PS.
Hu Nelly Gotlibsen, (som min far kjøpte den nevnte rønna av), kan muligens ha vært bestemora, til hu ‘truseløsa’, (som jeg har blogget om tidligere):
https://johncons-blogg.net/2017/09/mer-fra-facebook.html
PS 2.
Det fra DT/BB 16. august 1989.
Det er vel angående salget av Leirfaret 4B.
(Hvor jeg bodde aleine, fra våren 1981 til våren 1989).
Det at Strømm Trevare eide Leirfaret 4B.
Det ble ikke forklart ordentlig, for meg.
Det var sånn, at min far bodde, i Hellinga 7B.
(Min far bodde i Toppen 4, (på Bergeråsen), fram til 1973, (da min mor rømte fra han, med min lillesøster Pia og meg).
Så bodde han hos sine foreldre på Sand, fram til cirka 1975/1976.
Og så bodde han i Hellinga 7B på Bergeråsen, fram til våren 1980, (da han flytta ned til Haldis Humblen i Havnehagen)).
Og så sa min far, at ‘vi’ skulle flytte, til Leirfaret 4B.
(Dette var våren 1981.
Og jeg hadde da bodd i Hellinga 7B, (de første månedene sammen med min far, og så aleine), siden høsten 1979).
Men det var egentlig bare jeg som flytta.
For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen, i Havnehagen.
Og at Strømm Trevare eide Hellinga 7B og Leirfaret 4B.
Det ble ikke forklart ordentlig for meg, (må jeg si).
For disse leilighetene, gikk for å være min fars leiligheter, (for å si det sånn).
Selv om jeg liksom fikk hevd på de, etter at min far flytta fra de, (og tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år), må man vel si.
Så jeg visste ikke om, på den tida, som jeg bodde i Hellinga 7B og Leirfaret 4B.
(Fra høsten 1979 til våren 1989).
At onkel Håkon, visst også eide, en del av disse boligene, (gjennom Strømm Trevare/Strømm Trevareindustri, (hvor min far muligens eide mest)).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Det fra DT/BB 22. oktober 1986.
Det er nok angående, at min far og Haldis kjøpte vannsengbutikken, (bygården/jugendhuset i Tordenskioldsgate 36).
(Noe sånt).
Dette bygget kjøpte de av Magne Hjeltnes.
(Som siden har vært involvert i en kjent nabo-krangel, (mot en brukthandel), i Tønsberg.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hvis man ser, på den ‘artikkel-stumpen’ øverst, fra DT/BB, fra 3. februar 1999.
Så ser det ut som, at min far og Haldis, avviklet driften, for vannsengbutikken, (som etterhvert ble et madrass-hus/utsalg), i 1999.
Og min far fylte 75 år, tidligere denne måneden.
Og i år er det år 2019.
Så 1999 er 20 år siden.
Det vil si at min far fylte 55 år, det året de avviklet driften.
(Og Haldis er født i 1938, (så jeg nå, på MyHeritage).
Så hu er cirka seks år eldre, enn min far igjen.
Så hu fylte 61 år, i 1999, (det året de avviklet driften)).
Så hva min far og Haldis, har drevet med, siden 1999.
Det veit jeg ikke.
Men de har ikke solgt eiendommen, (Tordenskioldsgate 36).
(Såvidt meg bekjent).
Jeg var vel sist, i Tordenskioldsgate 36/’vannsengbutikken’, i jula 1994.
(Noe sånt).
Så hva de har hatt, i butikklokalene, i første etasje osv., etter 1999.
Det veit jeg ikke.
Min far og Haldis har bodd, i etasjene over butikklokalene, siden cirka 1990.
(De meldte adresseforandring, (inkludert for meg), et par år tidligere.
Av en eller annen grunn).
Og det er vel snakk om tre etasjer tilsammen, (i dette jugend-bygget).
Som min far har pusset opp, (på 80/90-tallet).
Så hva de har hatt i første etasje, siden 1999.
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Før jeg flytta til Oslo, (høsten 1989).
Så var jeg en gang i vannsengbutikken, (den i Tordenskioldsgate), i Drammen.
(Så dette var nok en gang, mellom 1986 og 1989.
Siden at min far og Haldis kjøpte det bygget, (i Tordenskioldsgate), i 1986.
Som man kan se øverst i bloggposten).
Og en kar, som jeg lurer på om var den forrige eieren Magne Hjeltnes, dukket opp der.
Og han mente, at min far, burde kalle vannsengbutikken for: ‘Seede’, (eller noe i den duren).
For det hadde Hjeltnes funnet ut om i leksikon, sa han, at var noe i forbindelse med kunstig fremstilling av vann, (eller noe lignende), på fransk.
(Noe sånt).
Men en av min fars arbeidere, (muligens Dag Furuheim, i en perm fra befalskolen, eller noe lignende), mente at det ble for seksuelt ladet, for unge folk.
(Noe han prøvde å få ei kunde-datter, (som var i butikken sammen med sin mor), til å si seg enig i.
Men hu unge frøkna, svarte ikke noe.
Og mora ble litt sur, muligens.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Da jeg solgte en laptop, på QXL, i 2004.
Så var det noen vietnamesere, (eller noe lignende), på Haugerud, som kjøpte laptopen.
Jeg trengte pengene, for å flykte til Sunderland.
Så jeg gikk med på å avbryte nettaksjonen, og skrive at PC-en hadde fått virus, som ikke gikk bort, (og at jeg derfor avsluttet aksjonen).
Og så lot jeg de kjøpe PC-en for et avtalt beløp.
(Som var over minimums-beløpet mitt vel.
Noe sånt).
Og da ville de vietnameserne, at jeg skulle besøke de, og hjelpe de med dataproblemer osv., som del av handelen.
(Husker jeg).
Så det er mulig, at min far, ba Magne Hjeltnes, om noe lignende hjelp, i forbindelse med kjøpet av jugendbygget i Tordenskioldsgate 36, i Drammen.
(Sånn at Magne Hjeltnes, muligens har jobbet litt, for min far og Haldis, i etterkant av den handelen.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min far og Haldis hadde først, (fra cirka 1984 til 1986), en vannsengbutikk, i et bygg, som de leide, i Hans Kjærs gate 4, i Drammen, (nærmere Rundtom/Svelvik).
Og jeg mener å huske, at det i etasjen over butikk-lokalene, var et tidligere kontor, for en FRP-politiker.
(Det var masse FRP-klistremerker overalt.
Og man kunne gå bortover/innover mot en Grans-butikk, (i andre etasje der).
Uten at jeg helt husker hvor man havnet).
Så det er mulig, at de leide det lokalet, av Magne Hjeltnes, (som de seinere kjøpte jugenbygningen i Tordenskioldsgate av).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I Hans Kjærs gate, (var det vel), så var det også slått hull i veggen, ved en trapp, ned til kjelleren/lageret, (husker jeg).
Og det husker jeg, at jeg tullet angående, at det var asbest, som man da så gjennom det hullet.
(Uten at jeg er noe ekspert på bygningsarbeid.
Men det var mye om asbest, i nyhetene, på den tida).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Nå var det jo sånn, at jeg for noen uker siden fant om, (på ‘Bokhylla’), at vannsengbutikken, (til min far og Haldis), het: Norske Vannsenger A/S.
Men det var visst noen andre, som også brukte det samme firmanavnet.
(Noe sånt).
Og min far sa, (muligens etter å ha forkastet Magne Hjeltnes sitt forslag), at vannsengbutikken skulle hete: HAJ vannsenger, (Haldis Arne Jan).
(Jan er Haldis sin sønn Jan Snoghøj.
Som noen ganger blir kalt dansk i norske aviser, (han er seinere mer kjent som kjærlighetsdoktor osv., i media).
Siden at hans far var den danske hotelldirektøren Søren Snoghøj.
Eller om avisene bare tror at Jan er dansk, siden at han lesper.
Hm).
Og så ble det vel Madrasshuset, (ihvertfall som ‘brand’, ovenfor kundene), etter at ‘vannseng-boblen’ sprakk, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-om-min-far-og-min-onde-stemor.html
PS 11.
Det var forresten sånn, (noe jeg har blogget om tidligere), at min far, opprinnelig ønsket å bygge seks leiligheter, i Sandsveien.
(Etter å ha revet den nevnte rønna).
Men bondefamilien Sand protesterte.
De mente at dette ville skape økt trafikk, i Sandsveien.
Så derfor fikk min far kun lov til å bygge fire leiligheter, (og ikke seks), av kommunen.
(Noe sånt).
Så dette ødela kanskje noe av lønnsomheten, i prosjektet.
(Et prosjekt som min far drev med, ved siden av at han også hadde virksomhetene Strømm Trevare og Norske Vannsenger/HAJ Vannsenger.
Selv om han drev Strømm Trevare sammen med onkel Håkon.
Og han drev vannseng-butikken sammen med sin samboer Haldis Humblen, (og henne sønn Jan Snoghøj)).
Og det var vel muligens sånn, at min far, kun bygde tre leiligheter.
(Da jeg dro med min yngre halvbror Axel på besøk, til min farmor, sommeren 1991.
Så ble jeg nærmest shanghaiet, (eller bondefanget), av min far.
Som da ville ha meg til å jobbe gratis, på dette prosjektet, i Sandsveien, (jeg spikret, (og kappet), parkett, på veggene, i en stue, noe min far også gjorde, for vi hadde hver vår spikerpistol, husker jeg).
I denne ferien.
Og dette var vel da snakk om stua, i den tredje leiligheten.
Sånn som jeg husker det).
Og så bygde vel banken, den fjerde leiligheten, (i en annen stil).
(Etter at min far muligens hadde gått konkurs.
Det var ihvertfall sånn, at min lillesøster Pia, (som bodde hos min farmor, fra våren 1989 til sommeren 1991).
Hu nevnte for meg, under et helgebesøk, (jeg var jo gromgutten på Roksvold, hvor min farmor og lillesøster bodde), studieåret 1990/91, at min far, var iferd med å bli slått konkurs, av Svelvikbanken.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var vel forresten sånn.
At onkel Håkon drev Strømm Trevare aleine, (mer eller mindre), sommeren 1991.
Og så hjalp vel min far sin samboer Haldis, med å drive vannsengbutikken, (Norske Vannsenger/HAJ Vannsenger), inne i Drammen.
For eksempel på kveldstid.
Mens han drev med byggeprosjektet i Sandsveien, (med arbeidere).
For min far pleide å drive med alt av vareleveringer, (og muligens også bestillinger), for vannsengbutikken, i Drammen.
(Sånn som jeg forstod det).
Og sommeren 1996.
Da jeg hadde fått meg lappen og bil.
Og jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Og jeg hadde vært på lavbudsjett-ferie til Danmark, (via min mor i Tønsberg og mormor i Nevlunghavn, som begge ville se min billige/brukte Toyota HiAce muligens).
Og på veien hjem, så skulle jeg hilse på min farmor Ågot, (på mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold).
Men da var det låst i bolighuset, på Roksvold.
(Det viste seg at min farmor hadde flytta, til Svelvik sykehjem.
Av en eller annen grunn.
For hu døde ikke før femten år seinere.
Men hu begynte kanskje å bli senil.
Hu pleide ofte, (allerede på 80-tallet), å kalle meg, (som var gromgutt og eldste sønn av eldste sønn og disponerte noen skuffer i stuereolen og hadde skrivebord på kontoret der blant annet), for Runar.
Og Runar var hennes yngste sønn.
For å si det sånn).
Og på verkstedet, så var det noen fremmede som holdt på.
(Disse leide visst av min far og hans yngre bror Håkon.
Og de produserte kjøkken.
Var det vel).
Så onkel Håkon, (med sine arbeidere), fikk det visst ikke, til å gå rundt, (ved å lage vannsenger osv.), på Strømm Trevare.
Og det var også sånn, at min fars samboer Haldis, på et tidspunkt, (muligens før 1991), kjøpte maskin-parken, (ganske billig), nede på verkstedet/Strømm Trevare.
(Husker jeg at min far en gang nevnte for meg.
Av en eller annen grunn).
Men hvis onkel Håkon hadde visst det.
(Hadde jeg nær sagt).
Så hadde han muligens ikke ønsket å jobbe på Roksvold-verkstedet/Strømm Trevare, (som han arvet en del av, fra sin far Øivind, (min farfar)).
For han hatet Haldis som pesten, (sånn som jeg husker det), og kalte henne ‘Halv-tiss’, osv.
Og selv om min far jobbet både, på vannsengbutikken i Drammen og på verkstedet i Strømm.
(I en del år, fra rundt midten av 80-tallet).
Så gjorde ikke onkel Håkon dette.
Han jobba bare på verkstedet, som en slags ‘Gollum’.
(Må man vel si).
Men da min far og onkel Håkon bygde hus, for deres yngste bror Runar, i Son.
(På begynnelsen/midten av 80-tallet).
Da ville onkel Håkon være med.
Da ‘isolerte’ han seg ikke, på Sand.
Men Håkon skadet seg da to ganger.
Han sovna bak rattet, (på min fars bil), og kjørte ut, på Mosseveien, (sånn at både han og min far havna på Moss sykehus, (var det vel), og Håkon sleit i mange år, med mislykkede operasjoner, i armen).
Og Håkon falt visst også ned, fra en stige, på byggeplassen, (i Isdamveien, i Son).
Så Håkon kunne visst nesten bare jobbe, på Sand, (må man vel si), som en slags Gollum, (for å skøye litt).
(Noe sånt).
Så Gollum-en av min far og onkel Håkon.
Det er nok onkel Håkon.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jeg har tidligere blogget om, at Magne Hjeltnes kjøpte vannsengbutikk-bygget, (i Tordenskioldsgate 36, i Drammen), av min far og hans samboer Haldis Humblen.
Men det var omvendt, (som man kan se øverst i bloggposten).
Jeg blanda muligens, på grunn av at min far og Haldis først hadde leiet en vannsengbutikk, på/ved Rundtom, (i Hans Kjærs gate).
Så derfor huska jeg muligens feil, når det gjaldt når de begynte å drive vannsengbutikk, i Tordenskioldsgate.
Og de drev også, en vannsengbutikk, i Asker/Bærum, (på Billingstadsletta).
Dette var muligens ikke Haldis med på.
Men det var min far og tre kompanjonger, (som jeg ikke visste hvem var), som drev denne butikken, (som hadde navnet Neptun Trading/Neptun Vannsenger).
Denne butikken, hang jeg i, (og jeg hang også litt på Sportshuset, (hvor det nå er Expert vel), like ved, men IKEA skydde jeg, av en eller annen grunn).
Sommeren 1986.
Den dagen, som jeg skulle dra på språkreise, til Weymouth.
(Jeg ble dratt med av Kenneth Sevland.
Som jeg kjente fra et sjakk/bordtennis-valgfag, på Svelvik ungdomsskole, i åttende klasse vel.
For Sevland gikk i parallell-klassen min, (og hadde samme valgfag).
For å si det sånn).
Så det var to vannsengbutikker og en vannseng-fabrikk, som liksom var sprunget ut, fra min farfars trevarefabrikk Strømm Trevareindustri.
Pluss masse lagre, boliger og byggeprosjekter.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Hva min fars stesønn Jan Snoghøj sin rolle var, i vannsengbutikken/HAJ Vannsenger.
(HAJ Vannsenger var jo oppkalt etter han.
For å si det sånn).
Det veit jeg ikke.
Men han gjorde det kanskje så bra, som kinesiolog/naturmedisiner, at han hadde kjøpt en aksjepost, i firmaet/vannsengbutikken.
(Hva vet jeg).
Jeg var kanskje innom vannseng-butikkene 50-100 ganger, (på 80-tallet).
(Mest da jeg var utvekslingselev, i Drammen.
Skoleåret 1988/89).
Og jeg så aldri, at Jan gjorde en eneste arbeidsøkt der.
(For å si det sånn).
Jeg kan ikke huske å ha sett Jan, i vannsengbutikken(e), mer enn kanskje en eller to ganger.
Men Jan var kanskje med, som en slags sjaman Durek, (eller maskot), da.
Som de ansatte kunne ringe, hvis de hadde problemer i kjærlighetslivet, (for eksempel).
(Noe sånt).
Jan spleiset jo, med min far og Haldis, på det nedlagte menighetshuset, i Rødgata, (på Gulskogen).
(Som de kjøpte av Beto A/S, i 1987.
Var det vel).
Der hadde Jan bolig i andre etasje, (i den tidligere ‘preste/klokker-boligen’).
Og vannsengbutikken hadde lager, i første etasje.
(For å si det sånn).
Men hva grunnen var, til at HAJ Vannsenger, var delvis oppkalt, (‘J’-en), etter Jan.
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
HAJ Vannsenger er forresten Brønnøysundregisteret sitt navn, på vannsengbutikken, (til min far og Haldis), i Drammen.
(For å si det sånn).
Og jeg har også sett det navnet nevnt, i DT/BB, (via ‘Bokhylla’ vel), i forbindelse med en Jan Werner-konsert.
(HAJ Vannsenger, (i Tordenskioldsgate 36), solgte billetter, til Jan Werner-konserten.
Haldis var med i kor, (et Berger-kor vel), på 80-tallet, blant annet.
Så det er mulig at hu skulle synge sammen med Jan Werner, (som del av et nytt kor).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2015/07/pa-begynnelsen-av-80-tallet-sa-var.html
PS 17.
I PS-et ovenfor, så står det H. A. J. Vannsenger.
Mens Brønnøysundregisteret vel skriver det HAJ Vannsenger.
Så det er mulig, at Haldis kalte det H. A. J. Vannsenger.
Og at min far kalte det HAJ Vannsenger.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Det med at Haldis kjøpte maskinparken, til Strømm Trevare.
Det kan ha vært på grunn av, at min far, ville redde maskinene/verkstedet, fra Svelvikbanken, (som ville slå min far konkurs, i forbindelse med hans byggeprosjekt i Sandsveien, (som jeg ble dratt med litt på, sommeren 1991)).
(Noe sånt).
Og da, (når Haldis eide maskinene), så ville kanskje ikke onkel Håkon jobbe der mer, (som han gjorde blant annet sommeren 1991 vel).
Og dette var muligens grunnen til, at de etterhvert begynte å leie ut snekker-verkstedet.
(Som sommeren 1996.
Da de leide ut til noen som produserte kjøkken der.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Det med at min fars stesønn Jan Snoghøj, blir omtalt som dansk, i norske aviser.
Det er vel på grunn av, at han er dansk statsborger.
Jeg trodde før, at Jan var oppvokst, på Madagaskar, (hos Haldis sin sunnmøring-ektemann Oddbjørn Humblen, som hu ble sammen med, etter at hu skilte seg fra den danske hotell-direktøren Søren Snoghøj).
(For min far sa vel noe lignende, (på 80-tallet).
Han sa vel at Haldis hadde bodd på Madagaskar.
Sånn som jeg husker det).
Men i en slags ‘podcast’, med Viggo Snoghøj.
Så blir det sagt, at Jan og Viggo, vokste opp, (på diverse kroer, blant annet en i Vedbæk), i Danmark.
Men om de gikk på barnehage/skole, i Danmark.
(Eller om de bare ‘surra rundt’, på diverse kroer/hotellet.
Før de flytta til Norge/Bergeråsen).
Det er jeg ikke sikker på.
Hm.
Men det var ihvertfall sånn, at min fars stedatter Christell Humblen, muligens ikke skjønte noe, da jeg avtjente min førstegangstjeneste, (i infanteriet), fra sommeren 1992.
For ingen av hennes danske brødre, (Jan og Viggo), hadde avtjent førstegangstjeneste, (såvidt meg bekjent).
Så dette at jeg måtte i militæret.
Det ble muligens som noe gresk, for min ‘stesøster’ Christell, (siden at begge hennes brødre slapp, siden at de bodde i Norge som danske statsborgere), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Mer om at Jan egentlig er dansk:
PS 21.
Jan er glad i konjakk:
PS 22.
Dette bryllupet har jeg skrevet om i Min Bok 5, (jeg har muligens skrevet at det var i Gol, men det var visst i Ål):
PS 23.
Det står at Jan heter Jan Christiansen Snoghøj, i PS-et ovenfor.
Men det riktige skal være Jan Christian Snoghøj.
Haldis, (som skilte seg fra Søren Snoghøj og gifta seg med Oddbjørn Humblen, rundt 1970), sitt pikenavn var Brekke.
Så Jan kunne muligens ha kalt seg Jan Christian Brekke Snoghøj.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Det var mens jeg kjørte opp, (i Sierra-en), til Liatoppen fjellstue/fjellstove, (i juli 2000), at min yngre søster Pia sa til meg, (mens hennes da 4-5 år gamle mulattsønn Daniel satt i baksetet), at Nina Monsen, (som jeg debuterte seksuelt med, høsten 1988), hadde tatt selvmord.
Dette var like ved avkjøringa til Vassfaret, (hvor vi egentlig skulle på klassetur, i niende klasse).
(Sånn som jeg husker det).
Og da sa Pia: ‘Kjente du henne så godt da?’.
(Noe sånt).
Da hu skjønte at jeg ble litt sjokkert.
(For å si det sånn).
Men Nina Monsen var nesten som min lillesøster, (eller kusine eller omgangsvenn/lekekamerat), sammen med Christell Humblen og Gry Stenberg, (på begynnelsen av 80-tallet).
De pleide å danse disco-dans, i stua mi, (i Leirfaret 4B, hvor jeg ble tvunget til å bo aleine), før min søster Pia flytta etter meg, tilbake til Berger.
(Og mye mer).
Min stesøster Christell kalte Nina Monsen for ‘Nasse Nøff’, (husker jeg).
På den tida, (våren/sommeren 1980), som min far flytta ned til Haldis Humblen, (og lokka meg ned dit, ved å si, at det var to jenter der, på min alder, (Christell og Nina Monsen), som jeg kunne leke med).
Og så flytta Nina Monsen til sin mor på Romsås.
(Fra sin onkel på Bergeråsen.
Hvor hu bodde en del år.
Av en eller annen grunn).
Noen måneder før min søster Pia, flytta etter vår far, ned til Haldis Humblen, (i Havnehagen, på Bergeråsen).
(Min far flytta fra Hellinga 7B, til Haldis Humblen, (i Havnehagen), våren 1980.
Og min yngre søster Pia, flytta til Haldis Humblen, (fra vår mor i Larvik), våren 1982.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Om Jan Snoghøj sin brud Hege Elisabeth Snoghøj f. Lund, er fra Ål/Hallingdal.
Det veit jeg ikke.
Men Jans mor Haldis sin slekt er ihvertfall ikke derfra.
(Tørr jeg å si etter å ha drevet en del med slektsforskning:
For å si det sånn).
Og Jans far var jo en dansk hotell-direktør.
Så farens slekt var nok heller ikke fra Hallingdal.
Så det var nok brudens slekt, som var derfra.
(Hvis jeg skulle tippe).
Hvis ikke det er sånn, at Hege Snoghøj f. Lund, er i slekt, med en Lund, som visst har bygget om kirken, i Ål.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Ål_kirke_(Ål)
PS 27.
Hege Snoghøj f. Lund sine foreldre er visst fra Drammen:
Nå er det vel sånn, at mora til Hege Snoghøj f. Lund.
Hu skilte seg, fra faren, (Harald Ferling Lund).
(Ferling er muligens tysk, forresten.
Noe sånt).
Og så beholdt visst faren barna, (kan det virke som).
(Og mora gifta seg med en Breivik(!), på Vestlandet, (i Kristiansund).
Noe sånt).
Og så fikk faren seg ei filippinsk kone, som het Isabel Lahorra.
(Som han for cirka ti år siden bytta ut, med ei finsk ei.
Noe sånt).
Så Hege Snoghøj f. Lund og broren Morten Lund.
De er muligens oppdratt, av hu filippinske, da.
Så de er muligens litt filippinske.
(For å si det sånn).
Disse var naboer, (sånn som jeg forstod det), med Jan Snoghøj, i Rødgata.
Jan spleisa jo med min far og sin mor Haldis, på å kjøpe, et nedlagt bedehus, i Rødgata, i 1987.
Og høsten 1988, så kom jeg inn, på en litt gjev utvekslingselev-plass, (man måtte ha gode karakterer), i Drammen.
Og så fikk jeg jammen meg jobb på CC Storkjøp også.
(Ved siden av).
Og da ville min far, at jeg skulle sove, på gulvet, (på en madrass), i stua, i ‘preste-boligen’ til Jan Snoghøj.
Natt til annenhver lørdag, (var det vel), for jeg jobba annenhver lørdag, (eller om det var hver tredje lørdag), i tillegg til mange ettermiddagsvakter, (hver uke), på CC Storkjøp.
(Av en eller annen grunn.
Jeg fikk jo ikke brukt badet der så mye, for jeg hadde ikke tannbørste-plass og sånn der.
(Og heller ikke barbermaskin, hadde jeg der.
For å si det sånn).
Så jeg vet om min far tenkte så langt, (eller hva man skal si).
Hm).
Og den første gangen jeg tok bussen dit, (til Rødgata).
Så møtte min stesøster Christell, (Jan sin yngre halvsøster), meg, på bussholdeplassen.
Og så dro hu meg med, til Rødgata-leiligheten, (til Jan Snoghøj), da.
(Etter ‘ordre’, fra min far, vel.
Noe sånt).
Men det var ikke sånn, at Christell chilla der, (dette var et par måneder før hu fylte seksten vel), sammen med meg, og bestilte pizza og leide video, (for eksempel).
Neida.
Hu dura bort, til Hege Lund, (som hu het da), og de.
Og lot meg sitte aleine igjen, hele kvelden, (i den for meg fremmede leiligheten), og se på TV.
Noe som var greit, (for å si det sånn).
Og jeg møtte nokså ofte Hege Lund ‘her og der’, det året jeg var utvekslingselev, (skoleåret 1988/89), i Drammen.
(Min søster Pia hang noen ganger sammen med henne).
Og Christell dro meg med, (en gang dette skoleåret, muligens nyttårsaften), til sin arbeidsplass, (Casa Leonardo, på Gulskogen-senteret, et par steinkast unna Jan sin leilighet).
(Hu ønsket å vise meg hvordan de telte kassene der, (på en ‘super-enkel’, men litt luguber måte, må man vel si).
Kunne det virke som).
Men Christell dro meg aldri med, bort til Hege Lund og de, (som bodde et steinkast unna Jan sin leilighet, kan det vel ha vært).
Og det lurte jeg litt på, hvorfor Christell bare stakk, (uten å be meg med, eller chille sammen med meg, i den for meg nye leiligheten).
Men det kan ha vært på grunn av, (tenker jeg nå), at Hege Snoghøj f. Lund og de, liksom var ‘pakkiser’.
Og derfor så ville ikke Christell dra med meg.
For hu var litt flau, på grunn av disse ‘Lund/Lahorra-pakkisa’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Og da Christell kom hjem, fra de Lund-folka.
Så begynte hu å kjefte på meg, (sånn som jeg husker det).
For jeg hadde ringt til kontakt-telefonen, (80-tallets svar på chatting), mens hu var hos Hege.
(Noe sånt).
Og det var ikke lov da, (forklarte Christell).
Men da burde de kanskje hatt, en sånn hustavle der.
Hvor det stod, at det kosta en krone, å bruke tastafonen.
(Noe sånt).
For det hadde ikke noen sagt til meg, at jeg ikke fikk bruke telefonen der.
(For å si det sånn).
Jeg hadde som regel ikke noen problemer, med å komme meg på jobb, på CC Storkjøp, på lørdager.
Selv om jeg sov på Bergeråsen, (i Leirfaret 4B), som vanlig.
Så man kan kanskje lure på, hva poenget var, med at jeg skulle sove over, hos Jan.
Jeg trodde nok, at min far, også eide en del, av Jan sin leilighet.
(Siden at han kunne bestemme dette.
For å si det sånn).
Men fra DT/BB, (på ‘Bokhylla’), så ser det ut som, at Jan eide hele andre etasjen selv.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Min far sa til meg, etter at jeg fikk deltids-jobb, på CC Storkjøp, (høsten 1988).
At det ville aldri Jan og de ha klart, (å få en sånn jobb).
(Noe sånt).
Men Christell jobba jo på Casa Leonardo.
Dette var en gave-butikk, på Gulskogen Senter.
Og hvordan hu fikk den jobben, det veit jeg ikke.
Men jeg har funnet en stillings-annonse, for den butikken, i Aftenposten, (gjennom deres online-arkiv).
Men det var vel for en heltids-jobb.
Og Christell jobba vel deltid.
(Ved siden av videregående i Holmestrand).
Og som nevnt ovenfor, så viste Christell meg, (en gang), hvordan hu telte kassa.
(Av en eller annen grunn).
Hu telte kun sedlene, og myntene fikk ligge uopptelte.
(De myntene fikk de lov til, å bruke, på en kopp kaffe, hos en eller annen kafe i senteret, (dette var skoleåret 1988/89, og ingen hadde hørt om Starbucks for eksempel), eller noe lignende.
Når de hadde pause.
Fortalte Christell).
Men på CC Storkjøp så skulle hver eneste 10-øring telles.
(For å si det sånn).
Og så regnet man ut diffen.
Noe man vel ikke gjorde, på Casa Leonardo.
Så Casa, (som Christell kalte det), tok egentlig ikke et konvensjonelt kassaoppgjør, (om kvelden).
De bare sendte sedlene sine, til banken.
(For å si det sånn).
Og hvorfor Christell viste meg dette, det veit jeg ikke.
Men min far var nokså ofte innom CC Brakerøya, rett etter stengetid.
Og så maste han på meg, (gjennom et gitter), om å forte meg, (med å telle kassa).
(Som om han var Hitler.
Eller noe lignende).
Men når vi var ferdige med å telle kassene der, så hendte det, at vi skulle hjelpe med noe annet arbeid og.
Så jeg kunne ikke selv bestemme når jeg var ferdig.
Dette var det CC Storkjøp sine sjefer, som bestemte.
(For å si det sånn).
Og jeg hadde ikke bedt min far, om å hente meg, (Haldis venta i bilen, og jeg måtte ligge bak i varebilen, på veien hjem).
Jeg tok heller bussen hjem, framfor å få ‘mongo-skjenn’, fra min far, fordi at jeg telte kassa, på den måten, som mine CC Storkjøp-sjefer, ba meg om.
Og Casa Leonard kalte seg visst, et verdenskjent firma, (eller noe lignende).
(I den nevnte stillingsannonsen).
Men det var muligens noe tull.
(Hvis ikke så kunne man vel muligens ha kjøpt masse gamle Casa-skilt, på Ebay, osv.
Skulle man vel tro).
Jeg lurer nå på, om Casa Leonardo, kan ha vært min fars forretningsforbindelse Justnes, sin geskjeft.
(Muligens i kompaniskap med min far).
Justnes var sørlending, (sånn som jeg husker det).
Og på midten av 80-tallet, så fortalte Justnes min far og meg, (på tunet mellom Roksvold 1/bolighuset og Roksvold 2/fabrikken), at han var den personen, som hadde importert leken Water Snake, til landet, (på begynnelsen av 80-tallet).
(En leke som ble nesten like kjent, som Rubiks Kube, (en stund).
Må man vel si.
Selv om det vel var en del skriverier, i pressen.
Om at den Water Snake-leken var litt skummel.
For når det gikk hull på det leketøyet.
Så rant det ut vann, fra Asia.
Og det vannet var ofte fullt av bakterier, (ifølge pressen).
Noe sånt).
Og Casa Leonardo hadde postadresse, i Tvedestrand, (stod det vel, i den nevnte stillingsannonsen).
Og Christell var jo bare 14-15 år, da hu begynte, på Casa.
(Jan flytta vel inn i Rødgata, en eller annen gang, i 1987.
Og Christell fylte femten, i november 1987.
Jeg vet ikke akkurat når Christell begynte på Casa.
Men hu hadde jobba der en stund, skoleåret 1988/89, (da hu dro meg med dit).
Virka det som).
Og så unge folk, er det vel ikke vanlig, å ansette.
(Rimi ville ikke ha ansatte folk under femten år, husker jeg at distriktsjef Anne Kathrine Skodvin en gang sa til meg.
For da var det barnearbeid).
Så litt rart, å ansette ei på femten, i en litt obskur/bortgjemt gavebutikk.
(Må man vel si).
Så det var muligens sånn, at eieren av Casa, var min fars bekjente Justnes.
Og at Christell hadde fått den jobben, gjennom min far.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Her er mer om dette, (fra Tromsø 10. november 1983):
https://www.nb.no/items/217a39f980b446318265219655a84234?page=1&searchText=”water%20snake”
PS 32.
Christell sin butikkdame-kollega, (som var på Casa, da Christell viste meg hvordan de telte kassa), var visst nygift:
PS 33.
Christell sin nygifte gavebutikk-ekspeditrise-kollega, var visst fra Finnmark:
Mer om leketøyet til Justnes:
PS 35.
Det at min far, var som Hitler.
Da han skulle hente meg, på CC Storkjøp, skoleåret 1988/89, (selv om jeg ikke hadde bedt han om å hente meg).
(Han maste da, (gjennom et gitter), om at jeg måtte kjappe meg, med å telle kassa.
Selv om det fantes en instruks, for hvordan man skulle telle kassa.
Og de andre kassafolka, satt også og telte, da min far kom og maste.
Min fra kjente vaktmesteren der, (må det vel ha vært), fra tidligere på 80-tallet, (da hans samboer Haldis Humblen jobba på CC Elektro, (og min far hadde også levert køyesenger/kanesenger, til CC Møbler, eller hva den butikken het)).
Så vaktmesteren slapp min far inn på senteret.
Selv om det egentlig var etter stengetid.
For å si det sånn).
Det kan ha vært, at min far, var alkoholiker.
Og at han lengta hjem, til øl-en sin.
Min far begynte forresten, å drikke, allerede på jobb, (i andre etasje, (hvor de hadde kjøkken osv.), i vannsengbutikk-bygget).
(Husker jeg).
Og han pleide også å drikke, i bilen, (mens han kjørte), på vei hjem til Bergeråsen, (skoleåret 1988/89).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Det å telle kassa, er en slags kunst, (må man vel si).
Og hvis man teller for kjapt, så teller man kanskje feil.
Og da får man diff.
Og man må telle kassa, på nytt.
Og da tar det jo lenger tid.
Så når det gjelder å telle en kasse.
Så må man telle så godt man kan.
Og ikke så kjapt man kan.
(Vil jeg si).
Og jeg telte alltid kassa, så godt jeg kunne, (vil jeg si).
Så det ble som noe meningsløst, for meg.
Når min far kom og kjefta/masa/hersja, om at jeg måtte kjappe meg.
Jeg bestemte heller ikke, når arbeidsdagen min var ferdig.
De som ble først ferdige, med å telle.
De ble satt til å fylle opp potetgull osv., noen ganger, (var det vel).
Og noen ble satt til å ta flaskebordet, vel.
Og noen ble satt til å rydde paller, kanskje.
Sånne ting.
Så jeg var veldig underordnet mine sjefer, på CC Storkjøp.
Og jeg gjorde vel alltid så godt jeg kunne.
(Vil jeg si).
Så det at jeg liksom skulle kjappe meg, og bli ferdig kjempefort.
Da skjønte ikke min far hvordan en middels/stor matbutikk var organisert/drevet.
(Vil jeg si).
Så min far ble som en idiot/tosk da, (husker jeg, at jeg syntes).
(Noe sånt).
Og det var vel også sånn, at jeg mest ble brukt, i kassa.
Så jeg hadde kanskje større kasser, (som tok lenger tid å telle).
Og da min far dreiv og hersja der, så hadde jeg kanskje jobba der, i noen uker/måneder.
Mens andre kassafolk, kanskje hadde jobba der, ti ganger så lenge.
(Noe sånt).
Så hvis jeg ble sist ferdig med å telle, så ville ikke det vært noe rart, (synes jeg).
Men det var vel ikke sånn, at jeg var noe treigere, (med å telle), enn de andre kassafolka.
Det var vel heller omvendt, (tror jeg).
Men jeg gikk det siste året på handel og kontor.
Og jeg var nok mest fokusert, på det at vi jobbet med kundeservice, osv.
Så det var ikke sånn, at jeg prøvde å bli verdensmester, i å telle kassa heller.
Det tror jeg ikke, at kundene brydde seg så mye om.
(For å si det sånn).
Om ‘deres’ kasserer telte kassa raskest, (eller ikke).
De brydde seg nok om, at man var høflig, og at man slo inn riktige priser, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe som ikke var så lett der.
For dette var før scannerne kom.
Og de gadd ikke å prise varer som stod på paller/halvpaller/kvartpaller, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.