På fredag 20. september, så dro jeg, ned til Oslo sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg skulle ha nye kulepenner.
Men på Meny Oslo City, så var det stengt.
For de bygde om.
Og de skulle visst ha stengt, i mer enn måned.
Og det har jeg vel blogga om før.
At det er litt ‘merksnodig’, når butikker, bruker år og dag, på å bygge om.
Da taper de mye omsetning, (for å si det sånn).
(Og de får mange misfornøyde kunder).
Og når det finnes TV-program, som Sinnasnekker’n.
(Hvor de bygger om, et helt hus, på en kveld/natt).
Så må man vel lure på, hva de egentlig driver med, når de bruker mange uker/måneder, på å bygge om en butikk.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
På Nille Oslo City, så var prisene på kulepenner, så dårlig merket, at jeg syntes at det ble som noe lugubert, (mer eller mindre), og jeg gikk derfor bare ut av butikken:
PS 4.
Jeg gikk så innom 7-Eleven, i Vaterlands-passasjen, (heter det vel).
Og en sigøyner-tigger, (eller noe lignende), fikk vann, av butikk-dama, (i en halvannen liter First Price kildevann-tomflaske).
Og så mista tiggeren flaskekorken, på gulvet.
Så det var propp der.
Likevel så sa butikkdama, (som var ‘degos’/’indianer’ muligens): ‘Værsågod’, (til meg).
(Noe sånt).
Men jeg kom jo ingen vei.
(For sigøyneren sperra der.
Så jeg fikk ikke gått bort, til kassa, med colaen min.
For å si det sånn).
Men jeg spurte butikkdama, om det var der, som Terje Olsen hadde jobba tidligere.
(Noe sånt).
Terje Olsen var min kollega, fra Rimi Munkelia.
(Hvor jeg jobba annenhver lørdag, (ved siden av militæret osv.), fra desember 1992 til våren/sommeren 1994).
Men butikkdama visste ikke hvem det var.
Jeg forklarte at det da ikke het 7-Eleven.
Men at det var en slags ‘bensinstasjon-storkiosk’, (uten bensin).
(Muligens Statoil).
Men det skjønte ikke butikkdama noe av.
Men da kom hjem, så søkte jeg på nettet, og det var en Select-butikk, (eiet av Shell), som Terje Olsen, var butikksjef for, (rundt årtusenskiftet), der hvor det er 7-Eleven nå, (i Vaterlandspassasjen).
(Og hvor jeg tilfeldigvis kjente han igjen, bak disken, (han ekspederte meg, og jeg spurte: ‘Jobber du her nå’, eller noe lignende, (jeg visste vel ikke engang at det fantes en storkiosk i Vaterlandspassasjen)), da jeg skulle ha en flaske Imsdal eller cola.
En gang rundt årtusenskiftet.
For å si det sånn).
Så Terje Olsen slutta altså, i Rimi/ICA.
(Han slutta på Rimi Munkelia, (hvor han var assistent), på midten av 90-tallet, for å begynne som assistent på ICA Lambertseter Senter.
Og da sa Rimi Munkelia-butikksjef Kristian Kvehaugen, at: ‘ICA stjeler de beste folka våre’.
Og så var det sånn, at ICA og Rimi, hadde samme eier.
Nemlig Hakongruppen/ICA Norge.
For å si det sånn).
For Rimi/ICA hadde et annet bensinstasjon/storkiosk-konsept, (i samarbeid med Statoil), som jeg ikke husker helt navnet på nå.
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var Statoil Ica Express, (eller noe lignende).
(Fant jeg ut, ved å søke litt, på nettet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/b514832bdff20047a42aebfc8a47d0bc?page=1&searchText=vaterlandspassasjen
PS 7.
Det kan vel forresten ha vært, en liten mulighet, for at det var sånn.
At Shell/Select, solgte sin storkiosk, til Statoil Ica Express, etter et par år.
Og at Terje Olsen da begynte å jobbe der.
(For å si det sånn).
Før det ble 7-Eleven etterhvert, i ‘våre dager’.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Terje Olsen har/hadde forresten veldig norsk utseende.
Med lyst hår, (og blå øyne vel).
(Litt som Martin Ødegård eller Askeladden.
For å si det sånn).
Og det kan virke som, at Terje Olsen, ble henta, til nyåpninger.
Både på ICA Lambertseter Senter og Select Vaterlandspassasjen.
(Muligens fordi at dette var utenlandske kjeder.
Og at de derfor ville ha en som så veldig norsk ut, for å liksom roe ned nordmenna.
For å si det sånn).
Hvis ikke det var sånn, at Terje Olsen, så i avisa, at noen butikker ansatte folk.
Og at han derfor sendte en søknad.
Hvem vet.
Terje Olsen tenkte muligens butikk, 24 timer i døgnet.
Hvis jeg var på byen, for å sjekke damer, (og høre på musikk og ta meg noen halvlitere).
Så hendte det.
Hvis jeg dro innom mitt tidligere stamsted Manhattan, (het det vel), i Karl Johan.
At jeg møtte Terje Olsen og noen andre unge butikk-karer, i baren, på det utestedet.
Og da lurte de noen ganger på, om jeg ikke skulle henge der litt, og prate om jobb/butikk-fag, osv.
Men jeg likte å koble av, på fritiden.
Og tenkte ikke jobb, 24 timer i døgnet.
Og jeg hadde ikke lyst til, å være, i en klikk, (eller guttegjeng), liksom.
(Det ble for kjedelig/tamt/klamt/svett, (syntes jeg).
Eller hva man skal si.
Under oppveksten, så var jeg jo leder liksom, for søskenbarn-flokken, på Sand/Roksvold, (siden at jeg er gromgutt/’industriherre-gromgutt’ der, og eldste sønn av eldste sønn).
(Og jeg har vært storebror, for mine yngre søsken Pia, Axel (og Christell).
For å si det sånn).
Så jeg er ikke så vant til å innordne meg jevnaldrende/yngre folk.
Noe som nok muligens kunne ha vært en risiko, i en sånn ‘Terje Olsen-gjeng’.
Må man vel si.
Siden at gjenger liksom er som en sub-kultur ofte, (må man vel si), med sine egne lover og regler.
For å si det sånn).
Så da bare stakk jeg.
(Må jeg innrømme).
Men Terje Olsen var liksom, en ‘lokal helt’, da jeg jobba, på Rimi Munkelia.
(På/ved Lambertseter).
Og han hadde en onkel, som var alkoholisert.
(Eller som ihvertfall var en slags original).
Og det at han onkelen skulle være så kamerat, med alle som jobba, på Rimi Munkelia, fordi at Terje Olsen også jobba der.
Det ble litt sånn ‘arbeiderklasse’, (eller noe lignende), må man vel si.
Så jeg skydde kanskje Terje Olsen litt, på grunn av dette.
(Hvis jeg tilfeldigvis møtte han, i Oslos utelivs-verden, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.