Jeg bodde jo på Bergeråsen, fra 1971 til 1973, var det vel, og igjen fra 1979 til 1989, etter at jeg hadde bodd seks år i Larvik, sammen med muttern, fra 1973 til 1979, siden hun skilte seg fra fattern, og dro med meg og søstra mi, til Larvik.
Så jeg bodde vel noe sånt som 12 år tilsammen på Bergeråsen da.
Men vi var også på besøk hos fattern og besteforeldra mine på Sand, da vi bodde hos muttern i Larvik.
Selv om muttern nekta vårs å besøke fattern og dem, i et drøyt års tid vel, da vi bodde ute på ei hytte, som stefaren vår Arne Thormod hadde bygd, mener jeg å huske, ganske gjemt bort, i skogen, mer eller mindre, i Brunlandnes, utenfor Larvik.
Så flytta vi til Mellomhagen, på Østre Halsen, og da kom fattern og onkelen min Runar, og kidnappa meg og søstra mi, så da var vi på Sand et par ukers tid, sånn rundt 1976, vil jeg tippe.
Og da vi bodde på den hytta i Brunlandnes, så hadde farmora vår, Ågot, dukket opp der, for hu mente at muttern måtte la fattern og dem få treffe meg og søstra mi.
Men da dytta muttern bestemor Ågot ned trappa så hu brakk armen.
Så fattern sa ganske ofte at muttern var gæern.
Men hva det var som egentlig foregikk, det er vanskelig å si.
Jeg tror fattern muligens rota med ei dame i Oslo han kjente, som het Margrethe, eller noe, som bodde på Bislett, det er mulig.
Og kanskje han slo muttern, jeg mente at jeg har hørt noe sånt, men hva nøyaktig som skjedde, det vet jeg ikke.
Men iallefall.
En gang, som jeg var på Sand der, mens jeg fortsatt egentlig bodde i Larvik, det var kanskje den gangen i 1976 da, når fattern og Runar, hadde kidnappa meg og søstra mi, i Mellomhagen.
Hvis ikke, så var det kanskje en gang i 1977, eller noe.
Det var en sommer, mener jeg i hvertfall å huske.
Så tok fattern med meg i bilen til Svelvik, til banken der, for da skulle jeg ha bankkonto, sa fattern.
Jeg het jo Erik Olsen, når jeg ble født, eller døpt, eller hvordan det fungerer.
Så, dro muttern med meg og søstra mi til Larvik i 1973, må det vel ha vært.
Så, rundt 1975, så bytta muttern etternavn, for meg og søstra mi, til Ribsskog, så fra da, så har navnet mitt vært Erik Ribsskog.
Men fattern tok meg med til banken, etter det her, mener jeg, og da sa han, at jeg skulle si, at navnet mitt, var Erik Mogan Olsen.
For fattern likte ikke å stå i kø i banken, husker jeg, så han gikk på Kafeterian, der hvor hotellet er, i Svelvik, og venta der.
For banken var så treige.
Så stod jeg der i et kvarter eller noe da, fattern hadde allerede forklart, at jeg skulle ha konto.
Så, spurte dem om navnet da, så svarte jeg det fattern sa, at jeg het Erik Mogan Olsen.
Så fikk jeg bankkonto i det navnet.
Så, i 1979, så flytta jeg til Berger, for muttern trua meg, at hvis jeg ikke oppførte meg, så måtte jeg flytte dit.
Men jeg likte meg egentlig bedre på Berger, for mutter var alltid litt hysterisk, må man vel si, eller gæern som fattern sa da.
Jeg vet ikke om hu egentlig var gæern, eller om hu bare lot som, det var alltid noe som foregikk i hvertfall.
Men men, samme det.
Men da diskuterte vi, i huset på Sand der, hva navnet mitt skulle være.
Dem sa at jeg skulle hete Olsen.
Så huska jo jeg, at fattern het Mogan Olsen, og bestemuttern og onkelen min og.
Men ‘det var det vi som het’, sa onkelen min, Håkon, så Mogan Olsen, fikk jeg ikke lov å hete, så da ble det Erik Olsen, da.
Jeg spurte om jeg skulle hete Erik Ribsskog Olsen, jeg stod inne på kjøkkenet og prata, om det her som jeg hadde i hue da, mens bestefattern og bestemuttern og fattern og onkelen min Håkon, var i stua der da.
Men det ble ikke så bra, for det ble E.R.O., så det låt ikke helt bra, var det vel bestefattern som sa.
Så da ble det at jeg skulle hete Erik Olsen da.
Men fattern glemte å melde fra til folkeregisteret.
Så jeg het fortsatt Erik Ribsskog, hos myndighetene.
Men vi jo bestemt at jeg skulle hete Erik Olsen, så jeg forklarte det på skolen, hver gang noen sa jeg het Erik Ribsskog, at jeg het Erik Olsen, så da forrandra lærerne på det.
Det medførte litt forviklinger da husker jeg, sånn som at jeg måtte dra til skoletannlegen i Svelvik to ganger osv., de første ukene jeg gikk på skole på Berger osv.
Så andre gangen jeg dukka opp der, så forklarte tannlegen, at jeg hadde jo nettopp vært der, og det huska jo jeg og, men det var skolen som sa jeg måtte dra dit.
På ungdomsskolen der.
Han likte ikke meg, han tannlegen, selv om han kjente fattern.
Jeg likte ikke han heller, han hadde så dårlig ånde osv., mener jeg å huske.
Så da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, så fikk jeg brev, om at jeg måtte dra til Sande Videregående, til tannlegen der, for han ville vel ikke se meg, han på ungdomsskolen, det var vel siste året der.
Det var meninga, at jeg skulle ha regulering, sa tannlegen, men jeg fortalte han og fattern, i 8. klasse, var det vel, at jeg ikke trengte å ha regulering. For jeg synes jeg ble nok mobba fra før, så jeg bare forklarte dem, at tenna var ikke så gærne, så jeg droppa det med regulering. Jeg husker tannlegen hadde vært litt i tvil i 7. klasse og, var det vel, om jeg trengte regulering, og jeg huska det, når jeg gikk i 8. klasse, at han var litt i tvil om det var nødvendig, så da bare bestemte jeg det sjæl, at jeg droppa det.
Men hva var det jeg skreiv om.
Jo, det var om banken ja.
I 1990, så bodde jeg et år, hos halvbroren min Axel, og faren og stemora hans.
Faren hans, var stefaren min, etterhvert, da jeg bodde hos muttern i Larvik, i 1973 til 1979 da, selv om han også jobba på steder som Rauland og Oslo, innimellom.
Han var vel i Oslo et års tid engang, i hvertfall et halv år vel, før broren min ble født, mener jeg å huske.
Men da jeg bodde der, mener jeg det må ha vært, i 1990 eller 1991, så fikk jeg et brev, om at jeg hadde en konto, i Svelvikbanken, med navnet Erik Mogan Olsen.
Svelvikbanken lurte på om jeg, Erik Ribsskog, var den personen da.
Og det var jeg jo.
Banken skrev, at de ville ikke ha kontoer, med navn som ikke eksisterte i folkeregisteret, så jeg ble bedt om å kontakte dem da.
Sommeren 1991, så tok jeg med bruttern, på ferie til bestemuttern på Sand.
Axel var vel bare tolv år, eller noe da, men hadde vært på ferie der før og da, mens jeg bodde på Bergeråsen, mener jeg å huske.
Og da, så hadde jeg ikke fått feriepengene enda, mener jeg å huske.
Så jeg og Pia og Axel, dro inn til Svelvik, for vi kjeda vårs vel en dag.
Og da tok jeg med det brevet, til banken.
Og da tror jeg kanskje, jeg innbiller meg i hvertfall, at det kan ha vært mora til Anders Røkås, som gikk på fotballen, faren var trener der, noen år, sammen med Skjeldsbekk.
Og dem bodd vel, i det huset, på Toppen, ovenfor Olleveien der, Toppen 4, mener jeg det var.
Det var det huset, som jeg og Pia og muttern og fattern bodde i, fra 1971 til 1973, hvis jeg ikke husker helt feil.
Og jeg lurte på om det var hu som åpna kontoen for meg der i 1976, eller når det var og.
Men det her skal jeg ikke si for sikkert.
Men jeg husker hu ble så fornøyd, når jeg sa fra om det her med kontoen.
Så spurte jeg om det var noe penger på den kontoen, men da svarte hu bare med noe bortforklaringer.
Så jeg fikk ikke noe penger gitt.
Så jeg måtte ringe det firma, som faren til Axel jobba i, hvor jeg hadde jobba en helg, Arne Thormod dro meg med, mer eller mindre mot min vilje, i 1990 en gang.
Det var når vi skulle rydde lageret til Forsvarets Overkommando, ved St. Olavs plass, like ved SAS-hotellet der vel.
Jeg mener det var noe Grete Waitz løp, eller noe, den helga.
Det var veldig bra betalt, jeg hadde jo jobba hele uka på OBS Triaden, så jeg var sliten fra før.
Men jeg jobba vel kanskje 30-40 timer fredag, lørdag og søndag, og da fikk jeg 5000 eller noe, husker jeg, og det var veldig bra lønn for en helg, i 1990.
Selv om jeg skulle prøve å kjøre sånn truck, inne i gangene hos Forsvarets Overkommando der.
Men da var jeg så sliten, etter å ha jobba hele uka på OBS Triaden, og hele helga på Forsvarets Overkommando, så da kræsja jeg trucken inni dørkarmen der.
Så da måtte vel forsvarets overkommando bytte dørkarm, vil jeg tippe.
Og jeg fant en tegning der, fra 1800-tallet, eller noe, som den gamle stefaren min, som var sjefen min da, sa jeg kunne beholde, ramma var litt knust, så noen hadde satt den på lageret, og det var mest ting vi skulle kaste der, så det bildet kunne like gjerne havna i containeren der, for vi var nesten i tåka, når vi jobba der, siden det var et hasteoppdrag, så det var litt texas hva som ble kasta og hva som ble beholdt, det viktigste var å få tømt det lageret, for det skulle brukes av Forsvarets Overkommando til noe da, så jeg husker at jeg synes at det var greit at jeg tok med det bildet, siden det hadde blitt satt der nesten som søppel.
Og jeg hadde også fått noen kart av muttern og bestemuttern i Nevlunghavn, som var antikke, så det bilde jeg fant der, var liksom i samme stilen som de kartene da.
Det var et gammelt fransk kart, tror jeg det var, over Skandinavia osv., som jeg fikk av bestemor Ingeborg.
Hun og jeg krangla, i 1977 eller 1978, om Danmark var noe greie mot Norge, under Dansketida.
For hun er fra Danmark, og jeg hadde lært på skolen, at Norge ikke hadde noe de skulle ha sagt under Dansketida, at alt foregikk i København.
Læreren vår, på Østre Halsen skole, var det vel, sa blant annet, for å illustrere, siden det var de eneste dokumentasjonen de hadde, at det var bare en tiendel, eller noe, så mange, trykte bibler, i Norge, som i Danmark, under dansketida, så læreren mente, at Norge ikke ble prioritert så bra, av danskene da.
Så nevnte jeg det her, for bestemora mi, som var dansk, så da krangla vi litt om det her da, i 1977 eller 1978, må det vel ha vært.
Så det er mulig det er derfor hu sendte det kartet, for der stod det vel Sverige og Norge, og ikke Danmark, så det er mulig hu er sur på meg enda.
Men sånn er det vel.
Jeg kan ikke huske at jeg prata noe om Sverige jeg da men, så hvis hu er sur enda, så burde hu vel ha sent et kart over bare Norge da, men sånn er det.
Samme det.
Men poenget, var, at da måtte jeg ringe det her firma, og få feriepenger.
Så da fikk jeg sannelig 500, eller noe, til, sånn at jeg fikk litt penger i ferien, for de feriepengene fra OBS Triaden, de hadde jeg ikke fått enda, og de gikk med til ferietur i Gøteborg, med Øystein Andersen, Glenn Hesler, Kjetil Holshagen og Magne Winnem, hvis jeg husker riktig.
Og jeg måtte også sikkerhetsklareres, husker jeg, for å jobbe på Forsvarets Overkommando der, så det var vel viktig arbeid.
Dem hadde også mange lamper der, som dem ikke brukte, sånne halogen tak-lamper, for kontorbygninger, må det vel ha vært.
Og jeg hadde ikke lampe, på rommet jeg leide av dem, så jeg spurte om det var greit at jeg tok med en sånn, og det sa Arne Thormod at var greit.
Så jeg fikk både lampe og bildet, og 5000 i lønn, og 500 i feriepenger, eller noe, fra å jobbe der.
Selv om det nesten ikke var frivillig.
Det hadde vel ikke blitt noe husfred, hvis jeg hadde nekta å jobbe der, selv om jeg var sliten.
For det var veldig mye arbeid, som måtte bli gjort av et team, under helga, så de var nesten desperate etter å få meg med til å hjelpe, så jeg kunne nesten ikke nekte.
Men da var jeg veldig sliten, og det var jo mest skrot som lå på det lagerrommet, så jeg regna med det var greit, at jeg tok med den taklampa og det bildet, siden nesten alt skulle kastes, fra det lageret, som var fullt av skrot, og han gamle stefaren min, Arne Thormod, sa det var greit da.
Og jeg jobba så mye den uka, at jeg gikk i en sånn døs eller dvale der nesten, noen timer, så jeg var kanskje ikke like oppegående som vanlig.
Det var nesten sånn at jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt, om jeg skulle jobbe der, eller ikke, så det ble litt rart, jeg ble bare dratt med dit, samme dagen, jeg fikk ikke noe forvarsel om at jeg skulle jobbe der, så jeg fikk ikke forberedt meg, og det var veldig bra betalt, og de trengte mange folk, og Arne Thormod, som var sjefen der da, sa det var greit, så jeg regna med det var greit selv og, at når dem la sånne ting sammen med skrotet, så var det kanskje greit å ta det, siden det nesten like gjerne kunne ha havna i søpla uansett, så jeg regna med at det var greit, når han Arne Thormod sa det.
Så jeg får skylde på han, det ble bare sånn.
Men hva skulle jeg skrive mer.
Jo, jeg fikk aldri vite hva som skjedde med den kontoen, jeg hadde i navnet Erik Mogan Olsen, i Svelvikbanken.
Men nå hadde jo fattern problemer med Svelvikbanken, og banksjef Berg, et par år tidligere, når banken hadde slått fattern konkurs, og sperra kontoene hans, hørte jeg han sa nå.
Jeg bodde jo ikke i samme huset, som fattern, der på Bergeråsen, og jeg gikk på skole i Drammen, så jeg fikk ikke med meg alt som skjedde.
Så det var ikke sånn at jeg viste at fattern hadde blitt lurt av Svelvikbanken.
Eller jeg hadde jo hørt, at fattern hadde klagd på banken og Svelvikmafiaen da.
Men jeg hadde ikke hørt at noen andre hadde prata om noe mafia i Svelvik, så jeg visste ikke om det var tull eller ikke.
Så jeg tenkte ikke på, at f.eks. banksjef Berg, kunne ha sendt det brevet, siden han ikke likte fattern og den kontoen hadde samme etternavnet.
Det kan kanskje ha vært noe sånt.
Det er mulig.
For det var et litt rart brev.
Men det kan jo ha vært noe fra myndighetene og.
Men det var jo litt rart, kanskje, på samme måte som med tannlegen på Ungdomsskolen der, at han ikke likte meg, og sendte meg to-tre mil, til tannlegen på Sande Videregående.
Det er mulig at det var noe lignende av det.
At både tannlegen og banksjefen var i den her Svelvik-mafiaen.
Det kan godt tenkes.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men noe var det nok.
Så jeg får kanskje ringe banken å høre hva som skjedde med den kontoen.
For jeg mener å huske at det var noen penger på den kontoen.
Og det er jo ikke riktig at banken bare tar de pengene, selv om det kan være litt surr med navna på folk, når foreldrene blir skillt og bytter navn på folk i hytt og pine da.
Så det synes jeg hørtes litt rart ut, så kanskje jeg skal prøve å kontakte dem.
Kanskje banksjef Berg har slutta.
Kanksje det er bedre der nå.
Vi får se.
PS.
Det er forresten mulig at det brevet ble sendt til farmora mi på Sand, det skal jeg ikke si sikkert.
At jeg fikk brevet der, og at det var derfor jeg dro inn til banken, eller om jeg kan ha fått det forrige gangen jeg var og besøkte dem på Sand der, eller noe, det er mulig.