PS.
Jeg var mye hos Tove Grønli og de, i cirka et år, før hu døde.
(Som kamerat av hennes sønner Petter og Christian.
Dette var noen folk som min far kjente.
Og min far dro meg med, på besøk, hos disse, noen måneder før Tove døde.
Og istedet for å sitte aleine, i Hellinga 7B, om kveldene, (siden at min far hadde flytta ned til Haldis).
Så dro jeg opp til disse, og så på TV, om kveldene.
For å si det sånn.
Og Petter og Christian pleide også, å besøke meg, en del, i Hellinga 7B.
Og også noen ganger, borte hos min farmor, på Sand.
Pluss at vi var med min far, å levere køyesenger, (i Oslo), osv.
Og Petter og Christian var en gang med, å besøke min mor, (en helg), i Jegersborggate, i Larvik.
Husker jeg).
Og disse var en familie.
Det var Tove, Petter, Christian, en katt/kattunge og Willy.
Willy har jeg ikke klart å spore opp.
Men han hadde vært sammen med en tidligere landslagskeeper, i håndball, fra Glassverket, (i Drammen).
(Husker jeg at han sa en gang.
Mens vi så på sport, (i Havnehagen 4).
Noe vi ofte gjorde, (disse nevnte månedene, før Tove døde)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det står i artikkelen fra 5. mars 1981, (på skjermbildet øverst i bloggposten), at Tove var fabrikkarbeider.
Og det stemmer nok.
Hu jobba på Drammens Is, (i Drammen), husker jeg.
Og Petter og Christian ‘babla’ om, at de noen ganger fikk gratis kokosboller, vel.
(Sånn som jeg husker det).
Men det kan jeg ikke huske, å ha fått der.
Men jeg husker at Tove en gang lagde en god kylling-rett, (med orientalsk krydder vel), i en steikepanne.
Og da kunne Petter, Christian og jeg ta resten av den maten.
(Som stod på komfyren).
Husker jeg at Tove sa til Petter og/eller Christian, (fra soverommet sitt, hvor hu lå sammen med Willy, en lørdagskveld muligens, etter at vi liksom hadde overrasket dem, vi hadde kanskje vært hos meg, og spilt TV-spill, eller noe lignende, hele kvelden).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den dagen Tove døde.
(Eller om hu døde kvelden/natta før).
Så oppførte min far seg, litt spesielt, (husker jeg).
Dette var en søndag.
Og min far satt oppe hos meg, (i Hellinga 7B), og så på sport, på TV-en.
(Norge vant gull, sølv og bronsje.
I et internasjonalt skøytemesterskap.
Husker jeg).
Og det var vel en engangshendelse, at min far satt oppe hos meg, etter våren 1980, (da han flytta ned til Haldis, som også bodde i Havnehagen, (som Tove Grønli), men en del hundre meter lenger ned, forbi S-svingen, blant annet).
Og da banka det på døra.
Og faren min ville at jeg skulle åpne.
(Eller om jeg bare var raskest, til å komme meg opp av sofaen.
Min far satt innerst i sofaen, (ikke lang fra walkie talkien sin, (som stod i/ved vinduskarmen)).
Husker jeg).
Og jeg kjente ikke igjen Willy, med en gang.
For han så så preget/herja/alvorlig ut.
Men jeg sa til min far, at det var til han.
(Noe sånt).
Og min far gikk da ut, og tok så med Willy inn.
Og Willy sa: ‘Tove er dau’.
(Noe sånt).
Og Petter og Christian flytta så, til sin far Carl-Otto, i Mexico.
Men de var et par ganger, på besøk, hos meg, på Bergeråsen, (etter dette).
Blant annet så bodde Christian, i en drøy uke, hos meg, (som da hadde flytta til Leirfaret 4B), sommeren 1982, (var det vel).
Dette var muligens på den tida, som Carl-Otto, (og dem), flytta, fra Mexico til Spania.
(De flytta fra Acapulco til Malaga, vel.
Noe sånt).
Og Carl-Otto sin mexicanske samboer/kone, (som jeg en gang møtte på Bergeråsen, (i forbindelse med en slags ‘seanse’, i Havnehagen 4), rett etter at Tove Grønli døde), flytta visst med de, (til Europa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tove Grønli var forresten, en helt annen personlighet, en min fars samboer Haldis, (som ikke kunne fordra meg).
Tove var kjærlig, varm, harmonisk, blid og snill, (fikk jeg inntrykk av).
Og hu sa aldri et uvennlig ord.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om jeg skjønner det, hvis Petter og Christian, (og Willy), ikke likte, at jeg hang så mye, oppe hos dem.
For det var jo tross alt deres mor.
(Og Willy sin samboer/kjæreste).
For å si det sånn.
Og Petter og Christian prøvde muligens, å drepe meg, en gang, borte på Sand, (på nordsida av min farmors hus).
(For de prøvde å få meg til, å stikke hue inn, i en snøhule, som de hadde laget der.
Og det var sånn deres kamerat Thor Furuheim døde, (i hagen deres i Havnehagen 4), noen måneder tidligere, (vinteren 1979/80), for å si det sånn.
Mens Petter og Christian visstnok satt inne, og spiste middag.
Har de fortalt meg.
Så raste snøhula sammen, (som Petter og Christian vel hadde bygget), og Thor Furuheim døde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var vel Petter, som ville, at jeg skulle stikke huet mitt inn, i den nevnte snøhula, (på Sand), vinteren 1980/81.
Så det var kanskje Petter, som klinte, den nevnte steikepanna, i huet, på Tove, (og drepte henne), da.
(Siden at han ikke likte, at Tove hadde lagt seg tidlig, en fredag eller lørdagskveld.
For å drive hor med Willy, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om Thor Furuheim:
PS 7.
Enda mer om Thor Furuheim, (som DT/BB kaller Thore Furuheim, av en eller annen grunn):
PS 8.
Willy ble visst ikke nevnt, i Tove sin dødsannonse, (selv om disse var som ektefolk, må man vel si):
PS 9.
Petter Grønli sin lillebror Christian, er forresten, en atlet.
(Må jeg si).
Vi spilte, på samme fotball-lag, (Berger IL), høsten 1980, (kan det muligens ha vært).
Og da imponerte Christian, med et fabelaktig brassespark, (sånn at folk jubla/lo vel), helt ute ved sidelinja, i en kamp, borte mot Vinn Sande.
(Var det vel muligens.
Det er mulig at Christian spilte gateteater.
For jeg hadde skutt et hardt skudd, (sånn at det smalt i et reklameskilt, mange meter til høyre for mål), for Frams tredje-lag, (mot et eldre Nanset-lag), i Farrishallen, (i Larvik), en gang skoleåret 1978/79.
Var det vel).
Så jeg tørr ikke å si helt sikkert, at det er Petter, som liksom er morderen, av de to.
Christian er muligens mer fandenivoldsk.
Men Christian er også vennesæl, (som vikingene vel sa), husker jeg at Scott Johansen en gang sa, (rundt 1980, i Havnehagen).
(Noe sånt).
Så hvordan Tove Grønli egentlig døde.
Det er forsatt et mysterium.
(Må jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Tove sin far døde visst i 1966, (fra Tromsø 15. desember 1966):
https://www.nb.no/items/1f53a8a24ab630e974a21cc4d3e40128?page=5&searchText=”magnhild%20hanssen”