https://www.dagbladet.no/nyheter/har-vaert-turbulent-mellom-oss/72066115
PS.
Da David Hjort sa dette, (like etter årtusenskiftet).
Om at det var så dumt, at Valgerd Svartstad Haugland, var kulturminister.
Så tenkte jeg, at spiller det nå så stor rolle, hvem som er kulturminister.
Har kulturministeren en slags totalitær makt, liksom.
Det har de selvfølgelig ikke.
Så man må vel si, at David Hjort søyt fælt.
Og at det bare var koselig, å ha ei vestlandsk dame, som kulturminister.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå var det også sånn.
At i VG, (og andre aviser), på 80/90-tallet.
Så stod det ofte råd, om at man ikke burde diskutere politikk og religion, på jobb.
(Ihvertfall ikke som leder).
Så jeg bare noterte meg David Hjort sine meninger, (om kulturministeren), husker jeg.
Men jeg begynte ikke å diskutere dette.
(På noen måte).
For jeg var ofte David Hjort sin overordnede, på jobb.
Og jeg prøvde å ikke glemme dette, (på fritiden), for å si det sånn.
Samtidig så hadde ikke vi Rimi-ledere, noen strenge regler, (som for eksempel i Forsvaret), angående hvem vi kunne ‘fraternisere’ med.
Så derfor var det ikke så lett, å vite hva man skulle si, når ens ‘undersotter’ på jobb, ville ha en med ut, på byen, i helgene, (vår Rimi Bjørndal-kollega Thor Arild Ødegaard, (som på fritiden var DJ), fikk oss satt opp på gjestelister, på utesteder over hele byen), osv.
(For å si dette sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var ikke bare David Hjort som skulle diskutere politikk/religion med meg, da jeg jobba, som Rimi-leder.
Mens jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det en pakistansk butikkansatt, (som jeg har kalt ‘hakk i hue’, i mine memoarer, for han slo hull hodet, da han falt ned fra en balkong, (eller noe lignende), som liten gutt, i Pakistan).
Og han ville diskutere religion med meg, på bussen hjem fra jobb.
(En buss som gikk fra Bjørndal og til Mortensrud, vel.
Noe sånt).
Og er jo ikke religiøs.
(Jeg tror ikke på gud.
For eksempel).
Men likevel så forklarte pakistaneren, at han, (og de andre muslimene), mente at Jesus ikke var Guds sønn.
De mente at Jesus var en profet.
Men han var ikke Guds sønn.
(Noe sånt).
Og jeg som ikke tror på gud.
Dette interesserte meg, et visst sted.
(For å si det sånn).
Men jeg sa ikke noe.
Jeg fulgte rådet, fra de norske avisene, om å ikke diskutere religion/politikk, på jobb.
Så jeg bare noterte meg ‘hakk i hue’ sine meninger, (og diskuterte ikke dette på noen måte).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også noe lignende, en gang, på Rimi Karlsrud.
Ei assisterende butikksjef der, ved navn Liv.
(Som seinere ble butikksjef, (på Rimi Grenseveien, blant annet).
Hu var blant annet på butikksjef-seminar, på Storefjell, samtidig med meg, (høsten 1998), husker jeg.
For å si det sånn).
Og hu spurte meg på jobb, på Rimi Karlsrud, (hvor jeg jobba nå og da, (som ekstrahjelp/ringehjelp), ved siden av deltidsjobber på to andre Rimi Nylænde og Rimi Munkelia).
Om hva jeg syntes, at var passende straff, for voldtektsmenn.
(Noe sånt.
Dette var antagelig en gang, i 1993 eller 1994.
Før jeg begynte som heltids-leder, (på Rimi Nylænde), sommeren 1994).
Og igjen, så bare noterte jeg meg, hva hu Liv sa.
Jeg begynte ikke å diskutere, på noen måte.
Jeg fulgte karriere-rådene, fra de norske avisene, da.
(For å si det sånn).
Men hu Liv, var kanskje litt nazi.
Det var vel sånn, at hu ville kastrere voldtektsmenn, muligens.
(Mener jeg sånn halvveis å huske).
Så hu var kanskje litt ‘mannevond’.
Hu hata kanskje menn.
Og hu hata også utlendinger, (virka det som).
For en gang, (mens jeg satt i kassa, på Rimi Kalsrud).
Så dukka det opp, ei ung negerdame, (eller om hu var asiatisk), som lurte på veien til en skole, hvor hu skulle gå på norskkurs.
(Noe sånt).
Og da gjorde hu Liv narr, og sa: ‘Å _den_ skolen, ja’.
Når jeg ropte opp kontoret, (på callinga), for å spørre de, om hvor dette var.
(For som handel og kontor-elev, (og tidligere Matland/OBS Triaden-medarbeider, blant annet).
Så tenkte jeg nok, på alle, som var, i butikken, som kunder.
Så lenge de ikke var selgere, (som var på jobb i butikken), eller noe lignende.
For å si det sånn.
Og da prøvde jeg å yte så god kundeservice, (som jeg kunne).
Og som jeg hadde lært om, på handel og kontor, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå sa vel Erna Solberg, på TV, i dag morges.
At Abdi Raja kun skulle heie, (som kulturminister), og ikke delta.
Så kulturministerens rolle, er å være en slags maskot, (kan det virke som).
Men hvorfor ble David Hjort da så sur, på grunn av det, at Valgerd Svartstad Haugland, var kulturminister, like etter årtusenskiftet.
(Hvis hu kun var en slags maskot.
For å si det sånn).
Det kan man kanskje lure på.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.