Min tidligere klassekamerat/kamerat Tom-Ivar Myrberg sin far Ivar, (som måtte selge huset sitt på Bergeråsen på tvangsauksjon i 1984), lever visst enda

PS.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2017/07/her-kan-man-se-min-tidligere-kamerat.html

PS 2.

Finn Th. Sand, (som tvang Ivar Myrberg til å selge huset), er forresten en bilforhandler, som har/hadde butikk, på Skjønhaug, i Svelvik.

Og han selger/solgte Mitshubishi-biler.

Og Mitshubishi ble/blir derfor kalt ‘Svælvik-mærsje’.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

På skjermbildet, (fra Facebook), øverst i bloggposten.

Så kan man se, at Ivar Myrberg kjenner en Per Thrane.

Og da lurer jeg på, om det er noen, i slekta, til Sylvia Thrane, (som var en av min fars bekjente, på Bergeråsen, på 80-tallet).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det kan virke som at Myrberg-familien, flytta til Bergeråsen, i desember 1981.

Så de bodde der i 2-3 år, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

PS 6.

Fra det glimtet jeg så av Tom-Ivar sin mor sin dødsannonse, på ‘Bokhylla’, (her om dagen).

Så virka det ikke som, at faren var nevnt.

Og da Tom-Ivar sin yngste bror Ole-Petter, var i avisa, på andre halvdel av 80-tallet.

(Siden at han hadde sprengt av seg fire fingre, mens han lekte, med fenghetter).

Så var bare moren nevnt, (i avis-artikkelen), og ikke faren.

Så det er mulig, at mora flytta fra faren, (med ungene), da faren måtte selge huset, på tvangsauksjon, (i 1984).

(Noe sånt).

De skulle visst bo, hos mormoren/bestemoren på Åskollen, (mener jeg å huske, at Tom-Ivar sa).

Og der ville kanskje ikke faren bo.

(Hvem vet).

Og det var ganske langt, fra Berger til Åskollen, (i Drammen), for noen åttende-klassinger, (som Tom-Ivar og jeg var, på den tida, som denne tvangsauksjonen ble holdt).

(Og jeg visste ikke nøyaktig hvor på Åskollen, som bestemoren bodde.

Åskollen var bare et sted, som bussen kjørte forbi, på vei til Drammen, (for meg).

Må man vel si.

Åskollen/Glassverket lå over grensa, til Drammen.

Så ungene der, gikk på helt andre skoler.

Og Bergeråsen ligger sør i Svelvik, (nærme grensa til Sande).

Så vi på Bergeråsen bodde, to-tre mil unna Åskollen.

For å si det sånn).

Så jeg så ikke Tom-Ivar og de igjen, etter at de flytta, fra Bergeråsen.

Eller.

En lille julaften, (eller om det var julaften).

Så dro jeg med to klassekamerater, (muligens Carl Fredrik Fallan og Espen Melheim), inn til Drammen.

For å liksom drepe litt tid.

(Før julegavene, osv.).

Og da så vi Tom-Ivar, (som ble kalt Tommy), mens han gikk rundt, (ved rutebilstasjonen vel), sammen med to jevnaldrende gutter, (eller om det kan ha vært Tore og Ole-Petter).

Og da sa en av mine klassekamerater, (som jeg gikk i lag med): ‘Hallå Tommy’.

(Eller om han bare sa: ‘Tommy’.

Noe sånt).

Men Tom-Ivar svarte ikke.

Og det var vel den siste gangen jeg så Tom-Ivar.

(Det må vel ha vært i desember 1984.

Eller i desember 1985.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det er forresten mulig, at min far, forklarte meg, hvor Tom-Ivar og de bodde, (hos mormoren), på Åskollen.

(Det var vel muligens, i samme nabolag, (i et stort/hvitt trehus), som der Andre Willassen, (min klassekamerat fra Gjerdes videregående), bodde.

Da Magne Winnem dro meg med på besøk til han, (sammen med sin kone Elin), i 1994 deromkring.

Var det vel).

Når vi kjørte forbi der, på vei til eller fra Drammen.

Men jeg kunne vel ikke bare dra dit, og banke på døra, (for å si det sånn).

Jeg hadde vel aldri møtt bestemora.

Og egentlig likte jeg ikke Myrberg-brødrene noe særlig.

(Hvis jeg skal være ærlig).

Men det var tre av de.

Og de bodde, på veien, mellom ‘min’ leilighet, og huset til min fars samboer Haldis Humblen.

Så da bodde de liksom, på mitt ‘territorium’, (må man vel si).

Siden at jeg pleide, (mest de første årene etter at min far flytta ned til Haldis), å trave opp og ned, i Havnehagen/Leirfaret.

På vei til eller fra min far/Haldis, og de.

(For å si det sånn).

Så de ungene, som bodde, mellom ‘min’ leilighet og Haldis sin leilighet.

De ble jeg kjent med, uansett om jeg ville eller ikke.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.