https://www.nb.no/items/3d3f34e4bdf97269b5c35075dea3e6fd?page=1&searchText=gullårer
PS.
Det halvåret, som jeg/Rimi Langhus, vant Rimi Gullårer.
(Andre halvdel av 2001).
Så var det tilsammen tre butikker, som klarte kravene, (sånn som jeg husker det).
(Det vil si alle tre gullårene.
For Rimi slutta med Domino-kort, rundt årtusenskiftet.
Så våre gullårer, (i 2001).
Det var snitthandel, frukt/grønt-andel og EMV-andel.
EMV betyr: ‘Egne merkevarer’, forresten).
Og vår butikk, fikk vel da cirka 30-40.000, (i premie), mener jeg å huske.
(Det var vel antagelig sånn, at cirka 100.000 ble delt, på de tre vinner-butikkene.
Noe sånt).
Men jeg hadde inntrykk av, (fra distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), at de pengene, var ment å gå, til sosiale formål.
Men ifølge artikkelen overfor, så kunne visst butikksjefen, bare dele ut disse pengene.
Hadde jeg visst det, så hadde jeg kanskje gjort noe lignende, jeg og, (for å si det sånn).
(Sånn at hver ansatt hadde fått noen tusen kroner i bonus.
Istedet for at vi skulle dratt, med danskebåten.
Eller noe lignende.
Noe som kanskje er morsomt, som ungkar, (når man reiser aleine).
Men når man drar sammen med kolleger, (som butikksjef), så må man oppføre seg, som om man er mora til de ansatte, uansett.
Og noen av medarbeiderne, synes kanskje også, at sånne sosial aktiviteter, kan bli litt klamme.
Men jeg hadde hatt, en ‘jovial’ distriktsjef, (Per Øivind Fjellhøy aka. PØF), i år 2000, (da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde).
Og da hadde vi vært på masse hytteturer osv., (vi butikksjefene i distriktet).
Så jeg var ikke så opptatt, av sosiale aktiviteter, i 2001.
For å si det sånn.
For det hadde jeg vært med på ganske mye av, årene før.
For å si det sånn.
Og jeg hadde også en arbeidssak, som jeg prøvde å ta opp, med direktørene/sjefene i Rimi.
Men ingen ville høre på meg, (og ta opp disse sakene videre).
Så det ble til at jeg bestemte meg for å slutte som butikksjef.
Så det at jeg vant Rimi Gullårer, var ikke nok til, at jeg ombestemte meg, angående dette.
Selv om det er en morsom ting, å ha fått med seg, (når jeg ser tilbake på min karriere i dagligvarebransjen).
Men på den tida, (i 2001/2002), så var det viktigste for meg, å beholde min integritet.
Ved å komme meg ut av firmaet, (eller om man skal si ‘rottereiret’).
For å si det sånn).
Og etter at jeg slutta som butikksjef, (noe jeg gjorde sommeren 2002).
Så hjalp jeg en gang til, (dette var vel høsten 2002 muligens), med en varetelling, på Rimi Langhus.
(Mens jeg da egentlig jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
Ved siden av heltids-studier på HiO IU.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at min tidligere assistent Sølvi Berget, (som da fortsatt jobba som assisterende butikksjef, (i den samme butikken), på denne varetellinga).
Hu ba meg høre, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, om de 30-40.000.
For Sølvi Berget lurte på, om butikken kunne bruke de pengene, på de ansatte.
(Selv om jeg hadde slutta, som butikksjef der.
Noen måneder tidligere).
Men da trodde visst Skodvin, at jeg ønsket å få de pengene selv.
Ihvertfall så avviste hu meg, ganske bryskt, (sånn som jeg husker det).
Så hva som skjedde, med den aktuelle pengepremien.
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
For meg så var æren og berømmelsen det viktigste, (og ikke den klamme ‘sosiale aktiviteter-pengepremien’), må jeg si.
(Hvis man tenker langt framover.
Og på muligheten til å få ‘viktige’, (og bra betalte), jobber/verv, (i fremtiden).
Så er jo det det morsomste, ved å vinne sånne gjeve drifts-konkurranser, (som butikksjef).
Må man vel si).
Men alle, (onkel Martin og de, Rimi-Hagen, ICA og dagligvarebransjen sine bransje-tidsskrifter), de nekter alle, å sende meg bevis på, at jeg vant denne drifts-konkurransen, (som butikksjef på Rimi Langhus).
(Mine attester og vitnemål ligger på Løvås gård i Kvelde.
Hvor jeg måtte rømme, (kun med de klærna jeg hadde på meg), fra et drapsforsøk, (til England), sommeren 2005.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det står i artikkelen øverst i bloggposten.
At det var en ‘jury’, som så på forskjellige gullårer.
Men dette var egentlig snakk om bestemte krav, i form av tall/prosenter, som butikken skulle oppnå.
(Sånn som jeg husker det).
Så dette var snakk om målbare ting.
(Økning av snitt-handel i prosent.
Økning av frukt/grønt-andel i prosent.
Og at man måtte klare et visst prosent-krav, når det gjaldt EMV-andel.
Noe sånt).
Det gikk ikke på skjønn.
(For å si det sånn).
Så noen jury, var nok ikke inne i bildet.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hvis man ser øverst i blogg-posten.
Så kan man se, at sjekken, (på 100.000), til Rimi Manstad.
Den var skrevet under, av Eivind Smith.
Og Eivind Smith, han var markedsførings-direktør, i Rimi, (rundt årtusenskiftet), sånn som jeg husker det.
(Og ‘Audi-Monika’ hypet også Eivind Smith, i forkant av det første butikksjef-seminaret, (på Storefjell), som jeg var med på.
Høsten 1998.
Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det som er rart, i ‘våre dager’, er at onkel Runar, visst nå, er kamerat, med Eivind Smith, (og ikke ‘Audi-Monika’):
https://johncons-blogg.net/2018/07/onkel-runar-kjenner-visst-eivind-smith.html