PS.
Etter dette med store-tromma, så ble Petter et vrak.
(Må man vel nesten si).
Han ble melankolsk, og klagde over, (hjemme hos deres naboer, den kjente Scott Johansen og de), at jeg ikke brydde meg like mye om han, som jeg brydde meg, om hans yngre bror Christian.
(Noe sånt).
Egentlig så skilte jeg vel ikke så mye mellom de, (vil jeg si).
Men Christian var kanskje litt mer utadvendt.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at min klassekamerat Carl, hadde advart meg litt, mot de eldre gutta, (på Bergeråsen).
Og Petter var et år eldre enn meg.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var heller ikke sånn, at jeg kjente noen, av lederne, i korpset, (på Berger).
Så det var ikke sånn, at jeg kunne få gjort noe, med denne uretten, som ble begått, mot Petter.
Jeg rista vel bare, litt på hue, av dette.
(Sånn som jeg husker det).
For jeg var litt skolelei, (etter å ha hatt en nedlatende lærerinne, de siste månedene, i Larvik), og jeg forherliget kanskje litt, det rundt mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda, (med min farmors hus og min farfars trevarefabrikk), osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.