PS.
Bildet ovenfor er forresten fra DT/BB 18. august 1984.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg mener at jeg nevnte dette med fasiten, til min stesøster Christell og søster Pia.
(Noe sånt).
Dette var muligens det året, som de to, fløy rundt, i Norske Vannsenger-t-skjorter, inne på Drammensmessa.
(Så de jobba liksom for min far og Haldis, (kunne det ihvertfall se ut som).
Noe jeg ikke gjorde, (det året), for å si det sånn, (muligens fordi at min onde stemor Haldis ikke kunne fordra meg).
Selv om jeg vel kom inn gratis, på messa.
Siden at min far ga meg en slags fribillett, (eller noe lignende).
Var det vel).
Og Pia og Christell hadde også med en tredje jente.
Og det var ei som jeg ikke skjønte hvem var.
Men en gang jeg gikk til Berger-kafeen, (en søndag, noen år seinere), så slo hu følge.
(Geir Arne Jørgensen, (min klassekamerat fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), sa at hu var ei litt billig Bergeråsen-jente.
Hvis ikke han mente ei annen jente.
Dette var noe han sa på andre halvdel av 80-tallet.
Muligens hjemme hos Richard og Lisbeth Mikalsen og de.
(Eller om det var hos deres naboer Waage).
Hva nå jeg gjorde der.
Men jeg begynte å henge litt med Lisbeth Mikalsen og de, på Svelvikdagene, (eller om det var 16. mai), i 1988.
Siden at jeg ikke fant noen andre å henge med der, (etter at jeg hadde fyrt av et ‘nødrakett-knallskudd’ som bråkte fælt).
For å si det sånn).
Og hu ble da henta, (da vi hadde gått fra Beger-kafeen til Berger skole), av han Nerdrum-gutten, (som var et par år eldre enn meg), som bodde, rett ovenfor butikken på Sand, (og som da hadde fått seg lappen og bil).
(Per-Arne Nerdrum.
Heter han vel).
Og da trodde jeg, at det var kjæresten, til hu jenta.
Men det kan ha vært sånn, at hu jenta, var Nerdrum-gutten sin lillesøster, (som hadde blitt litt sprekere/mer ‘fit’, da hu kom i puberteten/ble tenåring).
(Dette var ei jente, som min far sa om, (av en eller annen grunn), at hadde lår som en tretten-åring.
Da hu var cirka sju år gammel, (må det vel ha vært).
Høsten 1979).
Og hu Nerdrum-jenta, (Liss Heidi Nerdrum), hadde også Norske Vannsenger t-skjorte, (husker jeg).
(Så jeg hadde liksom tre søstre, som fløy rundt, inne på Drammensmessa der, i Drammenshallen, (og ved tivoliet utenfor), med Norske Vannsenger t-skjorter.
Selv om jeg ikke visste hvem hu ene av de var.
For å si det sånn).
Men jeg fikk aldri noen sånn t-skjorte, (som det stod Norske Vannsenger på), selv.
(Disse t-skjortene var hvite med svart skrift.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg spiste jo middag, borte hos min farmor Ågot, på Sand, hver dag etter skolen, (på det meste av 80-tallet).
Og da min farmor kom i avisa.
(Hu viste meg artikkelen ovenfor.
For hu abonnerte på DT/BB.
For å si det sånn).
Så ble hu litt sur, (husker jeg).
For det så jo ut som, at hu og min far, liksom var et par.
(Som gikk sammen rundt, på Drammensmessa).
Og jeg hadde vel tenkt som så, at det viktigste, var å vinne premier.
Men min farmor mente visst, at det viktigste, var å ikke se dum ut, i avisa.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hvordan premier, som min far og Ågot vant.
Det husker jeg ikke.
Man kunne kanskje ha trodd, at jeg ville få premiene.
Siden at det var jeg som hadde fylt ut alle konkurranse-skjemaene, (og levert disse), på egenhånd.
(I forskjellige slektninger sitt navn.
For å si det sånn).
Men så ikke.
Det var vel sånn, at jeg fylte ut mange skjema.
(Noen i mitt eget navn.
Og da ble vel bare det to skjema.
For jeg brukte vel både Erik Ribsskog og Erik Olsen, (som navn), på den tida.
Etter litt kaos, etter at jeg flytta tilbake til min far og de på Berger, høsten 1979.
For å si det sånn).
Og det er mulig, at jeg også fikk Christell, til å fylle ut noen skjema.
(Noe sånt).
Men det var vel sånn, at jeg ikke huska nøyaktig, hvordan fasiten var.
For det var en gubbe der, (som jobba for DT/BB), som hadde holdt opp en sånn ‘sjetong-fasit’, foran noen oppgave-besvarelser, (som han stod og retta).
(Noen meter unna).
Mens jeg stod, og fylte ut et sånt konkurranse-skjema, da.
(For å si det sånn).
Så jeg huska den fasiten, sånn delvis, (fra da jeg så han nevnte gubben rette besvarelser).
Og så fylte jeg ut forskjellige svar-kombinasjoner, (i forskjellige navn), på disse konkurranse-skjemaene, (til DT/BB), da.
Ettersom hvordan jeg huska den nevnte fasiten.
(Noe sånt).
Noen svar huska jeg helt sikkert, (fra fasiten).
Mens andre svar huska jeg ikke like sikkert, (fra fasiten), da.
(For å si det sånn).
De riktige svarene ble liksom som en tippe-rekke.
Med hjemme, uavgjort og borte.
(Sånn som jeg husker det).
Og å huske en sånn rekke, (med åtte tegn), er jo ikke så lett heller, (må man vel si).
(Etter å ha kun sett de riktige svarene, i noen få sekunder.
For å si det sånn).
Men jeg klarte visst å få to skjema, (de jeg fylte ut i navnet til min far og farmor), til å bli helt riktige.
(Som man kan se ovenfor).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Dette, (at jeg fylte ut konkurranse-skjema på Drammensmessa), var visst måneden etter at min farfar Øivind døde.
(Etter å ha vært syk, i 3-4 år.
Etter å ha fått et slag, (som de sa), annenhvert år, liksom.
Fra cirka 1981).
Så det var kanskje derfor, at min farmor Ågot, ble litt sur.
For det så ut som, at hu hadde gått rundt, på Drammensmessa, sammen med sin eldste sønn Arne, (min far), og hatt det morsomt.
(Like etter at min farfar døde).
Og på den tida, så het det seg kanskje, at enker skulle sørge en stund.
Og ikke ha det noe særlig morsomt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.