Mer fra Norge

Etter å ha vært på Jula Sandvika osv., på fredag 20. september.

(Noe man kan lese mer om her:

https://johncons-blogg.net/2019/11/mer-fra-norge.html).

Så tok jeg toget, tilbake til Oslo igjen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Siden at det var så klamt/ekkelt/’russisk’, på Cutters Oslo City.

(Hvor jeg var innom, før jeg dro til Sandvika).

Så dro jeg heller, til Cutters Hegdehaugsveien, for å klippe meg.

(Det er nesten sånn i Oslo nå.

At man må velge mellom Cutters og Cutters, hvis man skal klippe seg.

Ihvertfall hvis man ikke er millionær/velhavende, (for å si det sånn), og har råd til å klippe seg, på Adam og Eva, (eller Alex, som fantes før, på Oslo City).

Hvor jeg ikke har hatt råd til å klippe meg, siden jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

For å si det sånn).

Og jeg gikk av toget, på Nasjonalteateret stasjon, (det skrives vel egentlig Nasjonaltheatret, men det synes jeg, at høres litt svensk/gammeldags/merkelig ut, (eller noe lignende), for å si det sånn).

Og på veien til Cutters Bogstadveien, så ble jeg mer eller mindre gått ned, av to ‘brede bøge’, (hadde jeg nær sagt).

Så det var muligens noe slags gateteater/’gangland-greier’, (eller noe lignende).

(Må man vel si).

For å bruke hele fortauet.

Det skjønner vel til og med unger, at ikke er greit.

Men noen tror tydeligvis, at de eier, hele fortauet, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Da jeg kom opp, til ved Lorrys der, så skjedde cirka det samme igjen, (bare at da hadde bøgene liksom blitt, til to kvinnfolk):

PS 4.

Jeg hadde bare klipt meg, en gang tidligere, (eller noe sånt), på Cutters Hegdehaugsveien.

Og jeg huska ikke helt hvor det lå.

Så jeg trava litt opp og ned i Hegdehaugsveien.

Før jeg fant ut at det lå, like ved Lorrys.

Og det var sånn, at en frisør, (som så ‘gay’ ut), klipte en kunde.

Og ei dame bare satt der.

Men da jeg begynte å bestille, på ‘nerde-ipad-en’.

Så gikk dama bort til kunden.

Og da viste det seg, at hu var med mannen sin, til frisøren.

(Noe som kanskje ikke var så veldig sannsynlig/dagligdags.

For å si det sånn).

Og jeg syntes da, at det ble, rimelig klamt/spesielt/ekkelt/svett der.

(Siden at de bare hadde en frisør der, blant annet.

På Oslo City pleier de vel å ha noe sånt som fem frisører.

For å si det sånn).

Så jeg bestemte meg, for å heller gå, til Cutters Bogstadveien, (et steinkast unna).

Men da funka ikke Cutters sitt nettbrett.

For det var ikke noe valg, for å avslutte/avbryte.

Og dette var etter at jeg hadde tasta inn mobilnummer, (noe man måtte gjøre).

(Pressen har angrepet Cutters fordi at man ikke kan være anonym.

Og så har Cutters liksom blitt anonyme, (har de skrytt av).

Men når man må taste inn mobilnummer, så er man jo ikke egentlig anonym, (for å si det sånn).

For det mobilnummeret, kan de jo bare søke opp, på Gule Sider, (for eksempel), på nettet.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

PS 6.

Cutters Hegdehaugsveien, heter visst egentlig Cutters Parkveien.

(Fant jeg ut, når jeg sjekket opp dette nå, på nettet).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

På Cutters Bogstadveien, så ble jeg klippet, av ei som var adoptert fra Sør-Korea, (som min ‘tremenning’ Øystein Andersen), eller noe lignende.

(Noe sånt).

Og hu maste litt, (vi jeg si).

Jeg sa at jeg ville ha det kort på siden, (og litt lenger, litt lenger opp), som jeg alltid sier.

Og hu ville da vite på millimeteren, hvor kort det skulle være (nederst), osv.

Og hvor mange er det som veit det?

Dette pleier de vel ikke å spørre om, (i Norge).

(For å si det sånn).

Så det må man vel si, at er, noe slags mas.

(Noe sånt).

Og jeg pleier alltid å si: ‘Litt lenger enn fingerkort, på toppen’.

Men det var syntes visst hu frisør-dama, at var veldig vanskelig, å forstå.

Så hu klipte det først mye lenger.

Den frisyren min kalles vel, en ‘crew cut’.

Men på Cutters så skjønner de visst ingenting, når jeg skal klippe meg.

(Kan det virke som).

Og frisørdama lurte også på, om jeg ville ha en våtserviett, når hu var ferdig å klippe meg.

Men det spør de aldri om, på Cutters Oslo City.

Så det er litt merkelig, (må man vel si).

Hvis Cutters hadde vært en like gammel kjede, som McDonalds, så kunne man vel kanskje forstått det, hvis de gjorde ting litt annerledes, på en avdeling/restaurant.

(Kanskje at de hadde ketchup i dispenser/beger, istedet for i ‘kuvert-poser’.

Noe sånt).

Men Cutters er en kjede, som har spredd seg, fra ingenting til Oslo/Norges største frisørkjede, (av de som ikke er kun for kvinner, som Nikita), på et par år.

(Må man vel si).

Så at de ikke gjør ting, på samme måte, i de forskjellige avdelingene.

Det virker litt rart, (må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Rema Ensjø hadde dårlig dato, på en del kjøttdeig, (som lå i disken), blant annet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Flaskeautomaten var det vanskelig, å komme seg fram til:

PS 11.

På et hjørne, hadde Rema satt, et brett med pastasaus, (er det vel muligens).

Noe som ikke var så smart, (må man vel si).

For det kom vel kunde mot meg, akkurat rundt hjørnet der.

Så det var bare flaks, at varene, ikke falt i gulvet, og knuste.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette:

PS 13.

Jeg vet ikke om jeg kjøpte, disse tre unge tyskerne, som handla på Rema, (rett bak meg i kassakøen), eller om det var noe slags gateteater:

PS 14.

Da jeg skulle ta t-banen.

Så var det sånn, at den nettopp hadde kjørt.

Så jeg satt meg, på en benk.

Og mens jeg satt der.

(Dette var en benk, som var delt opp, i cirka fem ‘seksjoner’).

Så var det, en utlending, som ‘elga’ på meg.

(Må jeg si).

For han satt seg, på den benk-seksjonen, som var, rett ved siden av min.

Selv om det var mange andre benk-seksjoner, som var ledige, lenger bort.

Så dette ble som noe klamt/ekkelt/svett, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Her er mer om dette:

PS 16.

Enda mer om dette:

PS 17.

Det var forresten noe lignende, på fredag kveld.

Da handla jeg igjen, på Rema Ensjø.

Og da var det sånn, at det var cirka ti minutter, til Kolsås-banen gikk.

Og da satt jeg meg, på den nest nærmeste benkseksjonen, (der hvor han utlendingen sitter), på bildet ovenfor.

Og da dukka det opp, en tynn/homsete asiat, som minna om min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (som tenåring/ung mann).

Og han satt seg, på den benken, hvor jeg satt, (den nærmeste på bildet ovenfor), på 20. september.

(Så han ‘elga’, må jeg si).

Istedet for å sette seg lengst bort, (for eksempel), sånn at det hadde blitt et par benk-seksjoner mellom oss.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Etter å ha vært på Rema, så dro jeg hjem, med alle bæreposene.

Og så gikk jeg til t-banen igjen, og gjorde ferdig handlerunden, på Kiwi Sorgenfrigata.

Og der var det noen steder vanskelig, å komme seg fram, med handlevogna, (på grunn av rot).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her er mer om dette:

PS 20.

Litt tidligere i september.

Så satt Kiwi ned prisene, på flere hundre First Price-varer.

(Noe det stod om, i en kundeavis, som jeg fikk i posten.

For å si det sånn).

Blant annet så satt Kiwi ned prisen, på First Price Pepperoni-pizza, til 19.90.

Men på quartz-labelen, (på Kiwi Sorgenfrigata), så står prisen 27.80.

Men på kvitteringa, (som jeg har her), så står det 19.90.

Så dette viser, at disse nymoderne quartz-labelene, nok ikke er koblet direkte opp, mot butikkdata-systemet, (på samme måte som kassene).

(Noe jeg også blogga om, i en bloggpost, her om dagen.

At disse quartz-labelene nok ikke er koblet til wifi, (og butikkdata-systemet), for eksempel.

Så hva som er poenget, med disse nymoderne labelene, er kanskje ikke så lett å forstå.

(På den tida som jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var sånne label-er laget, av papir/kartong.

For å si det sånn).

For det er også sånn, at disse quartz-lablene, er mer utydelige, (de på nederste hylle, er vanskeligere å lese), enn de gammeldagse labelene.

Må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Her er mer om dette:

PS 22.

Enda mer om dette:

PS 23.

Kiwi vil ha spreke kunder, så de har lagt inn ‘slalom-elementer’, i handleturen:

PS 24.

Denne butikken var utsolgt, for billig dusjsåpe:

PS 25.

Jenny Skavlan har funnet ut at hu er talentløs som programleder, (hu prata dritt om meg på TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012), og at hu heller burde melke det kjente familienavnet sitt, på andre måter:

PS 26.

Her kan man se, at denne butikken, ikke har hengt opp lysrørene sine, sånn at man ikke ser alle labelene osv., (og det var også sånn, at den dagen jeg kjøpte feil lysrør, (noen uker før), så ble jeg angrepet av Taliban, (eller noe lignende), utafor McDonalds, og folk gikk på meg, på hele handlerunden, noe jeg blogga om):

PS 27.

Mer rot/kaos, (det er kanskje bedre, å legge papp/plast, i en handlevogn, når man rydder hyller, for da kan kundene lett flytte handlevogna, hvis den står i veiene, mens ‘rydderen’ er heftet, med å gi kassamedarbeideren røyke-pause, eller hva det kan være):

PS 28.

Her har Kiwi blanda to slag, med ‘nymoderne’ Firkløver-sjokolader:

PS 29.

Det virker som at Kiwi-folka mangler ‘butikk-gener’, (eller hva man skal kalle det).

Siden at de ikke har ryddet, en ukurant tomflaske, som ligger, oppå panteautomaten.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

Her er mer om dette:

PS 31.

Jeg var forresten i København, for en drøy uke siden.

(DFDS hadde tilbud på minicruise, (som de kaller det)).

Og der havna jeg på en Coop Fakta-butikk, (siden at de dreiv og bygde om på Føtex).

Og på noen billige selters/kildevann-flasker, (av Coop sitt eget merke).

Så stod det, på etiketten, at man ikke måtte ta bort strekkoden.

Men det stod vel ikke hvorfor.

Så det var kanskje litt fremmedgjørende.

Men grunnen er, at man da ikke får pant for flasken.

For de nymoderne panteautomatene, leser strekkoden, for bokser/flasker.

Mens da brus/øl-flasker var av glass.

(Og da plastflaskene var av den typen, (de var da av en litt hardere type plast), som bryggeriene vasket og så tappet brus/øl på flere ganger).

Så kunne man godt ta bort strekkoden.

For da leste panteautomaten høyden på flasken, (eller noe lignende), ved å bruke lys-sensorer, (som i alarm-systemer), eller noe i den duren.

Så da de nye panteautomatene kom, (rundt årtusenskiftet).

Så ble det endret, sånn at man måtte ha strekkoden intakt, på flaskene/boksene som man pantet.

Og da ranet de jo noen i Sorgenfrigata, for noen få kroner, (for å si det sånn).

(Når man ser på den ukurante tomflasken, som ligger, oppå panteautomaten, på bildet ovenfor.

Hvis ikke den er utenlandsk.

Da sluker bare panteautomaten flasken, og gir null kroner i pant.

Hvis strekkoden er intakt

Noe som kanskje ikke er så gjennomtenkt.

For jeg husker at en tysk bobil-turist, (som bare snakka tysk), en gang klikka, på Rimi Bjørndal.

Da jeg jobba der, som låseansvarlig, (ved siden at studier ved HiO IU):

Noe jeg gjorde, fra sommeren 2002 til november/desember 2003.

Var det vel).

Så det var kanskje ikke så kundevennlig, at de gikk over til engangsemballasje og strekkode-basert panting, osv.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 32.

Det er forresten sånn, at hvis flasken i PS 30, har norsk pantemerke.

Så kan man ta den med, til en kiosk/bensinstasjon.

(Selv om strekkoden er revet bort).

For kiosker/bensinstasjoner har ofte ikke panteautomat.

Men de leverer flaskene/boksene hele, (i plast-sekker), til sin grossist, (når de kommer med varer).

(Istedet for å levere flat-klemte bokser/flasker.

For panteautomatene valser boksene/flaskene flate.

Samtidig med at kunden panter).

Og det er jo ikke sånn, at bensinstasjon/kiosk-ansatte, analyserer/leser strek-koden, på flaskene, som folk panter.

Nei, de kiosk/bensinstasjon-ansatte ser på pantemerket.

Men det gjør ikke panteautomatene.

De ser på strekkoden.

(Lærte jeg, da jeg jobba som Rimi-leder.

Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 33.

Da jeg gikk på NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).

(Hvor jeg gikk studieåret 1989/90.

Og studieåret 1991/92).

Så lærte vi, at datasystemet, skulle fungere på samme måte, som det tidligere ‘manuelle’ systemet.

Så at menneskene ser etter pantemerke.

Og automatene ser etter strekkoden.

Da er ikke panteautomatene ‘NHI/handel og kontor’, liksom.

(Må man vel si).

For da ville panteautomatene ha sett, etter det samme, som menneskene.

(Nemlig pantemerket).

Men man må kanskje gå enda lenger tilbake.

(Siden at pantemerkene er en ‘nymoderne’ oppfinnelse).

For eksempel til fru Landhjem, som drev kolonialbutikk, i Larvik sentrum, (et steinkast unna min mors hus), på 70/80-tallet.

Hu ville nok ikke tatt imot utenlandske flasker, (selv om hu fikk de gratis), hvis jeg skulle tippe.

(Eller hu ville kanskje ha sett på formen på flaskene.

Og hvis tomflaskene ikke passet oppi tomkassen.

Så ville hu nok ikke godtatt de.

For å si det sånn).

Så panteautomatene må kanskje spille fru Landhjem.

(Eller noe i den duren).

Selv om hu krevde, at man handlet for panten.

Og det krevde vel ikke supermarkedene, (som Domus for eksempel), sånn som jeg husker det.

Så det var vel fru Landhjem, (som visst egentlig var en gammel frøken), nokså alene om, å kreve.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 34.

Grunnen til at man i Norge, ikke gir pant, for utenlandske bokser/flasker.

Det er vel fordi, at da ville polakker, (for eksempel), tatt med seg tusenvis av bokser, til Norge.

Og så ville de tjent seg rike på det.

Siden at man ikke har pant, i Polen.

(For å si det sånn).

Men problemet er vel muligens, at man har pant, på skrot.

Panten på to kroner, (er det vel), er høyere, enn plastflaskens verdi/produksjonskostnad.

Mens i gamle dager, så var vel ikke panten høyere enn verdien, på glassflasken.

Siden at disse var dyrere å lage muligens.

Man har jo også vrakpant, for biler.

Kan man ta med polske bilvrak, til Norge, og så få den høye norske vrakpanten.

Hm.

Det kan man kanskje lure på.

Bilvraket har kanskje en verdi, som overstiger vrakpanten, for bilopphuggeren.

Og glassflasken hadde kanskje en verdi, som oversteg panten, for bryggeriet.

Men tom-boksen, har vel ikke en verdi, som overstiger panten, (på to kroner), for noen.

Så da er det vel egentlig ikke snakk om pant, men mer snakk om tull, (må man vel muligens si).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 35.

Banken gir lån, med pant, i et hus.

Banken gir kanskje 100.000 i lån, med pant, i et hus, med verdi 200.000.

(Noe sånt).

Og så viser det seg, at det huset, egentlig var et skur, (som bare var verdt noen hundrelapper).

(For å si det sånn).

Da ville nok banken, ha blitt litt sure.

Og lånetageren ville muligens havnet i fengsel, for svindel-forsøk.

Men blir matbutikk-folka fengslet, fordi at kundene må betale to kroner, i pant, for bokser/flasker, (som er mer eller mindre verdiløse).

Nei, det blir de ikke.

Men egentlig så kan man muligens si, at dette er snakk om svindel.

For materialene, i boksene/flaskene, er mindre verdt, (tørr jeg nesten å påstå), enn panten.

Så her kunne man nesten, ha ropt på politi, (for å fleipe litt).

Så da er det egentlig ikke snakk om pant, men et søppel-system.

Og det er vel ikke lett, å få utlendinger til å skjønne noe av.

(Selv om de har begynt, med pant, også i Tyskland og England, i det siste.

For å si det sånn).

Og så sier kanskje noen, at man får pengene igjen, når man panter.

Og det kan man jo si til banken og, at de skal få pengene igjen, (selv om det egentlig var et skur).

Men det tror jeg ikke, at banken ville ha hørt på.

De ville nok ha tatt han med skuret til retten, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Man kan kanskje si, at det blir noe tøys, at man skal gi pant og få tilbake pant, for noe som egentlig er nesten verdiløst.

Men det er jo det samme, med penger.

De har heller ikke egentlig, noen særlig verdi, (i seg selv).

(Når det gjelder selve materialene, som seddelen/mynten er laget av.

For å si det sånn).

Men han tyske turisten, (på Rimi Bjørndal), han kom ikke med noen ‘random’ papir-lapper, (eller tyske mark/euro), som han ville betalte med, (istedet for norske sedler), i kassa.

Det med penger skjønte han.

Så det var vel heller det, at det med pant på engangsemballasje, var et særnorsk system, (som var umulig for utlendinger å skjønne noe særlig av), rundt årtusenskiftet.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 36.

Problemet med tomme bokser fra utlandet, var visst kjent allerede, (i både Norge og Tyskland), på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal: