PS.
Nå leste jeg annonsen overfor igjen.
Og Anders Hilton jobba visst, for Hakon Gruppen sin mislykkede nettbutikk-satsing Hakon Rett Hjem, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg satt ved siden av Anders Hilton, i en slags maxi-taxi, (eller minibuss), på en butikksjef-tur, (for Per Øivind Fjellhøy aka. PØF sitt distrikt), til Dagali, høsten 2000.
Og da nevnte ikke Anders Hilton noe om Hakon Rett Hjem, (sånn som jeg husker det).
Det var kanskje for å unngå dette temaet, at Anders Hilton, var så opptatt, av PØF sin ‘artige’ dikt-konkurranse, (eller hva det var igjen).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, fra september/oktober, i 1998.
Og på nyåret, i 1999, så fikk vi ny distriktssjef, (Jan Graarud).
Og han var nazist, (eller noe), virka det som for meg.
Og jeg hadde også jobba, på Rimi Nylænde, som nest-leder/assistent, fra 1994 til 1996.
Så jeg kjente den butikken bra.
Så på grunn av at jeg ikke likte Jan Graarud.
Så var det sånn, at selv om Jan Graarud spurte meg, om jeg ville bli butikksjef, på Rimi Manglerud, våren 1999.
(Må det vel ha vært).
Så foretrakk jeg, å heller gjemme meg nesten, på Rimi Nylænde.
(Jeg var ny som butikksjef.
Og jeg syntes ikke at jeg hadde fått helt teken, på Rimi Nylænde.
I ‘butikksjef-lauget’, så var det visst fy og skam, å slutte i en butikk, før lageret var helt strøkent.
Så det var også en av grunnene, til at jeg syntes, at det var for tidlig, å bytte butikk, (etter cirka et halvt år).
For å si det sånn).
Og når jeg ikke ville bli butikksjef på Rimi Manglerud, (som var en av de største Rimi-ene i Oslo/Norge).
Så ble Anders Hilton butikksjef der, da.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg hadde jobbet, som assisterende butikksjef/nest-sjef på Rimi Bjørndal, noen måneder tidligere.
Og det var mens Rimi Klemetsrud var stengt, (for de bygde Mortensrud Senter, hvor Rimi Klemetsrud etterhvert gjenoppstod som Rimi Mortensrud).
Så jeg var vant til å jobbe, på en av de største Rimi-butikkene, (Rimi Bjørndal mens Rimi Klemetsrud/Rimi Mortensrud var stengt).
Så det var ikke noen utfordring sånn sett.
Men Jan Graarud stod og spionerte, bak potetgullet, den første gangen, som han var innom Rimi Nylænde, (etter at han ble distriktssjef).
Og da måtte jeg nesten le, av denne ‘nazi-måten’, å oppføre seg på.
Så etter det, så ble jeg litt skeptisk, til Jan Graarud.
Så å samarbeide tettere/mer med han, enn nødvendig.
Det ønska jeg ikke, da.
Så derfor ble jeg heller på Rimi Nylænde, (som var en liten Rimi-butikk, som jeg kjente godt), mens jeg hadde Graarud som distriktssjef.
Istedet for å tabbe meg ut på Rimi Manglerud, (som hadde en sterk klubb, (eller noe), som jeg huska fra en tidligere gang, (noen år tidligere), som jeg jobba ekstra der, en dag som de trengte en leder utenfra, på grunn av sykdom/’streik’, eller noe i duren).
For jeg var fortsatt da, (på starten av 1999), en fersk butikksjef.
Så jeg syntes at det var lit vel tidlig, å bytte, til en kjempestor butikk, da.
(Jeg mangla liksom litt pondus som butikksjef.
For å si det sånn).
Og da klagde visst Jan Graarud på meg, til regionsjef Jon Bekkevold.
(Kunne det virke som).
Siden at de, (på Rimi sitt hovedkontor), ikke ville ha en butikksjef, som ikke ville bytte butikk, flere ganger i året, liksom.
De trodde muligens, at jeg da ønsket å jobbe, på Rimi Nylænde, (som butikksjef), resten av livet.
(Noe som nok ville ha blitt litt vel kjedelig, for meg.
Det var ikke egentlig dette, som var poenget mitt.
Men jeg var litt skeptisk til Jan Graarud, da.
For å si det sånn).
Og det, (å ikke hoppe når distriktsjefen sa hopp, når det gjaldt å bytte butikk).
Det ble visst sett på som styggdom, i Rimi, da.
Og det å ønske å jobbe i samme Rimi-butikk, (som butikksjef), i mange år.
Det ble visst sett på, som ‘kjempe-styggdom’, da.
(Noe sånt).
Mener jeg at jeg forstod, fra noe tisking, fra regionsjef Jon Bekkevold, en gang, som han var innom, på Rimi Nylænde.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn.
At mens jeg spilte fotball, for Berger IL, (aldersbestemte lag).
(Noe jeg gjorde fra 1980 til 1986.
Eller noe i den duren).
Så spilte vi en gang hjemme, mot Manglerud Star, i en cup.
Og de hadde en jente på laget, som dusja, sammen med gutta.
(De hadde garderobe-døra stående åpen, (mens vi gikk inn i vår garderobe).
Så vi kunne se, at hu jenta, (som ligna på Gro Marit Fjellner, fra Berger sitt nabosted Svelvik), stod kliss naken der, (i dusjen), sammen med gutta.
For å si det sånn).
Så Manglerud var liksom, et slags merkelig/syndig/umoralsk/’barka’ sted, for meg.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
