dem holdt på å løfte, og bli løfta da, så vi hadde vel en viss kontroll.
Men rart var det vel.
Jeg forklarte hu, at det var min medarbeider som løfta hu opp i lufta.
Og hu forklarte at det var hennes medarbeider som ble løfta opp.
Men det er gøy med julebord.
Men sånn er det.
Jo det var han regionsjefen ja.
Han banna og sverta litt, mener jeg å huske.
Da jeg sa det, at det stod en tresjokker med Olden 0.7 liter kildevann, i butikken, da jeg tok over.
Jeg tror det her må ha vært på slutten av 1998, det her møte.
Uten at jeg skal si det helt sikkert.
Siden Anne-Katrine var på møtet og.
Og hun huska det, at den sjokkeren stod der.
Så om dette var noe slags set-up.
Han konsultenten fra Hansa, var det vel.
Hvis jeg ikke husker feil.
Jo det var nok Hansa, for jeg husker det var dem som hadde den Rimi Juleøl-festen vel, i 96 vel, hvor jeg ga billettene til David Hjort.
Billettene jeg fikk av Kristian Kvehaugen.
Da var vel han konsulenten der vel, jeg var såvidt innom, selv om jeg ikke var der lenge.
Jula 1997, må det ha vært ja.
Da skjedde det noe mer selvfølgelig, men det får jeg ta senere anledning.
Han konsulten, likte jeg ikke, for å være ærlig.
Han var litt luring, med å bestille ekstra.
Det kan ha vært Mack-konsulenten og det, han jeg tenker på nå.
Han sa sånn, ‘vi sneiks’.
Og det likte ikke jeg.
Med engelske uttale.
Da ble jeg litt irritert.
Men samme det.
Nå ble kanskje poenget litt borte her.
Men sånn er det, nå kjeda jeg meg litt, så jeg tok et par boksøl her.
Så sånn er det.
Så får jeg se om jeg klarer å være edru neste gang jeg skriver.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det har jeg skrivd om før.
Det var at da jeg ble butikksjef, i 1998, så skulle absolutt hun tidligere butikksjefen der, Monika, og distriktsjefen Anne Katrine, dra meg med, på butikksjef-seminar, på Storefjell.
Første uka jeg var butikksjef.
Med hundrevis av andre butikksjefer, og adskillige distriktsjefer, regionsjefer, direktører osv.
Jeg var vant til å ha kontroll på min egen fritid, så jeg likte ikke helt det her, å være omgikk av kolleger, hele helgen.
Jeg var vant til, å koble av, etter jobben, ved å være nerd, å chatte på internett osv.
På lørdagene, på Storefjell, så var det alltid konkurranse, distriktene imellom.
Og i 1998, så var fortsatt hun Monika i samme distriktet husker jeg.
Ja, hun ble butikksjef på Munkelia hun, også på Lambertseter.
Så distriktet vårt, var et lag da.
Så var det 10-20 andre lag, som konkurrerte på forskjellige poster da.
En post var så vanskelig, at en kar datt ned og slo trynet sitt osv.
Men sånn er det vel.
Hvis ikke det var i 2000 da.
I 1999, så kjørte jeg bare opp på fredagen, for da hadde muttern nettopp død, så da ble jeg ikke med på festinga.
I 2001, så dro jeg ikke i det hele tatt, fordi det hadde vært set-up mot meg, som jeg skjønte det, på Rimi Kalbakken, da jeg tok over som butikksjef der, så jeg droppa hele Storefjell, jeg var så forbanna på sjefene oppover i systemet, siden jeg mente de lurte meg i stry, eller en slags felle, på Rimi Kalbakken.
Men videre.
Jeg skulle skrive om hun Monika ja.
Det var en post, så sa en post-leder, noe til Monika, og så sa han Lewinsky.
Og da tilta hu Monika skikkelig da.
Så sa hu, hørte du det, til meg.
Og da synes jeg det bare var en vits.
Men nå tror jeg det, at han da kalte hu Lewinsky, for da sa han, at da kallte han hu for ei hore da, siden hu var blond, sånn tolker jeg det nå.
Og sånn tror jeg hu kan ha tolka det og, siden hu reagerte så mye på det.
Noe sånt da, mistenker jeg i hvertfall.
Og at hu ikke var kommunist eller noe da, men norsk da, og derfor hadde den her tresjokkeren i butikken, med Olden, at det da betydde at det var en norsk butikk?
Og ikke en butikk hvor kommunistene hadde kontroll, eller Illuminati, som Rimi Kalbakken, mistenker jeg.
Eller hvor muslimer hadde kontroll, som Rimi Bjørndal, kanskje, mer eller mindre, selv han kanskje var Illuminati han butikksjefen der, som var etter Irene der.
Ja, det skal jeg ikke si noe om.
Nå har jeg drukket noen øl, så nå skriver jeg kanskje ting, som jeg ikke hadde skrevet, hvis jeg ikke hadde drukket de her øla, eller ølla, eller hvordan det skrives.
Men sånn er det.
Så får jeg se om jeg finner på noe annet her.
Vi får se.