Hei,
jeg viser til Deres brev av 24. januar, (se vedlegg), og vil med dette
sende en klage på henleggelse, (som dere kaller det).
Selv om dette var i april.
Så var det bikkjekaldt, (kanskje cirka ti kuldegrader om kvelden/natta).
Så Nav heiv meg ut i kulda for å dø, (vil jeg si).
Og de har kun åpent noen timer i døgnet.
Så man kanskje sammenligne det med å hive en katte oppi en fryseboks.
Og ser man dagen etter, om katta lever.
Det gjør den antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).
Så her må Nav tiltales for mordforsøk, (vil jeg si).
Og det er latterlig at jeg blir tiltalt for å bruke nødvergeretten.
Det er ikke straffbart å bruke nødvergeretten.
Hver påske bruker nordmenn denne rettigheten når det er uvær på påskefjellet.
Da har de lov til å bryte seg inn, i en hvilken helst hytte, for å redde livet.
Og da gjelder det samme i byen, (vil jeg si).
Hvis man ikke har noe sted å være for natten.
Noe jeg ikke hadde.
Og det visste Nav.
For jeg var der 3. april, og leverte en haste-søknad.
Og jeg var der så like etter åpningstid, 4. april.
Og så igjen like før stengetid 4. april, siden at de ikke ringte meg,
var det vel.
Og da sa ei Annbjørg der, (var det vel), at hu skulle sende meg penger
til tak over hodet, sånn at jeg fikk de inn på konto, samme dag.
Men det skjedde ikke.
(Jeg har Nordea-konto, og de har sitt siste overførings-tidspunkt,
litt etter klokka 16.
Så jeg visste at det ikke kom inn noen penger).
Nå har jeg avtjent førstegangstjenesten i Elverum, (på Terningmoen).
Og jeg vet at den byen har et mye kaldere klima enn Hamar, (selv om
Hamar ligger bare noen få mil unna).
Så hvis dere hadde holdt til i Elverum, (og ikke i ‘rival-byen’ Hamar).
Så hadde dere kanskje skjønt min situasjon bedre.
Spesialenheten er kanskje for nært knyttet til Hamar.
Sånn at de tuller med alle som har vært i militæret i Elverum.
Siden at det er fiendskap/rivaleri mellom Hamar og Elverum, (mener jeg
at en Ragnhildsløkken som var på samme geværlag som meg sa, vi var
juli 1992-kontingent).
Så dette må jeg klage på.
Spesialenheten har også tidligere henlagt mange politi-klager fra meg.
Så det kan tyde på at det er noe urent mel i posen, vil jeg nesten si,
(hos Spesialenheten).
Jeg kan ta å forklare igjen bakgrunnen for det som skjedde.
Jeg arvet i underkant av 200.000 sommeren 2017.
Og da bodde jeg på Narverud Apartment på Høvik, (i Bærum).
Og jeg ble der hetset, fordi at jeg ikke hadde arbeid.
Så jeg tenkte, at jeg flyttet til England og starter opp min tidligere
nettbutikk/eksport-nettbutikk igjen.
Og av grunner som jeg har forklart til ambassaden i London blant
annet, så dro jeg tilbake til Norge, i romjula.
Og jeg bodde da på Smart Hotel, (i Oslo sentrum).
Og så dro jeg til Fredensborg, og spurte om de hadde ledig leilighet
på Majorstua, (eller andre steder).
Og de sa at jeg måtte ha jobb, for å få leie av dem.
(Jeg hadde igjen 40-50.000 av arven/eiendoms-salget).
Og så fant jeg på nettet, at de hadde billige rom, på Anker Apartment,
(på Grunerløkka).
Og så bodde jeg der ut januar.
Og da skulle jeg forlenge.
Men ei blondine der, (var det vel), sa at jeg: ‘Samarbeidet dårlig’.
Men min rolle der var kunde.
Jeg jobbet ikke der.
Så dette var nok noe gate-teater.
Og jeg hadde sett, på nettet, (på Trivago, eller en lignende
tjeneste), at de hadde et billig vandrerhjem i Trondheim.
Så jeg dro da heller dit.
Og jeg fikk en e-post, (som jeg vel klage på til Datatilsynet), om at
noen som kalte seg ‘trønder-mafiaen’, skulle gjøre livet mitt til et
helvete der.
(Noe sånt).
Og det skjedde også.
Nav la ned sine kontorer i sentrum, (på begge sider av elva).
Og de åpnet et nytt ‘felles-kontor’, i Falkenberg/Strindheim.
(Man måtte gå en nokså langt stykke langs Innheredsveien).
Og så måtte jeg gå, til Nav, _hver dag_, i tre-fire uker, for å få
søknaden min på skinner.
(For de rotet bort søknader.
Og de ga meg bare støtte for en håndfull dager av gangen).
Og da det endelig gikk mer på skinner med Nav.
Så begynte vandrerhjemmet å tulle.
Dette var på en dag som de kalte ‘toil’-dagen, (tulle-dagen).
Og ei Elise, (med svart neglelakk), som muligens var datter av bestyrerinnen.
Hu brøt en avtale, som jeg hadde, med hennes kollega Peder, (som satt
i resepsjonen dagen før).
For jeg skulle da få et nytt rom, på lørdagen.
Men det hadde ikke hu Elise hørt om.
Og bestyrerinnen var muligens på ‘toil-salget’, (alle butikkene hadde tilbud).
Men jeg kunne ikke vente i mange timer, på bestyrerinnen.
Hva hvis jeg fortsatt ikke fikk noe rom.
Så jeg måtte ta taxi til jernbanestasjonen.
Og så dro jeg på biblioteket.
Og så fant jeg ut at det var lite ledig i Trondheim, på andre hotell,
(det var brass-band-festival den helgen, blant annet).
Så jeg måtte ta buss til Oslo, og bo på Anker Hotell, (et annet
hotell, som Anker også eier, i Storgata, kanskje en kilometer fra
Anker Apartment).
Og så dro jeg til Nav Østensjø, på Skullerud.
Men de sa at jeg måtte dra tilbake til Trondheim.
Så da jeg fikk april-livsopphold-pengene.
Så tok jeg buss tilbake til Trondheim.
Men jeg måtte bruke livsopphold-pengene på hotell.
(Jeg valgte da et på den andre sida av elva.
Siden at det hadde skåret seg med vandrerhjemmet).
Og siden at jeg måtte bruke april-livsopphold/mat-pengene på hotell i
påskeferien, og buss.
Så var jeg blakk, den fjerde april.
(April-pengene kom vel før på grunn av påskeferien.
Så jeg betalte buss og hotell for cirka en uke.
Og jeg måtte jo ha mat i påskeferien osv).
Og jeg prøvde å forklare dette til Nav.
Men de ville ikke høre på meg.
Jeg dro dit på tredje påskedag, og skrev på søknaden, at det hastet.
Og det ignorerte de.
Og så dro jeg dit på fjerde påskedag/4. april.
Og de tok meg fortsatt ikke på alvor.
(De ringte meg ikke.
Var det vel).
Og jeg dro tilbake til, kanskje en halvtime før stengetid.
(Siden at de ikke hadde ringt meg).
Og jeg fikk en kø-lapp, for møte, med saksbehandler.
Og mens jeg satt der, og venta, på at det skulle bli min tur.
Så begynte en vekter, (fra Securitas), å pirke på meg.
(Nav-folka var muligens utålmodige, for de ville muligens hjem fra jobb.
Og siden at det fortsatt var mange klienter/kunder der.
Så ble vakta sur, og skulle muligens hevde seg.
Ovenfor for folk som satt der, og som hadde viktige/livsviktige ærend.
For å si det sånn).
Og så lurte ei blondine ved navn Annbjørg meg.
(Det var hu som hadde gitt meg den nevnte nummerlappen).
Hu sa at jeg skulle gå ut, (hu hadde muligens sett at vekteren pirka på meg).
Og så skulle hu sørge for at de sendte penger.
Noe som ikke skjedde.
Så jeg hadde ingen penger, (jeg hadde bare nok til en liten burger på
Burger King ved Lade senter, eller hva det het).
Og da jeg hadde spist burgeren.
Så dro jeg til et annet senter, (som het Sirkus).
Og da så jeg, at det ikke hadde kommet inn penger.
Og jeg hadde vært på Fosen, på vinterøvelse, høsten 1992.
Og det var verre vær der, enn på Østlandet, i januar.
(Ihvertfall ikke langt unna).
Så jeg tenkte, at jeg måtte finne på noe, før jeg ble så kald, at jeg
ikke hadde krefter igjen.
Så jeg kasta da en stein på vinduene til Nav.
(Jeg hadde sett en Olsenbanden-film, i påskeferen, på P-hotel.
Og Egon Olsen ville av en eller annen grunn bli arrestert.
Og da kasta han stein på et butikk-vindu.
Så jeg hadde nok det litt i bakhue.
Selv om Nav hadde herda/skuddsikre glass.
Så Egon Olsen hadde nok en enklere jobb).
Jeg ba også Nav, om å få min pensjonsbeholding, (for å bruke på min
nettbutikk blant annet), da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra
2004/2005 til 2014).
Men da bare ‘kvema’ Nav og lot som at de ikke skjønte noe.
Så Nav driver kanskje med noe ‘new age’-greier, kan man mistenke.
Bare navnet ‘Nav’ er jo new age, (må man vel si).
Før hadde vi sosialkontoret og arbeidsformidlingen.
Og å blande dette, i en ‘black box’, det gagner nok ikke
gjennomsiktigheten i samfunnet, (vil jeg si).
Så har kan man lure på, om Nav, med sine ‘new age-tendenser’, driver
med ting som å prøve å myrde plagsomme klienter.
Eller om det er noen nettverk som infiltrer Nav.
Og Norge sin arvefiende heter Sverige.
Hvor lurt er det å la et svensk firma, (Securitas), drive og hesje med
folk, på Nav.
Da er det ikke rart, at sånne ‘mongo-ting’ skjer, vil jeg si.
Det var visst en svenske, som frøys ihjel, (blant flere vel), i
Trondheim, den vinteren.
Og svenskene ville kanskje ha hevn for dette, (og prøvde derfor å drepe meg).
Hva vet jeg.
Dette må jeg klage på.
(Jeg har arbeidssak mot Rimi/ICA.
Så da kan det være, at svenskene vil bli kvitt meg.
Hva vet jeg).
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det var også en avtale mellom meg og Trondheim-politiet.
Og det var at de ga meg en togbillett til Oslo.
Og så kunne jeg heller fortsette der.
(Selv om Nav i Oslo sendte meg til Bærum.
Og de sendte meg til en hjem for narkomane, som heter Natthjemmet, på Kolsås.
Så de var skikkelig jævlige.
Må man vel si.
Og det var også sånn, at jeg har strevd mye, med å få norsk adresse
igjen, for noen meldte adresseforandring i mitt navn,
(identietstyveri), til en annen adresse, i Liverpool.
Der hvor jeg bodde fra 2006 til 2011.
Så dette anmelder jeg også med dette).
Men da skulle både jeg og politiet, glemme denne saken, og gå videre.
(Sånn som jeg forstod det).
Og jeg gikk med på det, for jeg regna med, at Nav-folka, muligens fikk
sjokk, når de så alle de knuste vinduene, på det nye bygget deres.
Men så brøt Trondheims-politiet avtalen, og sendte meg likevel bot.
Enda så grei jeg var da jeg gikk med på å heller etablere meg i Oslo.
Så det er skikkelig råttent, fra Trondheim-politiet, må jeg si.
Svindel/avtalebrudd må det vel kalles.
Så dette må jeg klage på
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Thu, 11 Oct 2018 06:18:10 +0200
Subject: Klage
To: post <post@spesialenheten.no>
Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
<politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
<amnestyis@amnesty.org>
Hei,
jeg viser til et brev fra Trøndelag politidistrikt, (se vedlegg), som jeg
fikk i posten, i går.
Dette var en nødverge-situasjon.
Det begynte med at jeg måtte flykte tilbake fra England i romjula i fjor,
siden at britisk politi, dreiv og kødda, med en gammel tulle-sak.
(Noe jeg har oppdatert ambassaden i London om).
Og så bodde jeg på Smart hotell, og prøvde å få leilighet hos Fredensborg,
(med cirka 50.000 som jeg hadde igjen av noen penger jeg fikk for salg av
eiendom, ifjor sommer).
Men Fredensborg ble som Nav, liksom.
De mente at jeg, (som da kun hadde bodd i Norge noen få dager), burde ha
fast jobb, osv.
Så de ville ikke leie ut noe til meg.
Så jeg havna på Anker Apartment.
Og så skulle jeg fornye der, rundt månedsskiftet januar/februar.
Og da sa ei dame der, at jeg ikke samarbeidet bra.
Men jeg var jo kunden, og kunden er kongen, sier Gordon Ramsey.
Og jeg har også gått handel og kontor og jobba som Rimi-leder/butikksjef og
lært om sånt.
Og det blir jo som at kongen sin narr, klager på at kongen ikke samarbeider.
Det er jo helt hinsides.
Så jeg orka ikke mer av rødrussen der.
Og jeg hadde sett på Agoda vel, at de hadde billige rom, på Trondheim
vandrerhjem, (for de kom opp når man søkte på Oslo, helt til slutt).
Og så dro jeg til Trondheim:
Og jeg dro på Nav, da pengene mine tok slutt, etter et par uker.
Og dette var mens de la ned alle andre kontor enn Falkenborg.
Og jeg leverte søknad i sentrum, den siste dagen de hadde åpent.
Og jeg måtte så gå på Nav hver dag, i tre-fire uker for å få det på rett
kjøl.
For de surra bort søknaden, osv.
Og ei Gunhild Rem sa at vandrerhjemmet var det eneste billige
overnattings-stedet i Trondheim.
(Noe jeg fant ut seinere at var feil.
For P-hotell kosta kun 50 kroner mer per døgn, i påskeferien.
Noe sånt).
Og så begynte vandrerhjemmet å ‘kødde’, på ‘tulledagen’, (som de visst har
i Trondheim, når det gjelder salg i butikkene, osv.), 17. mars.
Jeg snakka med Peder der på fredag 16. mars.
Han sa at jeg skulle få et nytt rom, på 17. mars, (for jeg bestilte for X
antall dager av gangen, og så skulle jeg fornye, men da måtte jeg ha nytt
rom).
Og på lørdagen så skulle jeg få det nye rommet.
Og da sa ei med svart neglelakk, (Elise?), at det ikke var noe rom til meg.
Så jeg måtte da dra til biblioteket, og bestille buss til Oslo og rom på
Anker hostel.
Og så dro jeg tilbake til Trondheim, når jeg fikk livsopphold-penger, før
påskeferien, (var det vel).
Og så brukte jeg de på buss til Trondheim, og P-hotell i påskeferien.
Og så måtte jeg ha mer støtte.
(For jeg hadde brukt livsopphold-pengene til bolig).
Og da fikk jeg ikke mer støtte.
Jeg var der både tredje og fjerde påskedag.
Og fjerde påskedag, så fikk jeg til slutt lov å prate, med en saksbehandler.
Men mens jeg venta, (dette var like før stengetid), så hakka en vekter på
meg.
Og ei Annbjørg der, fulgte opp, og sa at jeg måtte gå, og skulle hu sende
støtte.
Men jeg sjekka kontoen, på Nordea sitt siste ‘tidspunkt’, (klokka 16.15).
Og Nav hadde ikke sendt noen penger.
Så jeg hadde ikke tak over hodet, (kofferten min stod på et
bagasje-oppbevaringsrom, på P-hotell).
Og jeg hadde ikke penger til mat engang.
Og jeg var allerede litt frøsen.
For dette var i Trondheim, og det var kaldt i påsken.
Det var kanskje opp mot minus 10-15, om kvelden/natta.
(Noe sånt).
Så det kunne nesten like gjerne vært på Nordpolen.
Og å overleve en natt, i Trondheim, (eller på Nordpolen), det er gresk for
meg, for å si det sånn.
Jeg var i infanteriet under førstegangstjenesten.
Men min jobb, når vi skulle sette opp telt, det var å fyre opp primusen.
Og jeg hadde hverken primus eller telt, (for å si det sånn).
Så jeg så ikke på sjansene mine, for å overleve natta, som så veldig høye.
Det var ikke noe sted, man kunne holde varmen, (i Trondheim), såvidt meg
bekjent.
Togstasjonen er vel ikke så veldig varm, og den stenger da og da, og man
kan vel ikke henge der.
Men jeg kom på noe min onkel Håkon fortalte meg, da jeg var 9-10 år gammel.
At da han og min far en gang var i Horten, og ikke hadde noe sted å
overnatte, så hadde de gått til politiet, og fått sove i fyllearresten.
(Noe sånt).
Eller, jeg tenkte vel mest, at jeg måtte gjøre noe, før jeg ble for
kald/sliten.
Og da ble det til, at jeg prøvde å knuse ruta, hos Nav.
(For da kunne jeg være der, til dagen etter, tenkte jeg).
Men det var skuddsikre glass, liksom.
Så det funka ikke.
Og politiet kom og arresterte meg.
Så jeg slapp å fryse ihjel.
Det er vel tvilsomt om jeg hadde vært i live i dag, hvis jeg ikke hadde
fått sove i fyllearresten.
Og jeg forklarte til en politi-etterforsker der, at det var nødverge, (og
også til ei russisk dame, (med følge), i røde kors).
Og Nav-damene hadde visst grått krokodille-tårer, (det var vel egentlig mer
enn det dobbelte antall vinduer, som gikk føyken, for jeg prøvde å finne et
normalt et).
Så etterforskeren sa, at de kunne betalte tog-billett til meg, til Oslo.
For da ble det roet ned.
Og da var det en straff, at jeg ble forvist til Oslo, (vil jeg si).
Så ikke nok med at det er nødverge.
Og at Nav lagde en dødsfelle for meg.
Men jeg får her også dobbelt straff.
Når de både forviste meg til Oslo, og vil gi meg bot/forelegg.
Og dobbelt straff er et brudd på et av de viktigste retts-prinsipper, mener
jeg å ha lest et sted.
Så dette må jeg klage på.
Jeg burde få erstatning for dette mordforsøket mot meg.
Eller en medalje.
Det var en svenske vel, som frøs ihjel, i Trondheim, den vinteren, under
lignende omstendigheter, (leste jeg i en nettavis).
Så hvis det hadde skjedd igjen, så hadde vel Trondheim fått dårlig rykte.
Så her redda jeg ryktet til Trondheim med min snarrådighet, vil jeg si.
Og så skal jeg straffes opp og ned og i mente for dette.
Det er veldig urettferdig.
Her må jeg få erstatning for mordforsøk, må jeg si.
Og dette er på toppen av mange titalls klager som jeg har sendt dere
tidligere, (og også til deres kolleger i England).
Men dere har ikke gjort noe med tidligere klager, så det må jeg også klage
på.
Erik RIbsskog