Jeg vet ikke om dette kan ha vært onkel Håkon sin ulykke. (Fra Akershus Amtstidende 20. november 1980)

https://www.nb.no/items/8dccb2bb267647e2304270356c54324f?page=19&searchText=”amerikansk%20stasjonsvogn”

PS.

Nå var det jo sånn, at både min far og onkel Håkon, måtte på sykehuset, (Moss sykehus), da Håkon kjørte ut.

(Jeg vet ikke hvorfor det var Håkon som kjørte.

For det var min fars bil, (og min far var med).

For å si det sånn).

De skulle kjøre til Son, for å jobbe med husbyggings-arbeid, på huset til sin yngre bror Runar, (et arbeid, som de dreiv med, i et par års tid, på begynnelsen/midten, av 80-tallet).

Og det står i annonsen, at føreren var uskadd.

Men Håkon fikk jo ødelagt armen.

Og det står ikke noe om, noe passasjer, i artikkelen overfor.

Og hvis de hadde kjørt ut, ved Oppegård.

Så hadde kanskje sykebilen, kjørt dem, til Ullevål sykehus, (eller noe lignende).

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var vel også sånn, at Håkon sovna ved rattet.

Og ikke kjørte ut, fordi at det var glatt, (som i ulykken i avis-artikkelen overfor).

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg mener også, at det var sånn.

At onkel Håkon og min far, kjørte ut, på morgenkvisten, (og ikke om ettermiddagen).

(For å si det sånn).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det var også sånn.

At onkel Runar vel henta min far, på sykehuset, (i Moss).

(I sin oransje Mercedes, (som han kjøpte på 70-tallet).

Eller om det var i hans blå Geländewagen, (også kalt ‘børs-traktor’).

Som han kjøpte, vinteren 1980, vel.

Noe sånt).

Og så kjørte Runar min far, til min farmor og farfar, på Roksvollshøgda/Sand, (hvor jeg også var, for jeg pleide å gå dit, etter skolen, for å spise middag osv.).

Og så kjørte Runar, min far og jeg, til butikken på Sand, (noen hundre meter unna).

(Noe sånt).

Og så kjøpte jeg svisker, lakris og øl, til min far, som hadde forstoppelse, (men som ellers kom greit fra ulykken).

Og onkel Runar måtte hjelpe meg, med å få med ølen, (til min far), ut av butikken.

(Siden at jeg bare var 10-11-12 år, på den tida.

For å si det sånn).

Og så sier min far, borte på Roksvollshøgda.

(Muligens etter at Runar har dratt, (tilbake til Vestby/Pepperstad).

Men mens min farfar Øivind var der.

Onkel Håkon lå fortsatt på sykehuset vel, med brukket arm, osv.).

At om jeg kunne dratt, til Mosseveien, og så knust glasset, foran speedometeret.

Og så skrudd tilbake kilometer-telleren, (på min fars amerikanske stasjonsvogn), noen tusen kilometer.

(Noe sånt).

Men jeg var ikke kjent, langs Mosseveien.

Det var vel over ti mil dit, (det var vel sju-åtte mil bare til Oslo).

(Så det ble litt langt å sykle.

For å si det sånn).

Og jeg hadde aldri skrudd, på sånne kilometer-tellere før.

For det var noe, med forsikringa, (forklarte min far).

Min far hadde nok ikke regna med, at han kom til å kjøre, tur-retur Son, (fra Berger), fem dager i uka.

(Noe som var femten mil hver vei.

Eller noe i den duren).

Så derfor hadde min far brukt bilen, mye mer, enn forsikringa dekte.

Så det kan ha vært sånn, at det var min far, som kjørte bilen.

Men at de lot som at det var onkel Håkon, (som også satt i bilen), på grunn av noe med forsikringa.

For da jeg kom bort til Roksvollshøgda, (etter skolen), på ulykkesdagen.

Så sa min farmor Ågot, at min far, (og onkel Håkon), hadde vært i en bilulykke og at de lå på sykehuset.

Og så ringte jeg sykehuset.

(Moss sykehus).

Og ba om å få prate med min far, (Arne Mogan Olsen).

Og jeg fikk da prate med onkel Håkon, (husker jeg).

Og han forklarte, at de ikke så forskjell på dem der.

(For å si det sånn).

Men det kan kanskje ha vært sånn, at de tulla, med sykehus-folka.

For å late som, at det var Håkon som kjørte bilen, på grunn av noe med forsikringa.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Dette med, at min far ville, (muligens mens han drakk øl), at jeg, (som 10-11-12-åring), skulle dra, til Mosseveien, for å skru tilbake kilometer-telleren, på vraket, av hans amerikanske stasjonsvogn.

(Noe som rant ut i sanden.

For å si det sånn).

Det minna om noe min farfar Øivind sa til meg, (i den samme stua, på Roksvollshøgda), noen måneder/år tidligere.

Nemlig at jeg, (som 9-10-åring), skulle dra, på dresin-sommerferie, (til Rollag osv., hvor min farmor Ågot var fra), på den nedlagte Numedals-banen.

Uten at jeg veit, hvorfor min farfar, ønsket dette.

(Jeg hadde aldri hørt om dresin før.

For å si det sånn).

Men det også rant ut i sanden, (husker jeg).

(Hvor mange 9-10-åringer, er det, som drar på dresin-sommerferie aleine, 20-30 mil unna der de bor, (på et sted de aldri har vært før).

Ikke så veldig mange vel, hvis jeg skulle tippe.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.