På torsdag, så gikk jeg, til Rema Signaturgården, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var en som rydda melkedisken, istedet for å først tørke opp, en dam med melk, som han liksom gikk og tråkka i:
PS 2.
Man kan også se, på bildet ovenfor.
At de har satt Pepsi Max rett på gulvet, (ved siden av halvpallen).
Og det er visst ‘styggdom’, husker jeg at Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, en gang sa til meg, på Rimi Nylænde, (mens jeg jobba som leder der, (jeg jobba som assistent der fra 1994 til 1996 og som butikksjef fra 1998 til 2000)).
(Hu prata da om noen små potetsekker, som stod på gulvet, (like ved potet-disken).
Noe sånt).
Og man kan jo tenke seg, at den melkedammen, kunne ha rent bort, til Pepsi-halvpallen.
Og da ville det ha lukta melk, av brusen, da.
(For å si det sånn).
Og noe lignende, (også om potetsekker), var tema, da jeg var på jobbintervju, på en butikksjef-jobb, hos Heron Old Swan, i Liverpool, i romjula 2009, (var det vel).
(For de satt også varer rett på gulvet.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Anne Kathrine Skodvin nevnte vel forresten olje.
Da hu prata om de små potetsekkene, på Rimi Nylænde.
Så man kan forestille seg, at noe olje, begynner å lekke, fra noen frysedisker.
Og så renner olja bortover gulvet, og forurenser noen varer, (for eksempel potetsekker), som står plassert rett på gulvet, da.
(Noe sånt).
Og når de vasker butikken.
Så går de og mopper, med fuktige mopper.
Og da mopper de sånn at det smeller liksom, mot disker, og lignende.
(For ‘moppe-skaftet’ er laget, av metall).
Og hvis det da plutselig står noen potetsekker, foran potetdisken.
Så vil man ikke kunne smelle med moppen liksom, mot potetdisken.
Men da vil de kanskje komme borti potetsekkene, med en fuktig/møkkete mopp.
Og da vil kanskje den møkka, gå gjennom papirsekken, og så feste seg, på potetene.
Som da vil bli forurensa.
(For å si det sånn).
Selv om folk vel vasker og koker potetene, før de spiser de.
Så når Heron også hadde potetsekker, på gulvet.
Så kan man kanskje lure på, om Anne Kathrine Skodvin kvema.
Hm.
Men noen skreller jo ikke potetene, (før de spiser de).
(Og nypoteter er liksom ment å spises, med skallet på).
Så man må vel muligens si, at Anne Kathrine Skodvin, hadde et poeng.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden.
(Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Så ble det forresten snakka om, (muligens av min kollega Frank).
At de hadde hatt, et helt lass, med klementiner.
Som de solgte, (for en kroner kiloen, eller noe lignende), rett fra gulvet.
Så det er mulig, at jeg kan ha hatt noe sånt, i bakhodet, (etter at jeg slutta på OBS Triaden).
Og så har jeg kanskje på grunn av dette, tenkt at det ikke var så nøye, om potetsekkene stod på gulvet.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg pleier ikke å handle saft på Rema, for tida.
(For de har tulla med sin EMV-saft.
Må jeg si, at det virker som).
Men siden at jeg kun dro på Rema.
Så tenkte jeg, at jeg kunne handle sånn Lerum Solbærsirup.
For den selger Rema nokså billig.
(Muligens på grunn av at andre kjeder selger denne varen billig.
Det som var rart, var at 1.5 liter Lerum Solbærsirup, kosta akkurat det dobbelte av 0.75 liter Lerum Solbærsirup.
For vanligvis, så er stor-pakningene billigst.
Det kalles jo også økonomipakninger.
For å si det sånn).
Og da lurte jeg på hvor mye den safta kosta.
For dette var helt på slutten av måneden.
(Dette var min siste handletur, i mars.
Og jeg måtte også bruke noen ekstra penger, til t-bane-billetter, osv.
I forbindelse med at jeg dro til Nav.
I forbindelse med en tannpine, som jeg fikk.
I begynnelsen av forrige uke).
Så jeg hadde ikke en formue igjen på kontoen, (for å si det sånn).
Og siden at jeg først sjekka prisen, på Lerum Solbergsirup.
Så ble det til, at jeg seinere, gikk mot inngangen.
For jeg skulle ha med noen bananer også, (som er billig og enkel mat, har jeg funnet ut, (det stod vel om hvor sunt bananer var, i avisene, på 90-tallet, hvis jeg ikke tar helt feil)).
(For å ikke bare kjøpe ostepop, liksom.
I tillegg til middagsmat.
For å si det sånn).
Og da var det sånn.
At to gubber, (hvorav en skalla), kom mot meg.
Det var nesten sånn at man kunne mistenke, at de hadde fulgt etter meg, (til Rema).
Og disse gubbene, begynte liksom, å spille Pac Man mot meg.
(Da jeg gikk mot inngangen).
De var som ‘monsterne’ i Pac Man.
(For å si det sånn).
Så jeg måtte liksom finte de ut.
(Nesten som om det var en fotballkamp.
Noe sånt).
Så da jeg skulle i kassa.
Så prøvde jeg å vente ut, han skalla gubben, (som minna litt om min fotballtrener Tov Egil Skjelsbek vel, på Berger IL).
Men han drøyde, i kassa.
Han skulle også ha noe røyk, (eller noe lignende).
Og han fikk ut masse mynter, av cash-guarden.
Den andre gangen han handla.
(La jeg merke til).
Og det var liksom som, at gubben satt fast i kassa.
(Som om kassa var noe slags kvikksand).
For han gubben brukte så lang tid, da.
Og jeg ville ikke gå bort til gubben, (etter det ved inngangen).
Så jeg stod bare, og så på Rema sitt utvalg av tannbørster, osv.
(De har ikke den jeg kjøpte på Bilka Fields, i februar.
Den som ble ødelagt, av vaskefolka, (de brukte den muligens til å vaske dossene med), på Kiel-ferja, for en drøy uke siden.
Eller, de hadde den samme tannbørsten, (som lages av Jordan vel).
Men ikke med myk bust.
Som jeg vel har lest et sted, at er best, for tennene/tannkjøttet.
Noe sånt).
Og da var det sånn, at kassadama, begynte å rope til meg, (fra kassa): ‘Skal du betale nå eller?’.
(Noe sånt).
Og jeg ville vente, med å gå bort til kassa, til gubben var ferdig med å pakke.
Og jeg så på klokka.
Og det var 20 minutter, til de stengte.
Så jeg skjønte ikke hva kassadama dreiv med.
Jeg må si at det var noe mas.
Hvis jeg hadde mast sånn på kunder, på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden eller Rimi.
Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Og hvordan kunne kassadama vite, at jeg ikke hadde mer, på handlelappen min, (for eksempel).
Så dette var noen ‘merksnodige’ greier, (og muligens noe slags gateteater), må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
Kassadama sa etterhvert: ‘Bare glem det’, (eller noe lignende).
(For jeg lurte hvorfor hu skulle vite angående når jeg skulle betale.
For det var jo ikke stengetid heller.
For å si det sånn.
Og jeg kunne jo ikke begynne, å forklare, om det med han skalla gubben.
For han stod jo fortsatt der, (i kassa), og pakka.
For å si det sånn).
Og så stakk hu av, fra kassa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Det som skjedde så, var at kassadama plutselig dukka opp i kassa igjen.
Og jeg tulla litt, (som Rimi-kundene ofte gjorde), og spurte om det var gratis i dag.
Siden at det ikke var noen i kassa.
Og den vitsen/klagen hadde visst ikke hu kassadama hørt før.
Og hu sa at det kanskje det burde ha vært sånn, (og at det kanskje hadde vært fristende).
(Noe sånt).
Og jeg sa at de kanskje burde ha hatt folk i kassa.
(Noe sånt).
Og så slo hu inn varene mine.
(Uten å kjøre de ned.
Med bakbåndet).
Og så ropte hu på en kollega, som minna om Glenn Hesler, (eller han Ole Robert Reitan, i en litt mindre/lavere utgave).
Og så sa hu til sin kollega, at hu skulle hjem.
Og da var det nesten sånn, at jeg sa til henne.
At kunne hu ikke ha gjort det sånn, den første gangen hu forsvant fra kassa.
(At hu ropte på en kollega.
Istedet for at det ble sånn.
At ingen, (av Rema-folka), passa på kassene.
For å si det sånn).
Det kan man kanskje lure på.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Da han ‘Glenn Hesler’ overtok i kassa.
(Et drøyt kvarter, før stengetid.
Det står 22.43, på kvitteringa mi).
Så breia han seg skikkelig, i midtgangen.
Så det ble klamt/ekkelt, å stå der.
Og han begynte også, å rydde noe greier, bak kassa.
(Like etterpå).
Så det var mye armer og bein, liksom.
Så jeg bare heiv de resterende varene mine, oppi handlevogna.
Og så pakka jeg ferdig, ved utgangen.
(For å si det sånn).
Og da gikk det en slags ‘pakkis’ forbi.
Og han ‘tulle-trykka’ på den ene panteautomaten, (virka det som).
Og det var også sånn, at en av panteautomatene, (de hadde to stykker), var full/i ustand, (under hele handlerunden min), la jeg merke til.
Og det var også sånn, at da jeg skulle kjøpe de nevnte bananene.
Så luska liksom han ‘Glenn Hesler’ på meg.
De tror visst at de som går tilbake til frukta, skal kjøre ut, med handlevogna.
(For å si det sånn).
Så de overvåker/plager/trakasserer folk, istedet for å sette opp en inngangsport, (eller noe lignende), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Hu kassadama.
Hu kunne forresten minne litt, om Benedicte aka. Benny.
Som var en av mine ‘undersotter’, (som min Rimi-kollega David Hjort kalte medarbeiderne), på Rimi Nylænde.
Da jeg jobba som butikksjef der.
(Noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).
Og hu minna muligens også litt.
Om hu ‘Bærumsdama’.
Som David Hjort introduserte meg for.
I Stortingsgata, like før jul, i 1997.
I forbindelse med en juleølsmaking-seanse, (for butikkledere), fra Mack.
(På en ‘random’ pub, i Stortingsgata.
Ikke langt fra Høyres Hus, vel).
For Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen, hadde gitt meg billetter til juleølsmaking.
Enda han vel måtte ha skjønt, at jeg umulig kunne rekke det, siden at jeg hadde seinvakt den dagen.
Så jeg ga da billettene videre til David Hjort, (som jobba heltid der).
(For jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre med de billettene.
For å si det sånn).
Og da sa David Hjort, at han skulle holde av en juleøl til meg, hvis jeg dukka opp, i Stortingsgata, etter jobben.
(Han maste/insisterte, da.
For å si det sånn).
Og da jeg møtte han, (og hans daværende samboer Heidi, fra Nord-Norge), i Stortingsgata.
Så ‘drassa’ han også på ei Bærums-dame, som jobba, i en av Rimi-butikkene, i Oslo Vest/Bærum.
Og vi dro på Valentinos.
Og så dro David Hjort og hu Heidi.
Og så dro Bærumsdama og jeg, hjem til meg, (på St. Hanshaugen).
(En gåtur på cirka et kvarter).
Så det er ikke så lett alltid, med medarbeidere.
Jeg leste et sted, at når det gjelder militæret, så skal ikke offiserer/befal ‘fraternisere’, (som det vel heter seg), med menige.
Men i næringslivet/dagligvarebransjen, så flyter nok dette ut en del, (for å si det sånn).
Det er vel ikke det som er regelen, i næringslivet, (at sjefene ikke skal fraternisere med medarbeiderne), hvis jeg skulle tippe.
(Men det var kanskje mer sånn i gamle dager.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.