Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
L2 2AE 26/03/07
Den Norske Ambassaden i London
Viser til telefonsamtale fra Det norske konsulatet i Liverpool 19/3, og forklarer her mer om
om bekymringen i forbindelse med politiet i Liverpool sin behandling av nevnte organiserte
kriminalitetssak, hvor flere norske og skandinaviske statsborgere er involvert/utsatt for fare.
Vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Vedlegg: 1-25, A-G, I-XII og forklaring.
Forklaring:
PROBLEMER MED POLITIET:
25/11/06:
Det var det en episode med at en team-leader som jobbet på samme arbeidsplass som
meg, fulgte etter meg på veien min hjem etter jobben (se vedlegg 4).
Jeg hadde hatt problemer med denne team-leaderen før (se vedlegg 4), og når han begynte å
følge etter meg hjem fra jobben mm, så begynte jeg å frykte at dette kunne ha sammenheng
med andre problemer jeg har hatt med org. kriminelle (uten at jeg selv har gjort noe galt), i
Liverpool og antagelig andre steder.
Jeg tenkte at det mest ansvarlige ville være og kontakte politiet angående dette, så jeg dro til
St. Anne Street politistasjon i Liverpool, og pratet med en politidame med lys-blondt hår, i 30-
årene, som jeg fikk til å logge dette, i tilfelle det utartet seg til noe mer alvorlig.
Vi ble enige om at jeg skulle komme tilbake med navnet på personen en av de neste dagene.
(lognr. 0611251690).
(Notat: vedlegg I.)
26/11/06:
Jeg drar tilbake til politistasjonen dagen etter, etter å ha snakket med team-leaderen
min på jobben, som sier at navnet på personen er Chris Baines.
Han som jobber i resepsjonen på politistasjonen den dagen, er en kraftig kar, slutten av 40-årene
ca., med kort blondt hår.
Jeg forklarer at jeg var der dagen før, og at jeg skulle komme tilbake med navnet på personen.
Han ville vite mer om hva probleme gikk ut på, så jeg gir han utskrift fra referatet fra møtet med
team-leaderen min på jobben (vedlegg 4), og sa at jeg hadde forklart hva problemene gikk ut på
der.
Han leste ca. halve referatet, så sa han at dette var bare jobb-relatert, så jeg måtte ta det på
jobben.
Jeg forklarte at episoden når han fulgte etter meg hjem ikke var på jobben, da sa han at det
måtte være ‘continious harassment’, altså at det måtte ha skjedd flere episoder for at politiet
kunne gjøre noe med det.
Jeg sa at det hadde skjedd flere episoder på jobben, men da sa han at han ikke kunne gjøre
noe med det, siden det var en ’employment-case’.
Jeg sa at det også hadde skjedd flere episoder andre steder i byen som antagelig var arrangert
av organiserte kriminelle, såkalt mob, og at jeg mistenkte at det kunne være forbundet med
episodene med Chris Baines på jobben og når fulgte etter meg hjem fra jobben.
Han ville ikke hjelpe meg og sa det var en employement-case, og heller ikke når jeg sa at det
var lignende problemer utenom jobben, og at dette nok måtte kunne karakteriseres som
‘continious harrasment’, (uten at jeg er noen ekspert på juridiske begreper), så heller ikke da
ville han hjelpe meg.
Jeg måtte heve røsten for å få han til å høre på meg, så alle på stasjonen hørte hva som ble
sagt, men han var fortsatt avvisende til å gi meg noe som helst hjelp, han ville ikke logge
navnet engang, som vi hadde blitt enige om dagen før, så tilslutt måtte jeg bare gå.
28/11/06
Den 28/11, så var det to møter på jobben (vedlegg 3 og 6), hvor det etter de møtene, hvor
senior team-leader Aidan Tippins løy og sa at det ikke var noen team-leader i firmaet ved
navn Chris Baines (vedlegg 6).
Og i det andre møte (vedlegg 3) drev senior team-leader Aidan Tippins, og Sarah Rushby fra
HR med å dekke over de tingene Chris Baines hadde gjort i episodene jeg hadde rappotert
(vedlegg 4).
Dette, sammen med andre hendelser (se vedlegg II pkt. 5), gjorde at jeg ble mer og mer
overbevist om at det var problemer med organiserte kriminelle i firmaet, så jeg bestemte
meg for å gå tilbake til politiet enda en gang, på tross av at de ikke ville gi meg noen hjelp
26/11.
Jeg forklarte for en politibetjent i 40-årene med kort rødt hår, og som jeg senere (1/3) fant ut
hadde collar-number 2155, at senior team-leader hadde løyet, og at Sarah Rushby og
Aidan Tippins hadde forsøkt å dekke over Chris Baines sin skyld for episodene jeg rapporterte
i vedlegg 4.
Han så at jeg leste noe fra vedlegg 6, som jeg hadde skrevet for hånd like før jeg gikk dit, og
ba om å få lese det arket.
Han sa at de skulle ringe Chris Baines på jobben dagen etter.
Han logget det som en ny sak, jeg ba om å få lognummeret, da ba han meg ringe tilbake ca.
en time senere.
Dette var ca. kl. 23, jeg ringte ca. kl 24., og de sa de skulle ringe meg tilbake, og da de ringte
litt senere, fikk jeg vite at det var lognr. 16, 29/11.
Damen som ringte sa hun het Kim at jeg, på grunn av de alvorige problemene jeg hadde
med disse personene, burde ta opp problemene med ‘higher management’, Jeg spurte om
hun mente managing director, og hun sa ja.
Notat: Vedlegg III.
Etter dette hadde jeg møte med Managing Director, og jeg syntes det ville være uansvarlig å
ikke gjøre flere oppmerksome på probleme med at en kriminell organisasjon hadde infiltrert
eller tatt over bedrifte, så jeg valgte også å varse moderselskapet Bertelsmann i Tyskland,
og noen aviser mm., bl.a. fordi jeg ikke viste hvor langt problemet strakte seg oppover i
hiearkiet, så tenkte jeg at det eneste ansvarlige var å informere flere enn kun higher
management.
Jeg sendte først en email til Managing Director (vedlegg 2), hvor jeg ba om et møte (vedlegg 5).
På møtet rådet jeg Managing Director til å søke hjelp fra kompetanse utenfor firmaet, som hadde
erfaring med lignende problemer.
Politiet hadde sagt til meg dagen før at de skulle kontakte Chris Baines.
Managing Director spurte om det var noe mere jeg synes han kunne gjøre, jeg sa han kunne jo
kontakte politiet, og han spurte om jeg kunne gi han lognummeret og maile han eventuelle
bevis.
Jeg ga han lognummeret som jeg hadde fått av politiet da de ringte.
Managing Director ga Sarah Rushby i ansvar for å undersøke problemene.
Han sa også at han kunne ikke ta ansvaret for min sikkerhet etter å ha fått høre om de probleme
jeg rapporterte, så jeg skulle være hjemme, med lønn, til de hadde etterforsket dette, og da
skulle de ringe meg og gi beskjed.
Jeg spurte om at det var greit at jeg skrev ferdig referater fra møtene på jobben den siste tiden,
som jeg ikke hadde fått tid til å skrive ferdig, og det sa han var greit.
Så gikk dagene, jeg satt hjemme og skrev ferdig referatene.
Jeg regnet med at Bertelsmann ville ha sin egen undersøkelse av hva som hadde skjedd, siden
jeg hadde sendt mail både til Arvato Tyskland, og Bertelsmann sitt hovedkvarter i Tyskland.
Jeg regnet med at også med at Managing Director ville følge mitt råd og kontakte politiet og få
inn kometanse på disse problemene utenfra firmaet.
Men jeg viste jo egentlig ikke om jeg kunne stole fullt ut på Managing Director heller mm., så
jeg mailet ingen beviser.
Men jeg regnet med at politet også hadde sin egen etterforskning.
Og siden jeg også hadde varslet media mm., så regnet jeg med at en eller flere av politiet,
bertelsmann, eller arvato med hjelp av ekstern kompetanse, mm.
At minst en etterforskningskomisjon e.l. ville ta kontakt med meg.
Men det skjedde ikke noe.
Det eneste som skjedde var at jeg fikk et brev fra arvato 13/12/06, hvor Sarah Rushby fremdeles
var ansvarlig for etterforskingen.
(Enda jeg hadde skrevet i mailen til Managing Director, vedlegg 2, at Sarah Rushby var involvert i
å dekke over de tingene som Chris Baines hadde gjort).
Dette brevet ble levert på døren min, og ikke sendt med Royal Mail.
Det ble levert på døren min om ettermiddagen/kvelden 13/12, og inviterte meg til et møte om
morgenen 14/12.
Hvis jeg ikke tilfeldigvis hadde gått ut for å trene om kvelden 13/12, så hadde jeg ikke sett
brevet før når jeg skulle sjekke posten fra Royal Mail (som kom ca. kl. 12).
Og møtet skulle være kl. 10. samme dag.
Og det stod i brevet at jeg kunne ta med en representant fra fagbevegelsen. Men hvordan skulle
jeg rekke og avtale dette, og også informere hva saken angikk, når det bare var flaks at jeg
fikk lest brevet før møtet ble holdt.
Jeg anså dette brevet for å være totalt useriøst, og også som en fortsettelse av trakaseringen,
eller hvilket ord man skal bruke.
Det var ganske mange møter de siste ukene på jobben, og jeg hadde skrevet referatene for
hånd på norsk.
Jeg tenkte at det smarteste å gjøre var å bare skrive ferdig referatene på engelsk, ettersom jeg
tenkte at det antagelig måtte være mer seriøse etterforskinger som pågikk, fra f.eks. politiet
eller Bertelsmann.
Så jeg fortsatte med å skrive ferdig referatene 2 til 7 på engelsk, og jeg hadde også brukt en
del tid på å sortere andre jobb-dokumenter jeg hadde og annet.
–
Jeg fikk en del fler brev fra Arvato, noen av de levert på døren, og noen levert med Royal Mail, men
jeg synes ikke det var noe vits i åpne de, pga. at det første brevet fra dem hadde vært så useriøst.
Untaket var et brev som dukket opp i slutten av måneden, hvor jeg så at det lå en lønnslipp.
Jeg hadde ikke så mye penger, så jeg var litt spent på hvor mye penger jeg ville få.
Managing Director hadde jo sagt på møtet (vedlegg 5), at jeg skulle være hjemme, men at jeg
ville få betalt lønn.
Han sa også at de skulle ringe meg, og det hadde de ikke gjort.
Jeg sjekket lønnslippen (vedlegg IV), og i samme konvolutt lå det et skjema som het ‘Details
of employee leving work’, fra inland revenue. (Vedlegg V), hvor det stod at mn siste dag
på jobben var 18/12.
Det var samme dagen som kontrakten min (vedlegg VI) gikk ut, så jeg regnet med at arbeids-
forholdet ble avsluttet, pga. at kontrakten gikk ut.
Jeg tenkte at dette var greit for meg, jeg ville uansett ikke ha noe med firmaet å gjøre før
noen hadde ryddet opp i problemet med org. kriminalitet der.
Jeg ville snart gå tom for penger, så jeg bestemte meg for å fullføre arbeidet med å oversette
referatene til engelsk. (Det tok litt tid, men jeg prøvde å få det så nøyaktig som mulig, fordi
jeg skjønte at hvis jeg startet i en ny jobb, så ville det nok ta bort en del av fokuset på dette,
og jeg ville kanskje glemme en del detaljer osv., så jeg tenkte det ville være best å først
bli helt ferdig med referatene etc., og så få meg en ny jobb).
Jeg synes politiet hadde reagert ganske rart når jeg var der de tre gangene i slutten av
november.
Den ene gangen ville de ikke logge det jeg sa engang, og de ba meg kontakte higher
management, enda jeg alle de tre gangene opplyste at dette nok var i forbindelse med
org. kriminalitet.
Mens når politiet ringte meg 29/11, så hørtes de bekymret ut og det virket for meg som om
de kjente til de personene, men alikevel så tilbød de seg ikke å hjelpe meg, de sa jeg
måtte ta det med higher management.
Og når de ringte så satt jeg egentlig å lurte på om jeg skulle eskalere det til Manager of
Operations Phil Jones eller Managing Director.
Så derfor spurte jeg om de mente Managing Director, og det svarte hun ja på.
Så på grunn av dette, og at hun hørtes bekymret ut, og fordi det virket som om de kjente til
disse personene jeg hadde hatt problemer med, så virket det for meg som at politiet syntes
at dette var alvorlig, men de alikevel kunne de ikke hjelpe, de sa jeg skulle ta det med
higher management.
Så jeg syntes dette virket litt rart, at ikke politiet skulle hjelpe hvis det var alvorlig.
Men det var jo allerede klart for meg at det var problemer med org. krim. i firmaet, og det
virket som om politiet skjønte at det her var alvorlig, men likevel tilbød de seg ikke å
hjelpe meg, men bare henviste meg til higher management.
Det var mye derfor jeg også kontaktet Bertelsmann og media, siden jeg ikke helt skjønte
hvorfor politiet ikke ville hjelpe meg, enda det virket som om de skjønte det var alvorlig.
Da jeg var helt ferdig med alle referatene. (Grunnen til at det tok litt tid, var at som man
kan lese i vedlegg 7 ble lagt, synes jeg, alt for mye arbeids-press på meg de siste månedene
på jobben, så jeg var egentlig ganske utslitt.
Dessuten hadde jeg spart opp det meste av ferien til desember (vedlegg 25). Dette ble også
sånn pga. at jeg ikke fikk ferie jeg søkte om i enten var det oktober og/el. november, men at
de da satte mine rest-days på datoene jeg hadde søkt om å få ferie på, slik at jeg ikke fikk
noe ekstra antall fridager den måneden, men alikevel fri på de datoene jeg hadde søkt ferie på.
Det var vist sånn de pleide å gjøre det når man søkte om ferie, men ikke spesielt nevnte at
man ville bruke feriedagene sine, sa Line Slettvold som var min teamleader.
Men jeg måtte også jobbe en del overtid, for å få råd til husleie, siden dette var såvidt over
minimum wage.
Så når jeg ikke fikk noe særlig ferie før Desember, (og min siste dag hvor jeg var på arbeids
plassen var jo i slutten av november), så ble jeg veldig utslitt, og jeg var også litt småsyk i
desember, så jeg trengte en del dager på å komme meg igjen rett og slett.
Og jeg var ikke vant til å drive oversettelser osv., og å jobbe hjemme, så det tok litt tid å bli
ferdig med det).
Men i midten av januar var jeg helt ferdig, så da tenkte jeg at jeg fikk prøve å skaffe meg en
ny jobb.
Så mandag 15/1 tenkte jeg gjennom hvordan jeg skulle gjøre dette.
Jeg tenkte jo at the jobcentre ville spørre hvorfor jeg sluttet i den forrige jobben.
Så jeg tenkte jo også at det antagelig var noen etterforsking som foregikk angående det som
foregikk på Arvato.
Så jeg tenkte at det ville antagelig bli noen rettsaker osv. angående disse tingene.
Så jeg var ikke sikker på om det var lurt av meg å prate i detalj om dette på the jobcentre.
Så jeg tenkte jo at jeg kunne jo gå til politiet og høre med de.
Så jeg tok med de referatene og dokumentene som er vedlegg 1 til 25, pluss at jeg også tok
med brevet fra inland revenue som er vedlegg V, også gikk jeg til politiet tirsdag 16/1.
16/01/07
Der var det en kar i resepsjonen som jeg ikke hadde pratet med før, som skrek ut før jeg
hadde fått sagt noe, om dette var i forbindelse med harrasment som jeg hadde pratet
med de om før (i slutten av november), for det måtte jeg i såfall ta på jobben).
Karen var forresten Keith Holmes, collar-number 9723.
Jeg viste han vedlegg V, og forklarte at jeg ikke jobbet der lengre, og at jeg måtte ha meg
ny jobb, og at jeg ikke viste hva jeg skulle si om det gamle arbeidsforholdet på jobcenteret.
Så tilslutt så ordnet Keith Holmes det slik at jeg fikk prate med sgt. Camel (eller Connel
kunne det også ha vært han het), og en annen konstabel/offiser (de hadde collar nr. 1718
og 1183).
Sersjanten gikk gjennom papirene, og sa at han fant ikke noe som tydet på at det var
en kriminal sak, han synes det var en employment sak, og sa jeg skulle gå til
Citizens Advice Burau og be om å få prate med en solicitor.
Jeg sa at jeg var sikker på at hvis en ekspert så gjennom alle dokumentene jeg hadde,
så ville de se at det var en kriminal sak.
Jeg hadde jo egentlig gått dit for å få råd om hva jeg skulle si på jobcenteret og sgt.
camel/connel sa at jeg skulle si det var en sak som jeg hadde vært i kontakt med
CAB om, og at den ble investigated by the crowns court.
Jeg prøvde å forklare at firmaet var infiltrert av en krim. org. (noe jeg også hadde fortalt
dem i slutten av november). Jeg fortalte også at jeg hadde dokumenter som støttet dette,
og jeg lurte på om jeg skulle ta de med dagen etter, og f.eks. ha et møte og gå
gjennom dette.
Men det var ikke nødvending mente Camel.
17/1 var jeg på jobcenteret, og fikk beskjed om å ringe til et kontor for å registrere meg
som arbeidsledig.
18/1 ringte de og skulle fikk diverse detaljer om adresse, osv, osv, jeg nøyde med å
nevne at det var ‘special circomstances’ i forbindelse med at jeg sluttet på den gamle
jobben, men jeg gikk ikke mer i detalj om dette.
Men det ble avtalt at jeg skulle ha et møte med P. Chopra på jobcenteret på
Williamsons square, 22/1 kl 14.30.
Jeg tenkte en del mer på dette, og jeg tenkte jo at jeg måtte nesten gå til CAB før
møtet på jobcenteret, hvis jeg skulle si at saken ble etterforsket av the crowns
court som sgt. Camel hadde bedt meg om å si 16/1.
Grunnen til at jeg drøyde litt med å gå til CAB, var at jeg var overbevist om at
dette var en politisak.
På møtet 16/1 hadde de sagt at hvis det var en politisak, så ville solicitoren som
jeg fikk prate med via CAB sende det tilbake til politiet.
Men jeg synes egentlig det ville være uansvarlig å involvere en solicitor (og jobcenteret)
i detaljene i en org. krim. sak.
Det var jo åpenbart at dette var en politisak.
Så i stedet for å gå til CAB så prøvde jeg heller å finne ut en måte å forklare det på
slik at politiet skjønte at det var en krim.sak.
Så jeg skrev brevet som er vedlegg II, og gikk til politiet igjen 22/1.
22/01/07
Der snakket jeg igjen med Keith Holmes.
Jeg tok med bærbare pcen, siden jeg tenkte det ville være enklere å vise dokumentene
på pc-en, men da sa han at han kunne ikke se på pcen pga. the data protection act.
Han ville at jeg skulle kontakte Crimestoppers om dette, eller CAB.
Jeg forklarte at hvis de leste det nye brevene og fikk se dokumentene, så ville de nok
skjønne at det var en krim.sak.
(Det var jo åpenbart at det var en krim.sak. Jeg synes hele behandligen fra politet fra
slutten av november var ganske snodig, men jeg tenkte jo at det sannsynligvis kom til
å bli noe rettsak eller noe ut av dette, så jeg fant ut at selv om politiet behandlet dette
ganske snodig, så fikk jeg i allefall prøve å få gjort det riktig fra min side).
Derfor prøvde jeg å få han til å se på dokumentene.
Så til slutt fikk jeg overtalt han.
Jeg skulle gå hjem og printe ut dokumentene, og ta de med tilbake på politistasjonen
samme dag eller dagen etter, avhengig av hvor lang tid selve printingen tok, det
var ganske mange ark. Keith Holmes skulle så gi de til en officer.
Jeg hadde jo et møte på jobcenteret 14.30, men jeg synes det var viktigere å få
ordnet dette først.
Det var jo såvidt jeg fikk overttalt han til å se på, så jeg tenkte at jeg burde prøve å
få ordnet det ganske raskt, så de ikke skulle tro at jeg ikke tok dette særiøst nok.
Så jeg ringte jobcenteret i cressington (det stod man skulle ringte cressington
på et annet ark som fulgte med vedlegg D.).
Jeg fikk beskjed om å ringe Williamsons square på tlf 0151.801.5700, noe jeg
gjorde kl. 13.55 (jeg ringte fra mobilen, så tiden står i call registeret på mobilen).
Jeg ringte to ganger, men ingen svarte.
Så jeg bestemte meg for å gå dit dagen etter, og forklare hvorfor jeg dukket opp
på møtet.
Så skrev jeg ut resten av dokumentene og leverte brevet (vedlegg II), sammen
med de andre vedleggene og dokumentene.
Alt dette ble til vedlegg VII.
Det leverte jeg til Con. 3847 Victoria Steele, omtrent kl 17 samme dag.
Jeg viste henne collar nummeret til han jeg pratet med tidligere på dagen, som jeg
hadde skrevet på et ark.
Hun sa han het Keith Holmes og var ‘the superintendant’.
Jeg spurte om hun kunne gi dokumentene til han, og det sa hun at hun skulle.
(notat se vedlegg VIII)
23/01/07
Jeg gikk til jobcenteret, og forklarte at jeg ikke kunne komme på møtet dagen før
pga, og at jeg måtte avtale et nytt møte.
Jeg fikk prate med en saksbehandler som het Michelle, og hun spurte flere ganger
(se vedlegg D), om hvorfor jeg ikke kunne komme på møtet, om hvor viktig det
var å være en aktivt jobbsøkende (enda jeg hadde registrert meg arb.ledig
16/1).
Hun spurte flere ganger hvorfor jeg ikke møtte opp, og hun nøyde seg ikke med
å få høre at det var pga. en politi-sak, hun ville også høre detaljene om hvordan
type politi-sak det var.
(Neste gang jeg var der, da jeg nevnte hvorfor jeg ikke kunne komme den første
dagen, så ville clerken vite lognummeret til politisaken. En litt eldre kar som sjekket
personopplysningene mine. Tok kopi av passet osv.).
Jeg ba henne høre med politiet hvis hun ville vite detaljene.
Det var også et par andre incidenter på jobcenteret, en dame ville vite om jeg var
svensk enda jeg mer eller mindre slo over til scouse når jeg snakket med
vakten, så ville hun fortsatt høre om jeg var svensk.
Jeg sa Norway, neigbour country, impressing. Og da skjønte hun vist ikke hva
jeg mente, for da svarte hun ikke.
Og da jeg gikk opp trappen for å prate med hun som het Michelle, så var det en
annen kar som begynte og skulle ha meg til å være enig i at scouse var en
uforståelig dialekt, enda jeg hadde jo mer eller mindre slått over til scouse
selv når jeg snakket med vakten, etter å bodd i Liverpool 1,5 år.
Og når så hun Michelle skulle vite detaljene fra politisaken, så ble det litt vel mye.
Det virka som hun dama som spurte om jeg var svensk og han karen som vil
ha meg til å klage på scouse-dialekten hadde forberedt hva de skulle si.
Så når jeg egentlig snakket på scouse, så tok de ikke egentlig hensyn til det,
men reagerte som om jeg snakket veldig gebrokent, med klar norsk aksent.
men jeg sa f.eks. jobcenta, og ikke jobcenter, så det de sa passet egentlig
ikke helt inn, det virka som om de var deltagere i en amatør-teater oppsetning
omtrent, og hadde forberedt hva de skulle si, og ikke egentlig reagerte på
hva jeg sa, og hvordan jeg sa det, men bare spilte en rolle.
Jeg vet dette høres rart ut, men det var sånn det virket.
Jeg var egentlig ganske trøtt fordi jeg hadde stresset litt med å skrive brevet til
politiet (vedlegg II), og printe ut alt i vedlegg VII, så jeg dro bare og kjøpte noe
mat og dro hjem.
Victoria Steele hadde sagt at hun skulle få Keith Holmes til å ringe meg.
De hadde ikke ringt, så dagen etter tenkte jeg at jeg skulle gå på politstasjonen
igjen, og høre hvorfor de ikke hadde ringt, og fortelle at dama på jobcenteret
ville vite detaljene om politisaken.
24/01/07
Jeg dro til politistasjonen igjen, og da var hun samme lys blonde politidama
der som hadde hjulpet meg å logge episoden med Chris Baines 26/11.
Hun så ganske rar ut i ansiktet. Hun hadde et utrykk som om hun var nervøs,
redd, sjokket nærmest.
Hun snudde og gikk inn på bakrommet, og ut kom en annen dame.
Jeg hadde fått vane og skrive ned collar-nummeret til politibetjentene, sånn at jeg
viste hvem jeg hadde snakket med av de.
Men hun her hadde en blå eller svart blazer over skjorten, så det gikk ikke ann å
se noe collar nummer.
Hun hadde en bred gullring på venstre langfinger(?), og et plaster på samme finger
høyre hånd, hun hadde mørkeblondt hår, og var vel i 30-40 årene. (hun så yngre ut
24/1 enn når jeg gikk tilbake 25/1, mindre sliten osv, så jeg synes det var litt
vanskelig å tippe hvor gammel hun var).
Jeg begynte å vise henne arket hvor Victoria Steele hadde skrevet collar nummeret
sitt, og forklarte at Victoria Steele skulle gi dokumentene til the superintendant.
(som Steele hadde kalt Holmes).
Hun her politidamen sa at ‘Thats not the superintendant’, når jeg viste henne hvor
Steele hadde skrevet Holmes’ navn og collar number.
Så sa hun videre, før jeg fikk forklart ferdig, at hun skulle be Steele ringe meg så
snart skiftet hennes startet.
Politiværelset var fult opp med ungdommer, og politibetjentene var ganske nervøse
og ville ikke la meg snakke ferdig virket det som, så det kan kanskje ha vært pga.
alle ungdommene som var der, at de ikke skulle høre for mye. Uten at jeg kan
si det helt sikkert, men virket litt rart, at de byttet politibetjent, og at hun ikke lot
meg forklare ferdig om sitv. på jobcenteret, og at Holmes plutselig ikke var
superintendant mer osv, og at hun ikke hadde collar number.
25/01/07
Steele ringte meg ikke, så jeg gikk tilbake neste dag.
Det var samme politidama som dagen før i resepsjonen.
Hun sa at hun hadde gitt beskjed, og at hun skulle gi beskjed igjen.
Jeg spurte hva jeg skulle gjøre i tilfelle andre ting skjedde, som f.eks.
episoden på jobcenteret.
Politidama sa at jeg skulle notere det på et ark, og vente til Steele ringte meg med
å rapportere det.
Hun virket litt stresset, hele værelset var fullt med ungdommer som dagen før, og i
døren inn til værelset stod det en kar i døråpningen som ikke lukta helt nyvaska
når jeg måtte gå forbi han for å komme inn døren inn til politiværelset.
Så jeg synes det var litt snodig at hverken Holmes eller Steele hadde ringt som de
hadde sagt.
Jeg synes egentlig politiet hadde oppført seg snodig mer eller mindre hele tiden
siden jeg rapporterte dette i slutten av november.
Men jeg tenkte jeg fikk vel vente og se om de ringte da, de hadde vel sine årsaker,
og jeg synes ikke jeg kunne gå der hver dag og mase på de, når jeg hadde vært der
4 ganger de siste 4 dagene og kanskje 10 ganger de siste par-tre månedene.
notat: vedlegg VIII
30/1
30/1 var jeg på nytt møte på jobcenteret, det var da han clerken ville vite lognummeret
til politisaken.
9/2 (?)
Dagene gikk, og jeg hørte fortsatt ikke noe fra politiet.
Så, jeg tror det var, enten 9/2 eller 12/2, så gikk jeg tilbake til St. Annes og forklarte at
Steele skulle ha ringt meg, men at hun ikke hadde ringt.
Han karen som jobbet der da tok noen telefoner eller noe på bakrommet, og kom tilbake
og sa at Steele jobbet fra 10pm til 7am fra tirsdag 13/2 og de to neste dagene, før hun
skulle på ferie.
Jeg husker jeg syntes det var litt rart at hun skulle på ferie i februar, de fleste drar jo på
ferie om sommeren eller julen osv.
13/2
Så jeg prøvde å ringe henne 13/2, jeg fikk hennes direkte jobbnr. fra sentralen på 777.4100.
Men hun svarte ikke.
14/2
Så 14/2 dro jeg etter kl 22 til stasjonen for å se om det gikk ann å prate med henne der.
Der var Holmes på jobb, han sa at han hadde fått dokumentene (vedlegg VII), han sa
han hadde lest litt på toppen, litt i midten, og litt i bunnen av haugen med dokumenter,
men at det var ikke noe ang. org. krim. der, kun en employment sak.
Jeg hadde egentlig ikke forberedt meg på å diskutere dette, jeg skulle bare høre med
hun Steele hvorfor hun ikke hadde ringt, og det er ganske komplisert sak, og jeg hadde
drevet og søkt en del jobber osv, så jeg hadde masse andre ting å tenke på.
Så jeg sa bare at det var greit når han sa jeg skulle gå tilbake til CAB.
Jeg hadde jo sagt til han tidligere at jeg ikke trodde det var så trygt for en solicitor
å vite alle detaljene om dette, og at det nok var en polti-sak.
Men jeg tenkte jo også at det ikke alltid er sånn at poltiet sier det de mener, men at det
burde vel antagelig være greit å prøve å ta det med CAB og en solicitor da, når politiet
hele tiden sier det.
Og jeg var litt lei av å krangle med de, og jeg er jo norsk statsborger, så jeg synes vel
at det er en grense for hvor mye jeg kan kjefte på engelsk politi.
Så jeg stod og tenkte litt hva jeg skulle svare, så kom det en annen kar inn der, så
bare sa jeg at jeg skulle kontakte CAB, så sa jeg at det var en annen episode jeg
skulle ha rapportert til de (episoden på jobcenteret, vedlegg D), men jeg hadde ikke
lyst til å prate om det i detalj når han nye karen kom inn der, så jeg sa jeg skulle
ringe han om den episoden senere.
Så på 16/2, så fikk jeg et brev fra lost and found avdelingen hos politiet (vedlegg C),
hvor det stod at MISS Erik Ribsskog skulle møte opp på politistasjonen så snart som
mulig for å hente noen papirer som de trodde kunne være mine (vedlegg VII).
Jeg synes det var litt snodig at de skulle skrive MISS Erik Ribsskog, fordi Eric er jo
også ganske vanlig i USA og andre engelsk-talende land. Jeg spurte såvidt
Liz Murphy på det norske konsulatet i Liverpool i forrige uke om ikke også hun syntes
at dette var litt snodig, og hun sa at hun trodde det kunne komme av at de som hadde
skrevet det var dårlig utdannet.
Jeg tror at hun kanskje har rett i at de skulle trengt litt mer utdannelse, uansett
om årsaken er at de har dårlig utdannelse, eller om de skriver det som en spøk
eller av noen annen årsak, så synes i allefall jeg at dette gir grunn til bekymring,
når politet behandler en så alvorlig sak som dette, som angår mange norske
og skandinaviske statsborgere, på en så uprofesjonell måte.
17/2
Jeg gikk til St. Annes politistasjon, og hentet dokumentene (vedlegg VII), og gikk så
til CAB, men de var stengt for drop-in da, så bestemte meg for å gå tilbake neste
virkedag.
19/2
Gikk tilbake til CAB, og forklarte at politiet hadde anbefalt meg å gå dit. Jeg sa
som Holmes hadde sagt 14/2, at det var klart for han at det hadde blitt foretatt
certain wrongdoings against me, tror jeg var ordene han brukte.
CAB satt meg opp på en avtale med en solicitor 27/2.
27/2
Var på møte med solicitor Eleanor Pool fra Moorecrofts Solicitors.
På møte tar jeg med vedleggene 1-25, og brevet som er vedlegg II, og noen nye
vedlegg ang. ting som har skjedd siden jeg leverte dokumentene hos politiet
22/1.
De nye vedleggene var vedlegg A-G, som er beskrevet i vedlegg XI.
Pool sier at det er klart for henne at dette er både en kriminal sak og en
employement sak.
Møtet er bare satt opp til å vare i 30 minutter, så vi rekker ikke å gå igjennom alt.
Men hun leser bl.a. vedlegg II.
Jeg har fått et brev fra jobcenteret (vedlegg B2), hvor de vil at jeg skal svare på
spørsmål om “What grievances did you have and who were they against”,
“Why did you use the email system without first trying to rectify your
grivances throug the appropriate channels, please”, osv.
Dette fordi Sarah Rushby hadde sagt til jobcenteret at “it was proven that
Erik displayed inappropriate behavior by using the email system for personal
use, makin allegations about employees and forwarding this info. to third
parties before allowing the Company the oppertunity to resolve these issues
through the grieveance procedure and bringing the Company in disrepute.
As the Company can bring the employement to an end during the probiationary
period, for any reason and without reference to the disciplinary procedure, the
rest of the questions are not applicable.”
Vel, hvis jeg ikke svarte på dette innen en uke så kunne jeg miste jobseekers
allowance stod det.
Svarene jeg sendte tilbake skulle også gis videre til min gamle arbeidsgiver
stod det.
Det stod også at jeg var dismissed.
Jeg synes det var litt rart at jeg plutselig var blitt dismissed nå, når det på
brevet fra inland revenue (vedlegg V), står samme sluttdato som i kontrakten
(vedlegg VI). Dette burde jo bety at grunnen til at jeg sluttet var at kontrakten
opphørte.
Jeg hadde også forklart årsakene til at jeg gikk frem som jeg gjorde i møte med
Managing Director 29/11 (vedlegg 5).
Og jeg mente at jeg ved å kontakte politiet om disse problemene allerede 25,
26 og 28/11, og senere anledninger.
Og ved at jeg 19/2 hadde vært hos CAB og fått avtalt et møte med solicitor.
Jeg mente at jeg ved å ha gjort dette, hadde startet en prosess med å få
behandlet disse spørsmålene av de riktige myndigheter/rettssystemer.
Så jeg mente at disse spørsmålene ble allerede behandlet, og at de var så
alvorlige, at de burde bli behandlet av politiet og/eller i en rettsak, og ikke
gjennom jobcenteret.
Jeg mente at disse tingene ikke burde behandles av det offentlige på mer enn
en arena av gangen, så jeg mente at jeg burde vente med å behandle dette
på jobcenteret til den prossesen som ble startet med å behandle de samme
spørsmålene 25/11 var avsluttet.
Det mente jeg var den riktigste måten.
Så jeg ba solicitoren kikke på brevet selv om de 30. minuttene var over, siden
de kun ga meg 7 dager på å svare, og jeg viste ikke at møtet kun var 30. min
før de minuttene var over.
Og jeg tenkte det ville ta for lang tid å sette opp et nytt møte, til at jeg kunne
svare innen 7 dager.
Solicitoren sa at jeg burde svare på brevet og spørsmålene.
Men det er jo en komplisert sak, jeg måtte jo ha sendt dem vedleggene 1-25 mm.
for å ha forklart dem alt, og da måtte de sendt de videre til Arvato.
Så det synes jeg av de grunnene jeg har nevnt over ble litt dumt.
Men møtet var ferdig, så jeg rakk ikke å forklare. Jeg er ikke sikker på at hun
fikk med seg i farta at arbeidsgiveren også ville bli informert om hva jeg
svarte.
28/2
Fikk brev fra solicitor (vedlegg X), angående møtet dagen før hos CAB, og hvor hun
sier at de kan ta employement delen av saken men at det koster £140 i timen.
Hverken politiet eller CAB hadde informert meg om at det ville koste £140 i timen
å få hjelp fra solicitor.
Jeg var litt sliten av å ordne med alle vedleggene 1-25 og A-G mm. før møte med
solicitoren, så 28/3 så holdt jeg meg hjemme og slappet av, så jeg fant ikke
dette brevet før 1/3.
1/3
Jeg hadde lovt Keith Holmes på St. Annes politistasjon at jeg skulle ringe han ang.
den episoden på jobcenteret 23/1.
Jeg hadde blitt forsinket med å rapportere dette fordi hun politidama 25/1 hadde sagt
at jeg skulle vente til Steele ringte (noe hun aldri gjorde).
Og fordi jeg også jeg kunne ta opp dette med solicitoren og be om råd, før jeg igjen
kontaktet politiet om dette, siden jeg var blitt litt skeptisk til å ta opp ting med
politiet, så jeg jeg tenkte det hadde bra å fått råd om hvordan jeg skulle ta det opp.
Men møtet med solicitoren varte bare i 30 minutter, så det var umulig å få tatt opp
alt.
Ingen hadde heller fortalt meg at møtet kun varte i 30 minutter, så det var litt
vanskelig å planlegge for dette.
Jeg ville også spørre politiet om hvordan dette med £140 i timen fungerte, fordi politiet
hadde hele tiden henvist meg til å ta dette opp som en employement case med
en solicitor gjennom CAB, men de hadde aldri nevnt at det kostet £140 i timen.
Og jeg skjønte ikke egentlig vitsen med å ta det gjennom CAB da, jeg kunne vel
bare sett etter advokater i gule sider.
Jeg tenkte at det måtte jo være en grunn til at de henviste meg til CAB og ikke
gule sider.
Og sist men ikke minst, hadde jeg tenkt å ta opp med de at solicitoren sa i møtet
27/2 at det var klart for henne at dette var både en kriminal sak og en employement
case, (og at moorecrofts ikke gjorde kriminal saker og kun kunne hjelpe meg
med employement saken).
Politiet (Keith Holmes), hadde jo nettopp sagt (14/2), at det ikke var en kriminal-sak,
men kun en employement-sak.
Sgt. Camel sa i møte 16/1 at i slike tilfelle ville solicitoren sende det tilbake til
politiet. Men det virket ikke som om hun gjorde det, så jeg tenkte jeg skulle høre
med politiet om dette.
Jeg prøvde å ringe de om dette (jeg hadde jo lovt å ringe Keith Holmes), men det
var dårlig linje sa damen på sentralen, så jeg skrev ferdig et ark med notater, og
gikk til politistasjonen.
Der pratet jeg med samme karen som jeg pratet med 28/11, det var politbetjenten
med rødt hår og collar number 2155.
Jeg sa at jeg var der angående 3 ting.
Jeg viste han vedlegg A, problems detailed, og vedlegg II, og han sa fortsatt at det
var en employment case.
Så viste jeg han brevet fra advokaten, vedlegg X, og fortalte at hun hadde sagt i
møte at det var en crime case.
Og da ga han seg til slutt på det.
Så lurte han på hva punkt 2 var, og jeg fortalte om episoden på jobcenteret hvor
hun damen Michelle spurte flere ganger om å få høre detaljene fra politisaken.
Han sa han syntes det hørtes ut som ting de pleide å spørre om på jobcenteret.
Jeg sa at jeg synes ikke det, fordi hun spurte hvorfor jeg ikke dukket opp, så
sa jeg at det var pga. en politisak.
Og senere spurte hun igjen hvorfor jeg ikke dukket opp, så sa jeg igjen at det
var en politisak, og da begynte hun å skulle hvordan politisak det var, og jeg
mente at ikke trengte å vite det for å sette opp et nytt møte.
(Fordi hun snakket til meg som om det var et forhør, spurte de samme spørsmålene
flere ganger. Gjorde det klart at jeg måtte være aktivt jobsøkende, enda jeg hadde
bare vært reg. arbeidsledig noen få dager, spurte hvorfor jeg ikke hadde ringt til dem
på det og det nummeret, enda jeg hadde allerede sagt at jeg hadde gjort det, men
at de ikke svarte.
Da skulle hun vite klokkeslettet, jeg viste henne fra mobilen. Det virket veldig rart
synes jeg i allefall da, at en clerk på jobcenteret skal ha et “forhør” om dette, og
skal vite detaljene fra en politisak, bare for å sette opp et nytt møte.
Jeg sa at det også hadde vært andre episoder.
24/1, skulle jeg gå i butikken og kjøpe token-biletter til strømmen. Da jeg gikk
forbi Liverpool echo avis-mannen, så begynte plutselig kameraten hans og lage
en rar jungellyd eller hva man skal kalle det når jeg gikk forbi.
Jeg hørte lyden og snudde meg og så karen som lagde lyden, og han lagde den
mot meg.
Og jeg tok fram en liste med mange andre ting som har skjedd i byen som ikke
er i forbindelse med det som skjedde på jobben.
Politibetjenten henten en sersjant og så hadde vi et møte i interview-rommet.
Betjenten ville forklare dette selv til sersjanten, så det ble en blanding av at
begge to forklarte.
Sersjanten hadde collar nummer 1334, og jeg hørte senere, fra sentralen,
at han het O’Brian.
Han sa at han trodde at problemene med mangel på fremdrift i saken skyldtes
at for mange politifolk hadde vært innom den.
Han sa at for å finne ut hva de forskjellige politifolkene hadde gjort i forbindelse
med saken, så skulle jeg skrive telefonnummeret mitt på en lapp til Konstabel
Vicoria Steele, så skulle hun ringe meg og informere om hva hun hadde gjort
med dokumentene (vedlegg VII).
Jeg prøvde å si at hun skulle ha hatt ringt meg tidligere, men jeg tror ikke sersjanten
skjønte hva jeg egentlig mente, at det var meningen at hun skulle ringe meg tidligere,
men at jeg ventet i 2-3, og gikk flerer ganger tilbake, men at hun ikke ringte.
Betjenten hadde tilkalt sersjanten etter at jeg hadde kommet til punkt 2 av 3,
så jeg måtte spørre dem om de synes det var greit at jeg skrev til jobcenteret
at disse problemene allerede var del av en prosess som skulle bli ført gjennom
rettsystemet, og at jeg skulle vente med å behandle de hos jobcenteret til
den prosessen var ferdig.
Det sa de var greit at jeg kunne skrive, men sersjanten virket som han klikket litt
når han fikk høre at jeg var arbeidsledig.
Jeg egentlig ikke selv at det var så rart at jeg var arbeidsledig, når det var snakk om
en employement case, og arbeidsgiveren var tatt over eller infiltrert av en krim.
organisasjon, og at jeg derfor ikke ønsket og jobbe i firmaet.
(Dette medførte jo også at jeg ikke hadde noen attest eller referanse fra firmaet,
noe som kunne gjøre det mer kinkig å få en ny jobb).
Det virket ikke som om sersjanten så helt sammenhengen.
Så da jeg ga han vedlegg B2, så begynte han å si gjentatte ganger at jeg måtte
sørge for at Arvato og jobcenteret snakket sammen.
Jeg synes han var veldig merkelig, det gikk jo klart fram av dokumentet B2 at
de allerede var i kontakt med hverandre, så jeg bare jattet med det han sa.
Det var som om han fikk et ubrudd av noe slag, så det virket for meg at han
startet å få en reaksjon eller lignende når han hørte at jeg var (da) var
arbeidsledig.
Så siden det virket som om han hadde mistet litt kontrollen over seg selv og
gjentok seg selv hele tiden, så fant jeg det best å bare jatte med.
Så begynte han å spørre om jeg hadde vært regelmessig hos doktoren osv, om
jeg tok noen medisiner osv, så det var tydelig at han ikke likte at jeg var
arbeidsledig.
Jeg skjønner ikke at det skal være noen sensasjon at man er arbeidsledig etter
å ha sluttet i en jobb hvor firmaet var inflitrert/tatt over av en krim. org., og jeg
var litt sliten etter å ha diskutert ganske lenge med betjenten først for å få han
til å skjønne at det ikke var en employement sak, så jeg viste ikke helt hva
jeg skulle gjøre.
Så møtet ble avsluttet med at vi var enig om at konstabel Steele skulle ringe
meg og si hva hun hadde gjort med dokumentene.
Jeg reagerte på at det var meg som skulle være personen som skulle finne ut
hva som hadde skjedd.
Det vanlige ville jeg vel forestilt meg var at sersjant O’Brian selv skulle funnet ut
dette, i stedet for at jeg skulle vente på en konstabel som aldri ringte.
Det var en snodig måte å løse det på tenkte jeg på senere, men han var ganske
brå og han reagerte jo ganske snodig, og jeg var ganske sliten av å diskutere/
krangle med betjenten.
Pluss at på møtet var det meg og to politioffiserer/kontstabler. Pluss at jeg er jo
en norsk statsborger i Storbritania, og etter de foregående møter på politistasjonen,
hvor de ikke ville hjelpe meg i det hele tatt, så var jeg i for seg glad bare for at
de ikke kastet meg ut, så jeg kom ikke så langt som til å ta opp dette med
hvorfor det var meg hun skulle prate med og ikke han.
Men når jeg tenker tilbake på det nå, så synes jeg det virker som en grunn til
bekymring at han ikke tok på seg dette ansvaret selv, selv etter at betjenten
hadde forklart han saken og vist han bl.a. vedlegg II pkt. 5.
Det virker bekymringsverdig for meg at en politioffiser ikke tar mer ansvar i en
som angår en sak hvor mange mennesker er under kontroll av organiserte
kriminelle, og så vil han ikke selv gjøre noe med dette, annet enn å gi meg
ansvaret for å finne ut hva som har skjedd tidligere.
Det viktige for saken må jo være å undersøke mer om dette, gå igjennom
dokumentene/bevisene, gå videre med saken til den riktige avdelingen i
politiet som spesialiserer seg på org. krim.
I stedet er det eneste han gjør å la meg ta ansvaret for å finne ut hva som har
skjedd med dokumentene tidligere, istedet for å ta ansvaret for dette selv, og
noe som er viktigere, gå videre med selve saken.
9/3:
Jeg hørte heller ikke denne gangen noe fra politiet.
Så 9/3 prøver jeg å få tak i sgt. O’Brian.
Jeg ringer sentralen på 0151.777.4100, og spørr om å få snakke med han.
De gir meg nummeret hans, som de sier er 0151.777.5772.
Jeg prøver å ringe nummeret, men får ikke noe svar.
12/3
Jeg prøver å ringe igjen på mandagen, 12/3. Jeg ringer 777.5772, og da svarer noen
og sier at jeg har kommet frem til Smithdown rd/Liverpool North politistasjon, som
vel er politistasjonen i Walton, og jeg spurte etter O’Brian, og de sa at han ikke
jobbet der lenger.
Så da ringte jeg sentralen igjen, og forklarte at jeg ville snakke med O’Brian siden
Steele ikke har ringt.
Da sier damen på sentralen at Steele er tilbake fra ferie 15/3, så da blir vi enige om
at jeg skal vente til 15/3, så mener hun at da vil sikkert Steele ringe.
15/3
Jeg hører fortsatt ikke noe fra Steele, så jeg prøver å ringe henne på 777.4043, men
får ikke svar.
Ringer flere ganger, men får ikke noe svar.
Sentralen sier at OBrian er på duty fra kl 21, og er på tlf. 777.4051.
Prøver å ringe etter 21, men får ikke svar.
Ringer St. Anns, og de sier at han er å treffe på nr. 777.4046.
Prøver å ringe det nummeret, men får ikke svar.
16/3
Prøvde å ringe Steele på 777.4043 kl 14.58, fikk ikke svar
Prøvde å ringe OBrian, fikk ikke svar.
Ringte St Ann, de sa at Steele was gone home sick.
St. Ann sa at OBrian var på 777.4051, og at han var på duty da.
Prøvde å ringe 777.4051, fikk ikke svar.
Solicitor:
Jeg har ring Eleanor Pool regelmessig siden møtet på CAB. Hun var
på ferie en uke, men ellers har jeg ringt og forklart at jeg har pratet med
politiet, og at jeg venter på å høre fra de tilbake, og at jeg skal spørre
de om mer råd. Og også be om råd fra CAB.
Siden politiet ikke ringte, og siden jeg allerede hadde vært i kontakt
med CAB, og at hverken politiet eller CAB fortalte at det kostet £140
i timen å få hjelp fra solictor, så bestemte jeg meg for å kontakte
konsulatet og be de om råd.
Konsulatet:
Siden jeg ikke kjente så godt til det engelske rettsystemet mm., og
siden jeg ble mer og mer utålmodig med hvordan politiet behandlet saken,
så tenkte jeg at jeg burde kontakte konsulatet og be om råd. (Siden jeg
var bekymret angående hvordan politiet behandlet/”trenerte” saken. Og
siden jeg trengte råd angående legal aid. Siden jeg allerede hadde blitt
referert dit fra politiet, og at ingen av de nevnte noe om hvordan legal
aid fungerte. Og siden det var politiet som henviste meg dit, og som
jeg ville spørre om dette, men de ikke ringte meg tilbake, så tenkte jeg
det var best å spørre hos konsulatet.)
Jeg prøvde å oppsøke konsulatet tirsdag 13/3, men jeg skjønte ikke
helt at det var samme inngang som et firma, så jeg gikk hjem igjen
og prøvde å ringe istedet.
De sa at hun ikke var der før dagen etter.
Så jeg ringte 14/3 og 15/3, og de det samme, at hun ikke var tilbake før
dagen etter.
Så ringte jeg ettermiddagen 16/3, og da hadde hun gått hjem kl 13.
Så ringte jeg ganske tidlig 19/3, og da kunne hun møte meg allerede
kl 14. samme dag.
Etter møtet hos konsulatet, så ringte jeg advokaten senere på dagen 19/3,
og sa at jeg skulle gå tilbake til CAB dagen etter, og så ringe advokaten
tilbake så fort som mulig.
Jeg gikk til CAB 20/3, og spurte om i hvilke saker man trengte en
criminal-case solicitor (som Eleanor Pool hadde sagt at jeg mulig heller
trengte, siden Moorecroft ikke tok seg av kriminal-saker).
Advokaten som jeg pratet med over tlf. fra CAB, sa at det var bare
i tilfeller hvor jeg selv var blitt ‘charged’, at jeg trengte å ha en
criminal solicitor.
Hun sa at tingene omkring kriminal saken skulle tas opp i fobindelse
med “liasons with the police”.
Jeg spurte hvem jeg skulle kontakte hvis det var problemer i forbindelse
med “the liasons with the police”, og hun svarte CPS eller Law Society.
Ellers spurte jeg der om råd angående legal aid, og fikk vite at på CLS
sin webside, så var det en kalkulator som jeg kunne bruke for å finne
ut om jeg var berettiget.
Jeg prøvde kalkulatoren senere den dagen, men det viste seg at siden
jeg var selvstendig næringsdrivende (jeg jobber freelance for European
Packaging), så måtte jeg oppsøke en legal advisor for å få regnet ut
dette.
CAB var stengt onsdag 21/3, så jeg gikk tilbake til 22/3, og de ringte
en advokat, og jeg fikk en time hos legal advisor hos CAB 5/4.
Så gikk jeg til advokatens kontor, og sa fra om dette til henne, at jeg
skulle ha møte om legal aid 5/4, og skulle kontakte henne igjen etter
dette møte.
Hun svarte da at man får ikke legal aid når det gjelder employement
saker.
Jeg sa at ingen hadde fortalt meg det (enda jeg hadde nevnt det for
henne over tlf. ved et par anledninger at jeg måtte få mere råd om bl.a.
legal aid), og at jeg hadde allerede avtalt møte hos CAB hvor vi skulle
diskutere dette.
Hun sa at Moorecroft kunne bare akseptere betaling “from private fonds”.
Vi ble enige om at jeg skulle gå på møte 5/4, og så skulle vi avtale den
videre fremdriften for saken en av dagene i etterkant av det møtet.