Det var huset på bildet ovenfor, som Aftenposten kalte et lite hus, (på første halvdel av 80-tallet vel).
(Noe jeg har klaget på, til PFU).
Men det man ikke kan se, på bildet ovenfor.
Det er at det huset, også er bygget sammen, med et tidligere bryggerhus.
(På den motsatte siden av huset, fra min morfars soverom).
Så det huset er muligens teknisk sett, et slags slott.
(Noe sånt).
Det huset har ihvertfall, en slags fløy, (det tidligere bryggerhuset, som min mors foreldre fikk min stefar Arne Thomassen til å gjøre om til en peisestue).
(På midten av 70-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
En sankthansaften, på 70-tallet.
Så rodde bestefar Johannes ut til en øy, (utafor Nevlunghavn).
(Med min mor, Pia og meg, i båten.
Bestemor Ingeborg, (og Arne Thomassen), skulle ikke være med.
Av en eller annen grunn).
Og så vaket vi, (muligens den kristne tradisjonen jonsvake), helt til morgenkvisten, (for å si det sånn), når det ble lyst nok, til å ro tilbake.
Og så leste vel min morfar, fra sin barnebok: ‘Mannen i skogen’, (som han var halvveis ferdig med kanskje, på den her tida), da vi kom tilbake, til huset i Blombakken.
Så Pia og jeg la oss vel ikke, før klokka 4-5 om natta, vel.
(Noe sånt).
Og så en sankthansaften, et eller to år seinere.
(Muligens sommeren 1978).
Så måtte Pia og jeg, gå og legge oss, (i kammerset ‘vårt’), klokka 19-20, kanskje.
(Noe sånt).
Og så lå vi hele kvelden, og hørte, på folk fra Oddane Sand camping, (var det vel muligens), som gikk ned Blombakken, (og prata livlig med hverandre).
(For de skulle på noe festivitas, nede i Nevlunghavn, (som TV-Norge sier, (de lokale sier vel havna)).
Det er mulig at de skulle se på sankthans-bålene, (eller noe lignende).
Noe sånt).
Og da prøvde jeg å trøste Pia.
(Siden at vi måtte ligge, i ‘skamme-kammerset’, liksom).
Og jeg begynte å fortelle om, hvor mye bedre det var, hos min far og dem, (cirka ti mil lenger nord, i Strømm/Svelvik).
Og at der ville vi fått brus og potetgull og godteri hver dag, osv.
(Noe sånt).
For at vi en sankthansaften, fikk lov til, å døgne liksom, (sommeren 1977 muligens).
Og så den nesten sankthansaftenen, så måtte vi legge oss, rekordtidlig liksom.
Som noe slags straff, muligens.
(Selv om jeg ihvertfall ikke forstod, hva vi hadde gjort).
Nei, det ga ikke noen mening, (vil jeg si).
Så det var som himmel og helvete, (disse to sankthansaftenene), må jeg nesten si.
Selv om det var litt kjedelig, å vake også.
Man ble litt kald, selv om man etterhvert fikk varmen, (og etterhvert så ble det som noe artig/hyggelig, å vake, (på denne øya, sammen med masse andre ‘vake-folk’), vil jeg si).
(Det var en fin naturopplevelse, må jeg si.
Når man ble vant til å sitte der, på fjellet, (og se på/utover sjøen), var det vel.
Og kulda vendte man seg til.
Hvis det ikke var sånn, at sola kom opp, og begynte å varme litt.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På den tida, (sommeren 1975), som min morfar, kjøpte dette huset, i Blombakken.
Så bodde min mor, min stefar, Pia og jeg, i en hytte, ute i Brunlanes.
(Kanskje 10-15 minutter å kjøre, fra Nevlunghavn).
Og vi hadde ikke bad, på den hytta, (sånn som jeg husker det).
Men vi besøkte bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, hver søndag, da.
Og da var det meninga, at vi skulle bade, hos dem.
Og det skjedde vel kanskje en gang.
(Noe sånt).
Så det skeiva ut.
(Selv om vi fikk fin/omstendelig søndagsmiddag, (med dessert), og måtte gå søndagstur, hver søndag.
For å si det sånn).
Og muligens fordi at det ikke funka, å bade, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.
Så dro min mor med Pia og meg, til Oddane Sand camping, litt før eller etter sesongen.
Og da var Pia og jeg aleine der.
Og vi hadde på oss badetøy, (husker jeg).
Og vi skulle muligens bade, da.
(Dette var muligens mens vi bodde, i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Hvor vi bodde, fra våren 1976 til våren 1978.
Noe sånt).
Og da fant jeg en glassmanet, (på stranda).
Som jeg kasta, (som en snøball nesten), på ryggen, til Pia.
(Som prøvde å løpe litt sikk-sakk vel, en stund.
Men jeg venta, til at jeg hadde stilt inn siktet, på ‘lock’ liksom, på ‘Top Gun-vis’.
Og glassmaneten bare forsvant, og ble en flekk/masse, på ryggen til Pia.
(Noe sånt).
Så det var litt morsomt, (må man vel si).
(Dette var på den sida av stranda, som var nærmest vaktbua/’Forsvaret-fjellet’.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Ved siden av Oddane Sand, så ligger stranda Gurvika, (som er cirka like fin, må man vel si).
Og det er en strand/feriested, for tilbakestående/hjerneskadde.
Og av en eller annen grunn, så pleide bestemor Ingeborg, å feire sine fødselsdager, i et forsamlingslokale, i Guvika.
(Etter at hu hadde bodd i ti år cirka, i et rekkehus, i Stavern.
Etter at hu solgte ‘slottet’ i Blombakken billig, etter at min morfar døde, våren 1985, (var det vel).
Og så fikk hu en eldreleilighet, (av Larvik kommune), i Skoleveien.
Et steinkast unna Blombakken.
For Ingeborg måtte selge rekkehus-leiligheten i Stavern.
I forbindelse med at onkel Martin gikk konkurs med sitt fiskedam-prosjekt, i Spydeberg.
Virka det som for meg, fra bestemor Ingeborg sitt testamente.
For å si det sånn).
Og sommeren 1997.
Så jobba jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Og så hadde butikksjef Kristian Kvehaugen ferie.
Men ‘Gokk-Hilde’ jobba en ledervakt, (en lørdag).
Og da var jeg i bestemor Ingeborg sin bursdag, (dratt med av min mor, noe min lillesøster Pia også var).
Og dagen etter, (min mor spanderte rom, på gjestegiveriet, nede i havna).
Så skulle vi på stranda, (det vil si Gurvika).
Og da gikk jeg over fjellet, til Oddane Sand.
Og så kjøpte jeg 8-10 iskrem.
Til min kusine Rahel blant annet, (som er født i 1978, så hu fylte nitten år, det året, og hu hadde med seg flere venninner på samme alder, blant annet ei Anne Tismer, (ei tysk skuespillerinne vel)).
(Rahel har sveitsisk far.
Og har bodd i Sveits og Tyskland hele livet.
For å si det sånn).
Og de lå og solte seg toppløse, og ville ha is, når jeg kom med alle iskremene.
(Tante Ellen sa at hu ikke trengte å få is.
For det ble en iskrem for lite.
For en venninne av tante Ellen fikk også is, vel.
Samt min mor og min søster, (og muligens min søster sin mulatt-sønn Daniel).
Men jeg kunne latt Ellen få min is.
Men hu sa hu ikke trengte å få is da.
For å si det sånn).
Og poenget var.
At da svømte Rahel og henne tyske venninne Anne Tismer og hennes danske venninne Sophia Legind, (var det vel), til en øy, (som de visste om), hvor de skulle et eller annet.
(De lå jo toppløse på Gurvika.
Så de skulle kanskje få bort bikini-skillet, (og også sole seg ‘bunn-løse’).
Hvis ikke de var lesber, og skulle lesbe litt.
Hva vet jeg).
Men poenget er, at det finnes visst en øy, som man kan svømme til, (for å gjemme seg litt bort), rett utafor Oddane Sand/Gurvika.
Men det er mulig, at de har nevnt den øya, i TV-serien.
(Jeg har ikke sett alle episodene).
Det var muligens sånn, at bestemor Ingeborg visste om, denne øya.
Og så fortalte hu om den øya, til tante Ellen.
Som så fortalte om den øya, til sin datter Rahel, (og hennes venninner), på tysk.
(Noe sånt).
Og da jeg dro tilbake til Oslo, på søndagen.
Så måtte jeg dra oppom Rimi Bjørndal, husker jeg.
For å ta melke- og brød-bestillingene, for ‘Gokk-Hilde’.
For det hadde ikke hu lært å ta, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I den TV-serien, (Ja vi elsker camping Oddane Sand).
Så kan man også se en hule, (i vignetten, eller noe sånt, var det vel).
Og den hulen var min morfar Johannes veldig fascinert av, (på midten av 70-tallet), husker jeg.
Han viste oss hulen, (som lå like ved innkjørselen til Oddane Sand camping), på en av de første søndagsturene våre.
(Husker jeg).
Og det er mulig, at min morfar, holdt kåseri, (på NRK radio), om denne hulen.
(Han hadde ihvertfall, et kåseri, som het: ‘Don Pedros hule’, (eller noe lignende), på slutten av 70-tallet, (som NRK nå ikke finner i sitt arkiv).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn.
(Som jeg har blogget om tidligere).
At våren 1985.
(Like etter at min morfar Johannes døde i Spania).
Så hadde bestemor Ingeborg invitert min lillesøster Pia og meg, til Blombakken.
Og da hadde jeg med en billig metalldetektor, (som jeg hadde kjøpt på postordre).
Og da gikk jeg litt, på Oddane Sand, (sammen med Pia), og lette etter mynter.
Men i det TV-programmet, (Ja vi elsker camping Oddane Sand), så ser man jo, at de renser sanda, (på stranda), med en gravemaskin.
Så det hadde kanskje vært smartere, å lett med metalldetektor, på Mølen, (en drøyt steinkast unna).
For der fantes det visst vikinggraver, med en del metall-skatter i.
(Noe sånt).
Men det visste ikke jeg, på den tida.
Og bestemor Ingeborg klarte muligens, å forklare om sånt, til tante Ellen.
(Som med den ‘hemmelige’ øya, som min kusine Rahel og de svømte til, fra Gurvika.
Sommeren 1997).
Men bestemor Ingeborg, var kanskje litt for nedtrykt, på grunn av bestefar Johannes sin død, i den ‘metalldetektor-ferien’.
Så hu klarte kanskje ikke, å forklare meg, om hvor jeg burde gå og lete, med metalldetektoren, (som mer eller mindre var en ny oppfinnelse på den tida).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det kan også ha vært onkel Martin, (som ennå ikke hadde forlatt redet ordentlig, på midten av 70-tallet, så han har bodd i Blombakken/Nevlunghavn, i ferier fra internat-skogbruk-skole osv., var det vel muligens).
(Martin hadde soverommet, som var på motsatt side av huset.
Fra bestemor Ingeborg sitt soverom.
Sånn som jeg husker det.
Og der hadde Martin platespiller osv., (husker jeg, fra en jul, på midten av 70-tallet).
For Martin hadde kjøpt en singel til meg, (‘Andungen Kvakk-Kvakk’), i julegave, som vi hørte på, på Martin sitt rom, den nevnte jula, husker jeg).
Som har visst om, den nevnte øya.
Og så har han forklart om den øya, til Ellen og/eller Rahel.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn.
At da jeg fikk metalldetektor, (i 1984 eller 1985).
Så hadde jeg bodd, i cirka 5-6 år, hos min far, på Berger.
(Jeg flytta fra min mor, (til min far), høsten 1979.
Og min far flytta ned til Haldis Humblen, våren 1980.
Og jeg bodde så aleine, (på Bergeråsen), fram til min søster Pia flytta opp til meg, (fra Haldis og dem), høsten 1988.
Var det vel muligens.
Så jeg bodde altså aleine, på Bergeråsen, (som gutt), i cirka 8-9 år.
For å si det sånn).
Og min far var en god del på fjorden, om somrene.
Og jeg fikk noen ganger styre båten.
Blant annet en gang, (før Pia flytta til Bergeråsen/Haldis, våren/sommeren 1982 vel).
Da min far, hans samboer Haldis, hennes datter Christell, og meg.
Vi dro med båt, til øya Mølen, (utafor Holmestrand), for å besøke min fars regnskapsfører, (som telta, på Mølen, om somrene).
Så Mølen for meg, er en øy, utafor Holmestrand.
Så hvis bestemor Ingeborg, (som var danskfødt, og aldri lærte seg å prate norsk), prøvde å forklare om stranda Mølen, (blir det vel), bortafor Oddane Sand camping.
Så ville nok ikke jeg være helt med.
Siden at det finnes flere Mølen.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det er også sånn.
At jeg har sett litt, etter onkel Håkon, (min fars yngre bror), og tante Tone.
Når jeg har sett på dette TV-programmet.
(‘Ja vi elsker camping Oddane Sand’.
Det er vel forresten snakk om reprise-sendinger.
Som TV Norge sender nå i ‘agurk-tida’.
Men jeg har jo bodd i England, i mange år, osv.
Samt på vandrerhjem i Trondheim, osv.
Så jeg har ikke hatt TV, (i Norge), på mange år.
For å si det sånn).
For sommeren 1996.
Så skulle jeg, på bil-ferie, (jeg hadde nettopp fått lappen og jeg hadde også kjøpt min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (og Glenn Hesler), sin brukte Toyota HiAce, som Øystein hadde fått kjøpt billig fra Tetra Pak, en del år tidligere, siden at begge hans foreldre, jobba for det firmaet).
Og min søster Pia sa at min mor, (i Tønsberg/Borgheim), ville at jeg skulle kjøre innom henne.
(På vei til Sørlandet/Danmark.
Jeg så an litt hvor god råd jeg hadde, (angående hvor langt jeg skulle kjøre).
Jeg ville bare ha et avbrekk fra Rimi Bjørndal/Oslo.
For å si det sånn).
Og mora mi sa, at bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), ville at jeg skulle besøke henne, (noen dager).
Og da bodde jeg på et gjesterom, som bestemor Ingeborg hadde, i eldre-leiligheten sin, (i Skoleveien), i Nevlunghavn.
Og på dagtid, så dro jeg da, litt til stranda, (Oddane Sand camping).
Og en gang, mens jeg gikk, fra butikken til stranda, (var det vel).
Så møtte jeg en kjent person.
Og det var onkel Håkon.
Og han og Tone hadde slutta å feriere i Danmark, (og Bulgaria/Øst-Europa), sa han.
Og de hadde valgt Nevlunghavn og Oddane Sand, som nytt feriemål.
(Selv om min mors slekt/foreldre, hadde bodd der, mer eller mindre, siden midten av 70-tallet.
Og Nevlunghavn er liksom et av mine ‘smultron-steder’, da.
Som de sier, i Sverige).
Og Håkon dro meg med, bort til forteltet, hvor jeg fikk en øl, av Tone, (var det vel).
Og jeg dro så på bil-ferie, til Løkken, (i Danmark).
Og dro innom mitt ‘gromgutt-sted/territorium’ Roksvoll, på Sand, på vei tilbake til Oslo/St. Hanshaugen.
Og da var ‘Ågot-huset’ fraflyttet.
Og da fikk jeg litt sjokk/bakoversveis, (husker jeg).
For Roksvoll/Sand var også et av mine ‘smultron-steder’.
Hvor jeg mer eller mindre hadde vokst opp, (og var gromgutt), for å si det sånn.
Og det at min farmor Ågot, hadde flytta, til Svelvik sykehjem.
Det fortalte ikke onkel Håkon meg, (i Nevlunghavn), uka før, (var det vel antagelig).
(Selv om vi satt og prata, i en time kanskje, (om forskjellige tema), i teltet til han og Tone.
For å si det sånn).
Men jeg dro innom Rimi Skjønhaug, (i Svelvik), på vei til Oslo.
(For jeg var en ambisiøs Rimi-leder.
Som likte å kikke litt, (mens jeg handla), i andre Rimi-butikker.
For å få inspirasjon, til ting vi kunne forbedre osv., i ‘vår’ Rimi-butikk).
Og onkel Håkon, (som gikk i bar overkropp, på Rimi).
Han sa da, (en uke seinere cirka), at Ågot hadde flytta til sykehjemmet.
Så det var litt rart, at de tømte det huset, (på Roksvoll), bak min rygg, (for innbo osv.).
(Må man vel si).
For jeg er liksom gromgutt der, (som eldste sønn av eldste sønn), og hadde også bruksretten, til det huset/den eiendommen, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Mer om ‘slottet’, (til min mors foreldre), i Nevlunghavn:
