https://www.op.no/vis/dodsannonser/
PS.
Jeg lurer forresten på, om hu Marianne (Frode sin kone) er ei jeg har rota med, på Petter Wessel (Larvik Line) en gang (en del år etter, at jeg flytta fra Larvik).
På en Danmarkstur, som Magne Winnem (fra russeåret på Gjerdes videregående) dro meg med på, en gang, våren 1989.
(På den samme tida, som min far solgte ‘min’ leilighet i Leirfaret 4B (på Bergeråsen).
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om denne Danmarksturen:
https://johncons.net/minbok_jub3.pdf
PS 3.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 4.
Jeg husker forresten mer, angående hva som skjedde nå.
Og det var vel sånn.
At det var lommeboka, som hu Larvika-dama mista (på Winnem og min lugar).
Og så var det Magne Winnem som fant denne lommeboka.
Og det var vel sånn, at han da fikk det for seg, at vi skulle legge igjen lommeboka på lugaren.
Sånn at vaskekona fant den.
(Noe sånt).
Men det ble vel til, at vi ikke gikk i land.
(For jeg var veldig fyllesjuk.
Og jeg hadde vært på så mange Danmarksturer før.
Og hermetiske skinkebokser var jeg ikke så opptatt av, som russ, osv.
Må jeg innrømme).
Så det er mulig, at Winnem leverte lommeboka, i resepsjonen.
(For å være jævlig.
Må man vel muligens si).
Det var ihvertfall sånn, at hu Larvik-dama ble ropt opp.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det står også, i dødsannosen øverst.
At moren til Frode var ‘raus’.
Men jeg kan ikke huske, å ha fått en eneste vaffel (eller noe lignende) av moren til Frode.
Av moren til Jacob (en advokat-sønn i klassen) så fikk jeg en pose hjemmebakte boller en gang.
(Husker jeg).
Og av mora til Morten (Frode sin kamerat/klassekamerat) så fikk jeg rabarbra (fra haven dems) og en kopp sukker en gang.
(Sånn som jeg husker det).
Men av moren til Frode, så fikk jeg vel aldri noe.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var forresten sånn.
At jeg fikk lov til å besøke Frode (og dem) ofte (for å bytte frimerker osv.) i 1978 og 1979.
(Sånn som jeg husker det).
Og det kan kanskje kalles en form for raushet.
(Selv om jeg vel ikke fikk så mange vafler, osv.
Som nevnt overfor).
Men det var også sånn.
At de gangene (det var vel kanskje snakk om 3-4 ferier) som jeg besøkte Frode og dem, etter at jeg flytta til min far på Berger (høsten 1979).
Så var dette nesten alltid, mens Klara samtidig var på besøk hos sine slektninger (foreldre og/eller søstre) på Sørlandet.
(Av en eller annen grunn).
Så da var det også dårlig med vafler (og andre varme retter).
For faren til Frode rørte da aldri komfyren.
Så det gikk kun i tørrmat ( brødskiver og pålegg).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
En påskeferie (på begynnelsen av 80-tallet) som jeg var på besøk hos Frode og dem.
Så var Klara (som vanlig) på Sørlandet (hos sine slektninger).
Og så handla vi på Thorfinns (et supermarket) på påskeaften.
(Var det vel).
Og så sa de over høyttalerne, at det var tilbud på et ukjent merke frossenpizza.
Og jeg hadde fått med litt lommepenger, fra min far.
Så jeg kjøpte en sånn pizza, da.
Men hverken Frode eller faren skjønte steikovnen til Klara.
Og de stressa meg (må jeg si) mens jeg prøvde å skjønne hvordan jeg skulle lage pizzaen.
(Noe jeg vel såvidt klarte å lage, på Bergeråsen.
Siden at min far flytta ned til Haldis Humblen.
Så lærte jeg meg etterhvert, å lage Pizza Grandiosa (når jeg var aleine hjemme).
Mener jeg å huske).
Så den pizzaen gikk rett i søpla.
For pizzaen ble ikke ordentlig stekt.
(Av en eller annen grunn).
Så fyllet (for det meste osten) bare fløyt rundt, på pizzaen sin overflate, da.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg orka ikke mer av protestene, til Frode og faren.
(De var nesten sånn, at de skreik og bar seg.
Må jeg si).
Så pizzaen havna i søppelbøtta.
(Siden at den ikke ble ordentlig stekt.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Frode har visst hatt leilighet i Oslo:
PS 9.
Nå sjekka jeg på Facebook og Bokhylla.
Og hu Marianne Kølner f. Kvalheim.
(Frode Kølner sin kone).
Hu er visst fra Tønsberg.
Mens hu jeg rota med, på Petter Wessel (våren 1989).
Hu var fra Larvik.
(Sånn som jeg husker det).
Hu sa blant annet: ‘Alle i Larvik kjenner noen som jobber på Petter Wessel’.
(Mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.