Jeg har ikke hoppet i høyet på Brekke gård, men jeg har stjælt noen hester der, (hadde jeg nær sagt)

https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

PS.

Det som skjedde, var at Petter og Christian Grønli.

(Som jeg var kamerat med, i cirka et år.

Fram til deres mor Tove døde, (og de måtte flytte til sin far i Mexico), vinteren 1981.

For å si det sånn).

De dro meg med, til Brekke gård.

(Jeg hadde jo vokst opp, hos min mor i Larvik.

Så jeg hadde aldri hørt om Brekke gård.

Må jeg si).

For der kunne man ri på hester, (noe disse hadde gjort før), sa de.

Jeg var egentlig mer glad i TV-spill og fotball, osv.

Men likevel, så mente Petter og Christian, at jeg måtte prøve først.

Og vi snakka ikke med bonden, eller noe.

(Sånn som jeg husker det).

Så jeg var ikke helt sikker, på dette.

Men hestene var ikke så store.

(Det kan ha vært unge kaldblodshester.

Eller ponnier.

Hvem vet).

Og de stod, i en nokså liten innhegning.

Så jeg bare klatra opp, på et gjerde, og hoppa opp, på en av hestene.

(Muligens etter å ha gitt de litt gress, (eller noe lignende), i noen minutter.

Min stefar Arne Thomassen i Larvik, hadde et par travhester, (på en stall i Verningen).

Så jeg var litt vant med hester.

Og min mor hadde også tatt med meg, (og min lillesøster Pia), på et ridekurs, (kun en time, for jeg syntes ikke at det var det helt store), på Tagtvedt/Hovland/Nanset, i Larvik, på midten av 70-tallet.

Var det vel).

Og hesten begynte å løpe litt rundt, (mens jeg holdt rundt halsen dens, var det vel).

Og det var en ting.

Men den andre hesten, begynte å steile.

Sånn at hovene var, ikke så langt unna meg.

Og da fikk jeg nok.

Og det skjønte den første hesten.

(Kunne det virke som).

For den gikk da bort til gjerdet, sånn at jeg kunne klatre av.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og så stod Petter, Christian og jeg, og prata litt sammen der.

(Jeg venta vel på at Petter og Christian også skulle prøve.

For å si det sånn).

Og da kom det en bonde bort.

(Muligens han Morten Werner.

Fra skjermbildet øverst i bloggposten).

Men da fortalte ikke vi, at jeg hadde ridd, på den ene hesten.

Vi bare hilste og sa hei, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.