PS.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at John Ellingsen egentlig stjal Brit fra meg.
Studieåret 1990/91, så jobba jeg, for å tjene opp penger, til videre studier på NHI (som ikke var full-finansiert, fra Lånekassa).
Først så fikk jeg meg bare en praksis-plass hos Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.
(En jobb (hvor jeg kun fikk 1.000 kroner i uka) som jeg hadde et par måneder).
Dette studieåret leide jeg av min tidligere stefar Arne Thomassen (RIP) og hans samboer Mette Holter (RIP).
Og de hadde en slags familie-venn, ved navn Svein Martinsen (fra Romerike og travbane-miljøet).
Og han tipset meg om, at de trengte folk på Matland (som skiftet navn til OBS Triaden, før jul, det nevnte studieåret).
Og da fikk jeg (først) et seks måneders vikariat, i kassa.
Og da var jeg på samme skift, som Lene Veraas Kneppen (fra Rælingen), Knut Hauge (Lene sin kjæreste/samboer fra Vestlandet), en Kenneth fra Høybråten (som fikk sparken, for å ha underslått/stjålet penger (ved å trikse med oppgjørs-skjemaene)).
Og de siste, på ‘mitt’ skift.
Det var Brit, og hennes storesøster Elin (to trønder-jenter, som hadde flytta ned til Østlandet, muligens på grunn av at Elin hadde møtt en kjæreste fra Romerike, eller noe lignende).
Og jeg husker at jeg var med på julebordet 1990 (i en stor sal, som tilhørte hotellet på Triaden (som en periode var konkurs)).
(Jeg klinte da med brunette-kassadama Beate (i fylla) utafor puben på Triaden.
Husker jeg).
Og før julebordet, i 1991.
Så sa Brit til meg, på spiserommet (hvor man åt lunsj, osv.).
At vi to, kun skulle sitte i en krok, hele kvelden, og kline.
(Noe sånt).
Men når den tid kom, så hadde visst Brit heller begynt å kline osv., med John Ellingsen.
Som var butikksjef, på OBS Triaden.
(Den høyeste ‘lokale’ stillingen.
Etter at disponent Skjalg Nakkim fikk sparken.
I forbindelse med at Forbrukersamvirket Lillestrøm tok over, som nye eiere.
Etter at Forbrukersamvirket Lørenskog, vel hadde gått konkurs.
Noe sånt).
De (Brit og John) ble visst et par, på det nevnte julebordet (i et grendehus på Rasta, i november/desember 1991).
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 2’):
https://johncons.net/minbok2.html
PS 3.
Som jeg vel har skrevet om, på blogg (og i Min Bok-bøkene).
Så var det sånn, at John Ellingsen, minst en gang sa, at vi ikke stengte, så lenge det fantes kunder, som ville handle.
(John Ellingsen kunne godt finne på, å vente en halvtime/time, med å stenge butikken (når det var kveldsåpent/nattåpent, osv.).
Sånn som jeg husker det).
Mens i England (for eksempel) så er det sånn, at sikkerhets-vakter osv. (i London og Liverpool) godt kan finne på, å nekte deg å komme inn i butikken.
Hvis du ikke er der, minst et kvarter før stengetid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Man må vel forresten muligens si, at Brit var litt ‘klatremus’.
(Som de sier).
For etter at Brit ble sammen med butikksjef John.
Så ble hu forfremmet til kassaleder (noen måneder seinere).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, at det plutselig begynte ei pen/slank blondine der (i kassa, på OBS Triaden) som brukte briller.
Og hu (Lene Larsen) sjekka jeg opp på spiserommet der (et par ganger).
(Sånn som jeg husker det).
Og plutselig så var hu sammen med disponent Skjalg Nakkim.
(Husker jeg).
Disse var blant annet i kassaleder Helene Nyholm (fra Finland) sitt 30 års-lag (i et lokale på Grorud senter) som et par.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at det var sånn der.
At Lene Larsen og Skjalg Nakkim jobba der, mens de var sammen.
Og Brit Gagnås og John Ellingsen jobba samtidig der, mens de var sammen.
Så det var to sånne ‘klatremus-par’ der (eller hva man skal kalle de) samtidig, da.
(Sånn som jeg husker det).
Før Skjalg måtte slutte.
Da Forbrukersamvirket Lørenskog gikk konkurs.
(Og OBS Lillestrøm sin disponent (jeg lurer på om det kan ha vært Johnny Gangsø) tok over.
Selv om han vel for det meste jobbet ‘remote’ (over telefonen osv.) fra Lillestrøm.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det var litt som å jobbe på et horehus en periode.
(Må man vel nesten si).
Så sånn var nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
For eksempel så var det sånn der (på OBS Triaden).
På den tida, som det var to ‘klatremus-par’ der.
(Brit Gagnås og John Ellingsen.
Og Lene Larsen og Skjalg Nakkim).
At på en varetelling.
Så bestemte John.
At jeg skulle telle sammen med Lene Larsen (som da var sammen med disponent Skjalg Nakkim).
Og vi skulle telle noen tørrvarer.
(Muligens noe hermetikk.
Eller noe lignende).
Og det hadde vi vel ikke gjort før.
Hm.
Men Lene fant ut, at hu skulle klatre opp, på topphylla.
(Noe hu gjorde).
Og så stod hu der, med sin trange arbeidsbukse (en blå arbeidsbukse, som var del av Forbrukersamvirket Lørenskog sin OBS Triaden-uniform).
Og så skræva hu, liksom.
(Må man vel si).
Oppå den cirka to meter høye topphylla, da.
Og så kom John Ellingsen og Skjalg Nakkim bort til oss.
(Disse ledet varetellinga, da.
For å si det sånn).
Og da ble han Skjalg Nakkim sånn hanrej mot meg (som de sier i ‘Jeppe på bjerget’) mener jeg å huske, at det virka som.
(Noe sånt).
Fordi at han vel mente (kunne det virke som, for han ble plutselig sånn rar/brå/stiv) at jeg så opp på hu Lene, mens hu dreiv og skræva og sånn, da.
(For å si det sånn).
For jeg skreiv opp det hu sa.
Mens hu telte det som var på topphylla, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn, at Fanney Ingadottir (som var på det andre skiftet (i kassa) det første halvåret jeg jobba der).
Hu var en gang avløser.
Og så var det litt stille.
Så jeg la merke til, at hu skulle avløse James (som begynte der etter meg, og som vel kun jobba deltid, ved siden av skole/studier) i en av kassene bak meg (det vil si en av kassene, som var lengst unna kassaleder-bua/informasjonen).
(James har nokså nylig har vært på bloggen.
Siden at han svarte på en Facebook-melding jeg sendte.
Etter X antall år).
Og da rygga James kontor-stolen sin hardt/raskt tilbake.
(Med vilje).
Sånn at huet hans havna, midt mellom de svære/fine/faste ‘brøda’ til Fanney.
(Husker jeg).
Og da syntes jeg, at det ble mye sexpress der (eller hva man skal kalle det).
(For å si det sånn).
For dette var i tillegg til de to ‘klatremus-parene’, da.
(Noe sånt).
Jeg innrømmer at jeg sjakka opp en del av damene der (på spiserommet).
(Som Cathrine Løvdahl, osv.).
Men jeg gikk på NHI.
Hvor det mest var nerder.
(Må man vel si).
Og min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen og Glenn Hesler.
De ville alltid møte meg etter jobb.
(For å få meg til å være med, på å passe på, at det ikke ble innbrudd på Biljardhallen (over veien (Skårersletta) for Triaden-senteret) under dekke av, at dette skulle være noe morsomt.
For Glenn og Øystein (som drev firmaet Action Arcade) hadde spilleautomater stående der.
Og det var ganske ofte innbrudd der (på den tida).
Og der var det også bare gutter (Bengt Rune Holm, som var sønnen til eieren, osv.) om kvelden/natta.
For å si det sånn.
Og jeg bodde på Ungbo (i Skansen Terrasse 23).
Og ingen av de damene som bodde der, var single.
For å si det sånn.
(Så denne tida (året før militæret) var litt kjedelig, da.
Sånn som jeg husker det.
Og det samme var ferieturen til Gøteborg (hvor jeg dro sammen med mine kamerater Glenn, Øystein, Kjetil Holshagen og Magne Winnem.
Må man vel si.
Det eneste morsomme, som skjedde den her tida.
Var vel at jeg beinflørta, med min lillesøster Pia sin venninne Siri, på Last Train.
Og at jeg møtte ei ung brunette (som noen ‘pakkiser’ (muligens bokstav-gjeng-folk) mer eller mindre rappa, på Jernbanetorget) på Hit House, kvelden/natta før OBS Triaden sitt julebord (på det nevnte grendehuset) i 1991)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
På den Gøteborg-turen (til Øystein, Glenn, Kjetil, Magne og meg) sommeren 1991.
Så var det forresten sånn, at det var ei ung/pen Skåne-dame der (som var i lag med en kavaler, som vel også var fra Skåne) på campingen.
Og hu Skåne-dame, hu skulle absolutt vise meg, et slags party-triks.
(Husker jeg).
Hu klarte å åpne ølflasker med tenna.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at hu ville, at jeg skulle se kjempenøye på henne, mens hu gjorde dette.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det jobba også to ekle ‘grunge-damer’, i kassa, på OBS Triaden, det nevnte studieåret (1991/92).
(Dette var to unge brunetter.
Det var ei med kviser (fra Lindeberg eller Haugerud, eller noe).
Og ei kjedelig/naturlig ei, fra Romerike.
For å si det sånn).
Og hu med kvisene, tok samme buss som meg (en buss som gikk fra Romerike til Oslo) hjem etter jobb (på lørdagene).
Og en lørdagskveld, så var også hu kjedelige/naturlige (fra Romerike) med.
Og disse lurte da på, om jeg ville være med hjem til hu med kvisene.
På en slags hjemme alene-fest (kun oss tre) hjemme hos hu med kvisene, på Lindeberg.
(Eller hvor hu bodde).
Og at jeg da kunne dra bort dit, litt seinere på kvelden (etter at jeg hadde spist (hjemme på Ungbo Skansen Terrasse, ikke så langt unna)).
(Når de hadde begynt å drikke vin, osv.).
Men jeg hadde vel ikke kjøpt noe øl.
(Jeg pleide vel ikke å forsje, på den tida (da den barka ‘Våre værste år-gjengen’ bodde der).
Og jeg husker at jeg på et tidspunkt (dette studieåret) kontakta min danskfødte mormor (Ingeborg) som da bodde i Stavern.
For å høre, om hu kunne låne meg noen penger (den siste tida av studiene).
Siden at disse studiene var ikke full-finansiert (av Lånekassa) og studielånet ble utbetalt to ganger i året, på den her tida (og ikke ti ganger i året, som i ‘våre dager’).
Men det ville ikke min mormor Ingeborg.
Hu sa (i et brev, som jeg viste Øystein og Glenn) at jeg måtte kontakte min far.
Noe jeg ikke hadde så lyst til (siden at jeg egentlig hadde brutt med han) husker jeg.
Så jeg hadde litt dårlig råd, dette studieåret.
For å si det sånn).
Og jeg var vel delvis kassaleder, på den her tida.
Og jeg hadde begynt på OBS Triaden, før begge disse ‘grunge-jentene’ (eller hva man skal kalle dem).
Så jeg syntes kanskje, at det ble litt feil, å snylte vin osv., hjemme hos disse.
(Jeg er ikke helt sikker på om hu med kvisene bodde hjemme hos foreldrene, eller ikke.
Men hvis jeg skulle tippe.
Så gjorde hu vel antagelig det.
Siden at hu fortsatt var i tenårene.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Eller, siden at hu jobba på OBS (ved siden av skole/studier).
Så er det mulig, at hu hadde en hybel.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var også sånn, at ‘Våre værste år-gjengen’ på Ungbo.
(De andre (som var litt eldre enn meg) som bodde på Ungbo.
Det nevnte studieåret).
De dro meg med på Checkpoint (som de sa) i Strømmen.
(En gang dette studieåret).
Og der var det litt kjedelig.
Og da lurte Ungbo-Wenche på, om jeg hadde lyst til å bli med hennes blonde venninne (fra Romerike) ut i en bil (som vel må ha vært Wenche eller venninna si).
Og hva som var meninga, at skulle skje, i den bilen.
Det veit ikke jeg.
(Dette var kanskje noe ‘råner-greier’.
Hva vet jeg).
Men ikke noe skjedde, da.
Og det var (blant annet) fordi, at hu venninna til Wenche.
Hu gikk alltid med munnen åpen.
(Sånn som jeg husker det).
Så jeg lurte nesten på, om hu var litt hjerneskada.
(Eller noe lignende).
Så jeg syntes at det ble som noe litt pinlig, med henne, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var kanskje fler enn meg, som kjeda seg, dette studieåret.
(1991/92).
For jappetida var ferdig.
Og nedgangs-tidene (grunge-tida) hadde begynt.
(Pluss at det ble flere og flere innvandrere på utestedene i Oslo sentrum.
Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at det ikke skjedde så mye på byen, på den her tida.
Men jeg husker det var sånn.
At sommeren 1994.
Så var min lillesøster Pia, min yngre fetter Tommy, min yngre kusine Lene (som er døv) og min yngre fetter Ove.
Vi var på et slags søskenbarn-treff, hjemme hos meg (og Pia) på Ungbo.
Og så dro vi en tur på byen.
Til utestedet Marylin.
(Hvor det seinere ble So What.
Og Garage.
Og nå heter det vel Jäger der.
Noe sånt).
Og da var det sånn, husker jeg.
At de hadde masse unge ‘babes’ der.
(Som de sier).
Og disse gikk med korte topper, og viste navelen, osv.
Og de brukte sikkert tid på sminke og håret sitt, osv.
(Til forskjell fra grunge-jentene.
Må man vel si).
Så det var kanskje et tegn på, at nedgangstidene begynte å bli ferdig.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var forresten sånn.
At rundt 1995/1996.
Så ville min lillesøster Pia, noen ganger dra på byen, sammen med min yngre halvbror Axel (født i 1978) og meg.
Og da var det sånn, at for at Axel skulle komme inn.
Så dro vi på Valentinos.
(Hvor det var litt harry.
Og hvor de vel hadde atten års-grense).
Og der var det ei brunette, som minna om hu jeg møtte, på Hit House, dagen før OBS Triaden sitt julebord, i 1991.
(Husker jeg).
Men det må vel isåfall ha vært lillesøstera, eller noe.
(Tror jeg).
Det var forresten sånn, at det var nesten som at Axel, hadde ‘bola’, eller noe.
For han begynte å hisse seg opp (over noe) mens vi satt ved et bord (med en halvliter sikkert) inne på Valentinos.
Og da satt plutselig hu unge brunetta seg, mellom oss.
Og så prøvde hu liksom å roe oss med, ved å dytte ett bein, borti hver av oss.
(Sånn at hu ble sittene og skræve (mellom oss) da.
For å si det sånn).
Og jeg viste ikke hvem hu var, egentlig.
Og Axel sa (til meg) at: ‘Dette er mitt område’.
For han mente vel, at hu jenta, var mer på hans alder.
(Noe sånt).
Og en annen gang.
(Eller om det var seinere den samme kvelden).
Så ville hu brunetta, at vi to skulle sitte sammen, ved et annet bord der.
(Nærmere bardisken).
Men jeg fikk ikke da helt roen på meg.
(Husker jeg).
For Axel var vel utafor diskoteket (og dreiv med et eller annet der).
Så hvis han hadde kommet inn, og sett, at jeg satt der, med hu nevnte brunetta.
Så hadde han kanskje klikka (igjen) da.
Så jeg gikk heller litt rundt der (enn å sitte rett opp og ned, ved siden av hu brunetta, som jeg egentlig ikke kjente) husker jeg.
(Og ikke hadde vi vel noe å drikke på heller.
Og ved de andre bordene, så satt det mange fler.
Så jeg veit ikke hvor lenge, vi hadde fått sitti i fred der.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.