På tirsdag så dro jeg, ned til Oslo sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var sånn, at t-banen ikke gikk lenger, enn til Majorstua.
(Selv på 80/90-tallet, så gikk t-banen, til Stortinget.
Hvor man måtte bytte, hvis man ville lenger østover/vestover).
Biblioteket var stengt, (husker jeg, fra for noen uker siden).
Og butikken, (Rema Sporsveisgata), var stengt.
Så alt var stengt, liksom.
Så det var som at det hadde vært atomkrig, (for å overdrive litt, men likevel), på Majorstua.
(Noe sånt).
Eller som at Bilderberger, (eller noe lignende), dreiv og trykte på knapper.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ikke nok med at t-banen ikke gikk lenger enn til Majorstua.
Men den bytta også spor, (til venstre), X antall ganger, før den stoppa, (på Majorstua).
Og det sporet den stoppa ved, (det nærmest Harald Hårfagres gate), var ikke langt nok.
Så da jeg trykte på døråpner-knappen, så åpna ikke døra seg.
Og en pakistansk Ruter-ansatt kjefta, på de som brukte mer en ti sekunder liksom, på å gå av t-banen.
(Noe sånt).
Og dette, (de som fikk kjeft), var snakk om kvinnfolk, som ikke skjønte, at ikke t-banen gikk lenger, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Da jeg gikk inn, på Kiwi Sorgenfrigata.
Så var det en bil, (en Golf kanskje), som stoppa, like ved meg, (på fortauet).
Og så var det, en kar, som gikk ut, av bilen, sånn at han nesten kræsja, med meg, (for å si det sånn).
(For han skulle også inn på Kiwi.
Akkurat samtidig med meg.
Sånn at det ble klamt/ekkelt, liksom.
Må jeg si).
Og det virka litt, som noe gateteater.
Og som at denne personen, liksom dreiv og ‘elga’, (på meg).
Eller som at noen hadde sendt han etter meg.
(For å si det sånn).
Og det ble til, at jeg lot, denne ‘elgen’, gå inn i butikken før meg.
Og mens jeg venta på, at ‘elgen’, skulle gå inn, (i butikken).
Så tok jeg opp, en tomflaske, fra bagen.
(For panteautomaten er rett på innsiden, av inngangsdøra).
Og da glante denne ‘mafia-dronen’ lenge på meg, (mens han gikk inn i butikken).
(På en ‘teatralsk’ måte.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
På bildet ovenfor.
Så kan man også se, at Kiwi Sorgenfrigata, har fått ny butikksjef.
Den forrige, (må det vel ha vært), het Anne, (mener jeg å huske).
(For de pleier å ha sånne store plakater, hvor det står, hva butikksjefene heter.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Inne i butikken, så var det sånn, at jeg skimta Paris Hilton liksom, (i en litt yngre utgave vel), som bar på sin kjente hund.
Og dattera til han 80-talls-musikeren, (Lionel Richie), var også med.
(Kunne det virke som).
Men da kan man kanskje lure på, det med at hunder, ikke har lov å være, i matbutikker.
(Hvis ikke vi nå har fått en ny ‘EU-lov’, som sier noe annet).
Men det er kanskje greit, hvis eieren bærer hunden.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I kassa, så satt det, en neger.
(Husker jeg).
Og jeg måtte nesten le.
For han negeren, både tygde tyggis og sendte tekstmeldinger.
(For å si det sånn).
Og hverken tyggis eller mobil-bruk, er lov i kassa.
(Vil jeg si.
Som tidligere Rimi-butikksjef, osv.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Rema Industrigata, har flere ‘XS-tegn’.
Den har lageret sitt, ute i gata.
Og da jeg skulle kjøpe billig skyllemiddel.
(Som jeg hadde på handlelappen).
Så så jeg, (selv om en albansk Rema-leder nesten kjørte meg ned, med en tralle frukt som ble ‘stengetid-rydda’, litt tidlig vel).
At den varen, (‘TØYMYKNER SOMMEREN’, står det på kvitteringa).
Den hadde kun en ‘face-ing’, i hylla.
Men jeg husker, fra andre Rema-butikker, (på grunn av problem med lekkasje på Kiwi sin tøymykner, noe jeg har blogget om), at den varen kommer, i esker, som har _to_ face-inger.
Så her har man for lite plass, i hylla.
Og så setter man kun _en_ vare, i bredden.
Og det er som noe, fra gamle dager, (må man vel si).
Så her kan man nok ikke bruke planogram, (fra Rema sitt hovedkontor), for hyllene.
For planogram, (ihvertfall i Rimi), ble laget for ‘standard-butikkene’, (som hadde fler hyller).
Og sånn var Rimi Langhus, (hvor jeg var butikksjef, fra 2001 til 2002).
At vi hadde for få hyller.
Så vi brukte vel topphylla, som ‘vanlig’ hylle, (mener jeg å huske).
(Selv om jeg drev mest med frukt, svinn og bestillinger der.
For å si det sånn.
Men jeg husker at jeg satt Anders Karlsson, til å bygge om hyllene, etter planogram der.
Noe som egentlig var, nesten umulig.
For planogrammene var, for større butikker.
Så Anders Karlsson måtte liksom bruke ‘nøtta’ si, for å finne ut av det.
For det var ikke plass, til å gjøre det, sånn som det stod på tegningen.
Men Anders Karlsson var kreativ og intelligent, da.
Må man vel si.
Så det var vellykka, å sette han, til den arbeidsoppgaven.
Og det var mange flinke/smarte ansatte, på Rimi Langhus.
Selv om hyllene der, ofte så ‘bomba’ ut.
Men det var dårlig plass, i butikken.
Så å ha masse folk der, til å rydde/shine hyller.
Det var kanskje like greit, at man ikke gjorde dette.
For å si det sånn).
Så denne butikken, (Rema Industrigata), er en Rema XS, (må man vel si).
Så Rimi Langhus kan sammenlignes, med denne butikken.
Selv om Rimi Langhus var enda mer XS, (må man vel si).
Og det kan ha vært sånn, at Rimi Langhus, hadde nok hyller, på 80/90-tallet, (for eksempel).
Men så ble det sånn, at Rimi-butikkene, fikk fler og fler varelinjer.
Og så ble det for dårlig plass, i mange av de, (som Rimi Langhus og Rimi Nylænde), da.
Og da tok de en ‘harry’ løsning, (med høyere/for få hyller), på Rimi Langhus.
Mens Rimi Nylænde ble til Ica Nær.
Så Rimi Langhus var en veldig ‘harry’ Rimi, da.
(For å si det sånn).
Og en annen ting.
Det var at Rimi ikke kommuniserte utad, på 90-tallet.
Angående sortimentet.
Man hadde grunnsortiment, (som Rimi Nylænde), mellomsortiment og fullsortiment.
Men det ble ikke kommunisert, via profileringen av butikken.
Om det var snakk om grunnsortiment eller mellomsortiment.
Dette var sånn som Rimi-lederne prata om.
Men kundene, (og de deltids-ansatte), visste kanskje ikke, om ‘deres’ Rimi, var grunnsortiment eller mellomsortiment.
Mens i England.
Så var det sånn, at butikk-kjedene, profilerte dette utad.
Man hadde for eksempel Tesco Local, (som litt kan sammenlignes med Rimi grunnsortiment).
Og Tesco Metro, (som litt kan sammenlignes med Rimi mellomsortiment/fullsortiment).
Og dette var, på 90-tallet, at Rimi-butikkene hadde forskjellig sortiment, (som var hemmelig for kundene).
Og for å rydde opp i dette kaoset, (må man vel kalle det).
Så skulle man etterhvert kutte ut grunnsortimentet.
Og jeg trodde, (fra noe Magne Winnem sa, om at mellomsortiment-butikkene så så upersonlige ut).
At man ville beholde både grunnsortiment og mellomsortiment.
Jeg tenkte ikke over det problemet rundt dette, (at kundene nok ikke visste, hvilken type Rimi, som de handla på, og at de derfor ikke skjønte noe, når en Rimi hadde et bestemt slag syltetøy, og så kommer de på Rimi Nylænde, (for eksempel), og så finner de ikke den samme varen der).
Men det var ikke sånn, at jeg ikke brydde meg, om dette.
For jeg tok det opp, med blant annet Magne Winnem, (som ansatte meg i Rimi, i desember 1992), husker jeg.
Men jeg hang nok ikke helt med, da.
Det er mulig, at man kunne hivd inn Rimi sitt mellomsortiment, på en like ‘harry’ måte, på Rimi Nylænde.
(Med ekstra høye hyller, osv).
Men Rimi Nylænde hadde jo vært Balstad, (i sin tid).
Så kundene ville nok ha klagd mye, hvis butikken hadde hatt like dårlig standard, som Rimi Langhus pleide å ha.
(For å si det sånn).
Og dette med profileringen av butikken.
Det var kanskje mer hovedkontor-folka sitt felt.
Så at jeg, (som ikke dro så mye rundt i andre Rimi-butikker, (selv om det hendte)), som hovedkontor-folka, fikk ansvaret med å finne plass til mellomsortimentet, på Rimi Nylænde.
Det var kanskje litt dumt.
Selv om jeg hadde, en løsning.
Nemlig å hive ut den ene frysedisken.
For jeg hadde jobbet litt, på Rimi Nordstrand, (som vikar).
Og de hadde plassproblemer, (de hadde for eksempel ikke fryselager).
Og de klarte seg, med en frysedisk, (selv om de hadde fler kunder, enn Rimi Nylænde).
Så ved å hive ut en frysedisk, (og så legge inn en rutine, som gikk ut på, at man fylte opp denne frysedisken hver dag, (istedet for annenhver dag cirka, som før)).
(For med mellomsortimentet, så ville man nok fått høyere omsetning, på Rimi Nylænde.
Og da hadde man hatt råd, til å ansette en, som bare drev med frysevarer.
For å forklare det enkelt.
I praksis ville det nok blitt at forskjellige ‘deltids-folk’, dreiv med dette.
Når Rimi Nordstrand klarte seg, med en frysedisk, (på cirka den samme størrelsen), og _uten_ fryselager.
Så burde vel Rimi Nylænde klart seg, med en frysedisk _og_ fryselager, (som lå i kjelleren), liksom.
For å si det sånn).
Så ville man nok fått plass, til mellomsortimentet, på Rimi Nylænde.
Men distriktsjef Jan Graarud, ville ikke høre på dette forslaget mitt.
(Jeg forslo også, at vi kunne bygge ut, der hvor den konkurs-rammede kiosken Reminent hadde holdt til, (for hovedkontoret hadde vel ombygnings-eksperter/’sinna-snekker-folk’ liksom, som kunne funnet en løsning, (når det gjaldt å finne plass, til de ekstra mellomsortiment-hyllene/reolene)).
Men også det vendte Graarud det døve øret til.
Virka det som).
Og det var sånn, at denne aktuelle frysedisken, var helt ny.
(For Graarud hadde drevet med et frysedisk-prosjekt, bak min rygg, (av en eller annen grunn), sommeren 1999.
Var det vel).
Så da ville kanskje folk sagt, at Rimi Nylænde, var dumme.
Siden at vi satt inn en frysedisk, og så skrota den med en gang.
Men man kunne kanskje ventet, i et år cirka, med denne ombyggingen.
Og så ville kanskje folk ikke hengt seg opp i dette.
For resultatet ble ikke vellykket, (må man vel si).
Etter at Anders Hilton, (tidligere butikksjef Rimi Manglerud), hadde ‘surra’ rundt der, (på Rimi Nylænde), i X antall måneder, (etter jeg ble butikksjef på Rimi Kalbakken, høsten 2000).
(For å prøve å finne plass til mellomsortimentet).
Så ble det til, at Rimi Nylænde, ble til ICA Nær.
Og to brødre overtok butikken, (på franchise vel).
Og prisene, på alle matvarene, (det var vel snakk om stort sett det samme sortimentet, som Rimi Nylænde, (som også var i ICA-systemet), hadde hatt).
De prisene, gikk da opp, et par kroner liksom, på alle varene.
Så det ble jo ‘plutselig’, kanskje 10-20 kroner dyrere, å handle der, (for hver gang), liksom.
(Disse temaene har jeg skrevet mer om i Min Bok 5.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det med å bygge ut noen Rimi-butikker til mellomsortiment.
Det kan ha vært Rimi-Hagen sin måte, å øke antall varelinjer, i alle Rimi-butikker på.
For Rimi hadde jo begynt, som Rimi 500.
Og så ble det Rimi 800.
Og så ble det Rimi grunnsortiment.
Og så ble det Rimi mellomsortiment.
Så man kan kalle Rimi grunnsortiment, for Rimi 2000.
Og så kan man kalle Rimi mellomsortiment, for Rimi 3000.
(Noe sånt).
Og jeg trodde, (på grunn av det med Magne Winnem), at Rimi skulle beholde grunnsortiment-butikkene.
Men så ikke.
Men det var ikke sånn, at jeg motarbeidet Rimi, når de ville finne plass til mellomsortimentet, (på Rimi Nylænde).
Jeg prøvde lojalt å finne plass.
For Graarud fortalte meg, at grunnsortimentet, skulle bli, til ICA Nær-butikker.
Og det var ikke det helt store, (syntes jeg selv).
(For ‘ICA’ er kanskje et litt vel ‘svensk’ navn, i Norge.
Og ‘Nær’, det høres vel litt klamt ut.
Og prisene hos ICA Nær lå over prisene på Rimi, (selv om sortimentet til ICA Nær var det samme som hos Rimi grunnsortiment/’Rimi 2000′).
Så kundene ville nok klage, på høye priser.
Omsetningen ville nok ha gått ned.
Og noen av de ansatte måtte kanskje slutte, osv.).
Men den måten å bygge ut Rimi-butikkene.
Det hadde muligens Rimi-Hagen drevet med mange ganger før.
Så de litt mer erfarne butikksjefene, kjente kanskje ‘lusa på gangen’, liksom.
Og forstod med en gang, at grunnsortimentet var på vei ut.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Rimi grunnsortiment, (‘Rimi 2000’), det kan man også sammenligne litt, med Coop Prix-butikker.
Og Rimi Mellomsortiment, (‘Rimi 3000’), det kan man sammenligne litt, med Coop Extra-butikker.
Og det er også et lignende eksempel, i Drammen.
Hvor de kaller Meny-butikkene, for KIWI XL, liksom.
Uten at jeg har kikket så nøye på de butikkene.
(Siden at jeg ikke er så ofte i Drammen.
Selv om jeg er født der).
Så jeg vet ikke egentlig hvor mange varelinjer, som KIWI XL-butikker har.
(Må jeg innrømme).
Men man har i Drammensregionen både Kiwi og Kiwi XL.
Så Rimi kunne kanskje hatt både Rimi 2000 og Rimi 3000.
Eller både Rimi og Rimi XL, (og RIMI XXL, som Rimi fullsortiment, (som kanskje var et annet navn på ICA supermarked), i Follo osv. vel, da ville blitt).
Men Rimi skjulte det, for kundene, om det var Rimi 2000 eller Rimi 3000, liksom.
Rimi Karlsrud ble bygget om, fra Rimi grunnsortiment/’Rimi 2000′ til Rimi mellomsortiment/’Rimi 3000′.
Mot slutten av 1993, (eller om det var i 1994).
Og da var jeg med på ombyggingen, (og lærte å bygge om hyller etter planogram osv.), under ledelse av distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin og butikksjef Magne Winnem, (husker jeg).
Og Rimi Nylænde, ble til ICA Nær, i 2001, (var det vel muligens).
(Så denne skjulte ’tilstanden’, til Rimi, hvor man kalte butikkene Rimi, men egentlig hadde både ‘Rimi 2000’-butikker og ‘Rimi 3000’-butikker, (i hemmelighet).
Den ‘situasjonen’ varte, i 7-8 år, (fra cirka 1993 til cirka 2001).
Så dette var en langvarig prosess, (å bygge ut alle Rimi-butikkene, når det gjaldt antall reoler/hyller).
Og ikke noe som kun var, i en kort periode.
Så det å ikke kommunisere dette utad, (mot kundene).
Det var kanskje, som noe litt ‘merksnodig’, (fra Rimi-Hagen).
De stigmatiserte da muligens, de som jobba lengst, i ‘Rimi 2000’-butikkene/grunnsortiment-butikkene.
For kundene ville da ikke finne sitt ‘Rimi 3000’-syltetøy osv., i Rimi grunnsortiment-butikkene.
Og de som jobba der, ville muligens, blitt ‘driti ut’.
For å si det sånn).
Og min assisterende butikkjef Stian Eriksen, (fra Rimi Nylænde), som ble butikksjef, på Rimi Jernbaneveien, (var det vel), i Ski, i 2001, (var det vel).
(Så han hadde en komet-karriere i Rimi.
Sammenlignet med meg.
For jeg ble holdt igjen liksom, som assistent, på Rimi Bjørndal osv., i mange år.
Av distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin).
Han, (Stian Eriksen), fortalte meg, (på et butikksjef-møte på Sinsen muligens), at Anders Hilton, hadde gjort så mye ‘surr’, når han prøvde å finne plass, til mellomsortimentet, på Rimi Nylænde.
(Noe sånt).
Jeg undret meg over, at en butikksjef, ville gå, fra den store butikken, (omsetningsmessig), Rimi Manglerud.
Til den lille butikken, (omsetningsmessig), Rimi Nylænde.
Så dette var kanskje noe slags tull.
Hm.
Og Anders Hilton, (som også bodde i Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate, som meg), er vel også muligens i slekt, med Paris Hilton forresten, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Men det at det skulle bli plass, hvis man flytta rundt på den og den varegruppen, på Rimi Nylænde.
Det hørtes kanskje litt rart ut.
Og Anders Hilton klarte heller ikke, å finne plass, til mellomsortimentet.
(Sånn som jeg forstod det.
På Stian Eriksen).
Og mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002).
Så ville min tidligere Rimi Bjørndal-kollega David Hjort, at jeg skulle besøke han, (på Bjørndal).
(Noe sånt).
Og da tenkte jeg, (mens jeg besøkte han), at jeg kunne stikke innom Rimi Nylænde, for å se, hvordan det så ut der, som ICA Nær, (etter alt ‘klovne-greiene’ til Anders Hilton, med mere).
Og da så butikken helt annerledes ut.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg husker at Jostein og Maja var på jobb, (og en av ‘franchise-brødrene’).
Dette var like før stengetid, (en dag), vel.
(Sånn som jeg husker det).
Og da jeg flytta tilbake til Norge, (fra England), i 2014.
Så stakk jeg innom Rimi Nylænde/Balstad/ICA Nær Nylænde igjen.
(For jeg hadde blogget mye om denne butikken og min karriere i Rimi.
Men Rimi sendte meg to arbeidsbekreftelser, (hvorav ihvertfall den ene fikk meg til å se veldig dum ut, for de skreiv masse tull).
Så jeg ville forklare mer om, (med mobilbilder), angående hvilken butikk jeg mente osv, (som jeg hadde ledet), da.
For min bloggs lesere, osv.).
Og da var det Bunnpris-butikk der.
(Og da hadde de liksom rydda opp litt, etter Anders Hilton.
For da så vel butikken, ikke så forskjellig ut, fra den tida, som jeg var butikksjef der.
Selv om jeg kun har vært på Bunnpris Nylænde en gang.
Må jeg innrømme).
Men når ICA Nær Nylænde ble til Bunnpris Nylænde.
Det veit jeg ikke.
(For da bodde jeg i England.
Og jeg har liksom ingen kamerater, fra Lambertseter heller, (som jeg har prata med sånt om).
For å si det sånn).
Men dette hadde det kanskje vært interessant å vite mer om.
(Må man vel si).
Gikk de to ‘franchise-brødrene’, (fra ICA Nær Nylænde), konkurs, (for eksempel).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Mer om at Rema Industrigata har lager utafor butikken:
PS 13.
Mer om ICA Nær:
PS 14.
I Rimi, så var ‘mantraet’, at man alltid skulle endre seg.
For den som stod stille falt.
(Noe sånt).
Det var vel regionssjef Jon Bekkevoll som sa dette.
(På den tida som jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde.
Noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).
Men de ‘surra’ mye, med navnene på butikkene.
(Dette hemmelige rundt ‘Rimi 2000’ og ‘Rimi 3000’.
Og at disse fantes samtidig, (som neanderthalene og homo sapiens, i steinalderen).
Og kun ble kalt ‘Rimi’.
Det var det kanskje bare noen få som skjønte, at var ‘merksnodig’.
Og mange, (som var i høye stillinger), falt kanskje av).
Først så var trenden, (etter at ICA kjøpte seg opp mer og mer).
At ‘alle’ butikk-kjedene skulle hete noe med ‘ICA’.
(Det var vel snakk om at Rimi, (det vil si Rimi ‘3000’/mellomsortiment, som det vel var suverent flest av, når det gjaldt Rimi-butikker), skulle hete ICA Basic, (eller om det var ICA Konsum), eller noe lignende.
Noe sånt.
Sånn at det skulle bli ICA Nær, ICA Basic/Konsum, ICA Supermarked og ICA Maxi.
Var det vel muligens.
Dette var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000).
Mener jeg å huske
Og det var vel mens jeg hadde Anne-Kathrine Skodvin som distriktssjef der.
Noe jeg hadde fra oktober til desember, i 1998.
Var det vel).
Og så skulle alle kjedene hete noe med ‘Rimi’.
(Før de så skulle hete noe med ICA igjen).
Det kan være, at nordmenn ikke likte svenske navn.
GB-is mislyktes jo, da de satset, i Norge.
Og Sverige er jo Norges gamle arvefiende.
(Jeg husker ikke helt sikkert om jeg visste, at ICA eide en del av Rimi, da jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.
Men det visste jeg antagelig ikke.
Jeg satt på Cafe Fiasko.
Og ‘pilsa’ litt, sammen med Magne Winnem, (som vel ønsket dette ‘kamerat-møtet’), i en helge-perm, (fra førstegangstjenesten), da dette teamet om å bytte arbeidsgiver, ble tatt opp.
Litt på impuls.
(Var det vel).
Mitt fokus da, (grunnen til at jeg ville bytte arbeidsgiver), var at jeg hadde, en arbeidssak, i Coop/OBS Triaden, (som gikk på samarbeids/kommunikasjons-problemer med nye ‘gjennomtrekk-ledere’, (mens jeg avtjente førstegangstjenesten)).
(For å si det sånn).
For jeg hadde mange fag, det siste semesteret, på NHI, (våren 1992).
(Og jeg jobbet også ganske mye, på OBS Triaden, ved siden av det studieåret).
Og jeg var i infanteriet, (fra juli 1992), under førstegangstjenesten.
Og det var en krevende/hard tjeneste.
Og det var tegneserie-blader og Cupido, som fløyt på brakkene.
Og ikke Dagens Næringsliv.
(For å si det sånn)).
Så det var et stort kaos, når det gjaldt å finne navn, på butikk-kjedene.
Og dette var kanskje som noe støy, rundt det, at ‘Rimi 2000-butikkene’ og ‘Rimi 3000-butikkene’, alle ble kalt kun ‘Rimi’, i mange år.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det var mye kaos, rundt kjedenavnene, i Hakon-gruppen/ICA Ahold.
Men jeg tror forresten.
At han Dag Henrik Aas, (i PS 13), bommer litt, når det gjelder, når de minste Rimi-butikkene, (‘Rimi 2000’/Rimi grunnsortiment), ble omprofilert, til ICA Nær.
Jeg mener å huske, at dette, var rundt 2001.
Men når jeg leser i PS 13, (fra et stykke opp i teksten), så ser det ut som, at dette var, rundt 2005.
Men det stemmer ikke, (vil jeg si).
For det var vel ikke så mange grunnsortiment-Rimi-butikker igjen, i 2001.
(Sånn som jeg forstod det).
Men det er mulig, at jeg husker litt feil.
Men jeg jobba jo med planogrammer litt osv., på Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef fra 2001 til 2002).
(Jeg printa de vel ut.
Før jeg ga de til Anders Karlsson).
Og det hendte vel, at jeg leste litt, i posten.
(Selv om assisterende butikksjef Sølvi Berget, pleide å lese posten før meg der.
Og det var sånn, at jeg nok leste mer i posten, på Rimi Nylænde.
Hvor jeg var butikksjef, fra 1998 til 2000.
Men jeg hadde bestemt meg for å slutte i Rimi, etter problemene på Kalbakken, i 2000 og 2001.
Og jeg var litt påvirket av ‘Groruddalen/linje 5-distriktsjef’ Anne Neteland sin ‘nullstilling-butikkdrift-filosofi’, på Rimi Langhus.
Så derfor så gjorde jeg bare det som min forgjenger-butikksjef der gjorde, av arbeidsoppgaver.
For det meste).
Fantes det virkelig Rimi grunnsortiment/’Rimi 2000′-butikker helt til 2005, (som Aas vel skriver i PS 13), lurer jeg.
Jeg trodde de siste forsvant rundt 2001.
Hm.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Jeg gikk så, til Rema Parkveien.
For Rema Industrigata hadde ikke Nordfjord-knakkpølser.
Ihvertfall så hadde de ikke disse, forrige gang jeg var der.
Denne gangen gikk jeg rett til fryse-skapene, for å se, om de hadde, den pizzaen som bare heter ‘Pizza’.
(Som de noen ganger har vært utsolgt for der).
Og det hadde de.
(Hvis ikke så hadde jeg nok dratt til Rema Lambertseter.
Selv om dette nå er mer kronglete.
På grunn av at t-banen ikke går mellom Majorstua og Stortinget.
Så jeg måtte enten dratt med t-bane-ringen.
Eller gått til Stortinget.
For å si det sånn.
For som et av sine ‘XS-tegn’, så fører ikke Rema Parkveien, denne pizzaen.
Og de har heller ikke fast plass i hylla, til Prima dopapir.
Og de har heller ikke billige Prima-nudler.
Så Rema Parkveien matcher så dårlig, med mine handlelapper, at jeg ikke kan basere meg noe særlig, på å handle der, så ofte, (ihvertfall ikke som ‘hoved-butikk’).
For å si det sånn).
Jeg la forresten merke til, at denne frossen-pizzaen, (som bare heter ‘Pizza’, noe jeg har blogget om tidligere).
Den hadde et tynt lag, med snø/rim, på seg.
Så jeg lurte litt på, om denne butikken, (Rema Industrigata), hadde hatt fryse-havari.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det var også sånn forresten, at den håndsåpa, som jeg kjøpte, på Rimi Industrigata.
Den var mye gulere, (omtrent som en jolle, som min far engang støpte), enn vanlig.
Jeg har tidligere, (mens jeg bodde på Høvik, hvor jeg bodde fra 2015 til 2017), kjøpt en flaske håndsåpe, i denne butikken, (Rema Industrigata), som hadde tutti frutti-lukt, (istedet for linjekonvall, som det står på flasken, at skal være lukten).
Og nå, så var det altså, en ‘skjelett-farge’, på den samme varen.
Så her er det muligens albanerne som tuller.
Hm.
Og den ‘skjelett-håndsåpa, var også ekkel, å bruke, (vil jeg si).
Så den har jeg lurt på, om jeg skulle gidde å bytte.
Og jeg tok også et bilde, av den gamle og nye håndsåpa, for å vise dette ‘merksnodige’.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
Tilbake til Rema Parkveien.
Jeg kjøpte Nordfjord-knakkpølser og vakumpakkede/halvstekte rundstykker til 6.90.
Og så gikk jeg til kassa.
(Jeg betalte klokka 22.56.
Står på kvitteringa).
Og en gubbe, gikk inn i butikken, gjennom kassene.
Akkurat da jeg skulle betale.
Så det ble som noe ‘elging’/’kollisjonsfare’, (og at gubben gikk i veien for meg).
(Omtrent som med han ‘Golf-karen’, i PS 5.
For å si det sånn.
For han gikk også i veien for meg.
Må jeg si).
Og gubben sa ‘hei’ til kassadama, (mens han gikk feil vei inn i butikken).
(Kassadama var ei pen dame, som satt i kassa istedet for å stå.
Hadde jeg nær sagt).
Men gubben skulle ikke ha røyk.
(Selv om han gikk feil vei inn i butikken.
Og sa ‘hei’ til kassadama).
Gubben skulle muligens vaske butikken, etter stengetid, (selv om han så ut til å være i pensjons-alderen, må man vel si).
For gubben gikk så videre inn i butikken, (uten handlekurv), da.
(For å si det sånn).
Så dette var ‘merksnodig’, (at en pensjonist skulle vaske butikken liksom).
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Det var også sånn, at den pene kassadama, (som muligens var den ene franchise-tageren Johanna).
Hu la ikke opp bærepose, selv om jeg bestilte dette.
Jeg bestilte bærepose.
Men kassadama la ikke opp posen.
Jeg betalte.
Og så måtte jeg vel be om kvittering.
Ihvertfall så måtte jeg purre, på bæreposen, (husker jeg).
Og da er det ikke, en drillet/dreven/erfaren kassamedarbeider, (må man vel si).
For de legger opp bæreposen, med en gang, etter at kunden har bestilt den.
(Vil jeg nesten si.
Som tidligere Rimi-kassamedarbeider, osv.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Som jeg blogget om, i forrige ‘Mer fra Norge’.
(Var det vel).
Så har jeg hatt problemer med, å finne tilbehør, til Nordfjord-knakkpølsene.
For potetsalaten har falt sammen, etter kun et døgn, i kjøleskapet.
Og pommes frites-en, (flere slag), til Rema, har vært bløt/halvråtten.
Og pølsebrødene, (av merket Prima), har smakt mugg, (muligens fordi at Rema først fryser ned og så tiner disse små bakverkene).
Så jeg har tenkt, at istedet for å kjøpe pommes frites/potetbåter, til cirka 20 kroner.
Så kan jeg jo kjøpe, en 200 grams melkesjokolade, (som vi ble rådet til å spise mye av i militæret/infanteriet, (som del av noe de kalte ‘koma-blanding’), for sjokolade inneholder mye energi, var vel grunnen).
Av merket Belgian Harvest, (som Rema selger for 21.90).
Og så kan jeg heller spise det som dessert.
(Tenkte jeg).
Men da jeg la opp varene, på Rema Industrigata.
Så tok jeg meg i, å skrape bort, noe hvitt, fra sjokolade-papiret.
Og det var muligens noe slags lim, (eller noe lignende).
Så om den varen, har blitt tulla med.
Hm.
Det kan jo være, at er sånn, at belgierne, har så god råd, at de kan sløse litt med limet, når de lager sjokolade.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Jeg gikk så, (etter å ha vært på Rema Parkveien), til Majorstua t-banestasjon igjen.
Og der var det sånn.
At det stod, (på et elektrisk skilt), at Kolsås-banen gikk, om to minutter.
(Selv om dette ikke stod på de neste skiltene/TV-skjermene.
Der var informasjonen om Kolås-banen utelatt.
Sånn som jeg husker det).
Og da hadde jeg ikke god tid.
For ‘min’ t-bane går nå, (på grunn av de nevnte tunnel-arbeidene), fra ‘Harry Potter-sporet’, (lengst bort), liksom.
Men t-banen venta på t-bane-ringen, (som kom med et svensk ‘oldis-par’ blant annet), virka det som.
Så jeg rakk akkurat Kolsås-banen.
Men det var såpeglatt, da jeg kom inn på t-banen.
For alle, (fra t-bane-ringen osv.), hadde gått på bakerst.
Og snøen, (fra folks sko vel), hadde smelta.
Og skosålene mine var muligens litt harde, (på grunn av at det var en eller to kuldegrader, eller noe i den duren).
Så det var jo som, når biler vannplaner.
Det var nesten umulig, å gå, (for meg), inne på t-banen.
Det var som å gå på skøyter, (må jeg si).
Men jeg fikk likevel knipset et bilde, som viser disse vann-dammene.
(Selv om jeg ikke fikk tatt bilde av de største vanndammene, (ved inngangen).
For da måtte jeg gått noen meter tilbake.
Eller liksom gjort et stort nummer av meg selv, da.
For å si det sånn).
Så disse tunnel-arbeidene til Bane Nor/Ruter, kan man kanskje lure litt på.
Kanskje det er noen ‘gangland-folk’ som prøver å bli kvitt noen plagsomme nød-bloggere, (eller noe lignende).
(Ved å plotte/rigge).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
Da jeg gikk av t-banen, på Majorstua.
Så var det forresten sånn.
At det stod, ei slags ‘nazi-blondine’, ved enden av toget.
(Der hvor folka ‘stresser’ fra t-bane-ringen til ‘Harry Potter-sporet’).
Og en kjempe, (ala Warming i militæret), gikk i veien for meg, (foran hu blondina).
(Cirka på samme måte, som ‘Golf-karen’ og ‘Rema Parkveien-gubben’.
Som om han/de var ‘tunet’ til meg.
Må man vel si).
Og hu ‘nazi-blondina’.
Hu jobba vel, for enten Ruter, Bane Nor eller Securitas.
Og hu hadde en refleksvest over en mørk uniform, vel.
(Noe sånt).
Så først fikk man kjeft, av ‘konduktør-pakkisen’, (fordi at man brukte mer enn ti sekunder, på å gå av t-banen, fordi at sporet ikke var langt nok, så man kunne ikke gå av den bakerste vogna).
(Man måtte ihvertfall høre på at denne pakkisen kjefta, på kvinnfolk som satt der, på apatisk vis, selv om t-banen ikke skulle videre).
Og så ble man liksom ‘overvåket’/glant på, av nazi-kvinnfolk, kledd i minst en uniform, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Rimi Nylænde holdt til, i Nylænde 5.
Og når jeg søker på den adressen, på ‘Bokhylla’.
Så kommer det opp mest treff, om en lege Tryving.
Og han hilste jeg aldri på, (som Rimi-butikksjef), sånn som jeg husker det.
Men jeg hilste på han Reminent-kiosk-gubben.
For min assistent Jan Henrik ‘Jan-ern’ Thaarup Lømo, (som jeg jobbet sammen med fra 1998 til 1999/2000), rådet meg en gang til, å gå inn, på Reminent, for å se, hva som foregikk.
(En liten ‘gnom’, (som ligna på Jan Snoghøj sin Uelands gate-kamerat Carry).
Han skulle starte i en rolle som ‘tippe-rådgiver’ for ‘Reminent-gubben’.
Selv om ‘Carry’ ikke jobba, for Norsk Tipping, vel.
Men han kjente mange stortippere.
Sa han).
Så Jan-Henrik, (som var oppvokst i strøket med dansk mor og norsk far), skjønte muligens, at jeg som Rimi-butikksjef der, også var en slags senter-leder, (for Nylænde 5), eller noe lignende.
(Noe jeg selv ikke hadde blitt forklart, (at jeg var senter-leder).
Men det er mulig at distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin ikke kom så langt, (de få månedene som hu var min distriktsjef der).
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Så man kan kanskje tenke seg, at Rimi, var litt redd, for denne lege Tryving, (som holdt til i det samme bygget som Rimi).
(For at han liksom skulle ‘klikke’.
Hvis Rimi planla å bygge ut, i nærheten av trappa opp til legekontoret.
Eller hvordan det var der igjen).
Og derfor så ville de ikke sende noen team, med ombyggings-eksperter/’sinna-snekkere’, til Nylænde.
(Det var ikke bare kiosken Reminent, sine kvadratmetere, som muligens kunne ha blitt brukt, som plass, for mellomsortimentet.
Men Rimi hadde et tellerom og en garderobe, på samme plan, (bakke-plan).
Og de rommene kunne vel flyttes, ned i kjelleren, muligens.
Og Rimi hadde også et platå, som stakk en snau halvmeter opp, fra resten av butikk-gulvet.
Og det platået, kunne muligens, ha blitt ordna/senka, i ‘samme slengen’.
Så det er nok mye, som noen dyktige ombyggingsfolk, kunne ha gjort der, (på Rimi Nylænde).
Men Graarud saboterte muligens, siden at han bygde et fryse/kjøle-anlegg-rom # 2, i kjelleren der, sommeren/høsten 1999, (var det vel).
Sånn at det ble dårligere plass i kjelleren og.
For å si det sånn).
For Rimi hadde cirka 500 butikker, som alle skulle gjøres om, fra grunnsortiment/’Rimi 2000′ til mellomsortiment/’Rimi 3000′.
(Mellom 1993 og 2001).
Så Rimi må nok ha hatt, noen slags ombyggingseksperter, på hovedkontoret, (hvis jeg skulle tippe).
(For det må ha vært rutine, for Rimi sitt hovedkontor, å gjøre plass til mellomsortimentet, (i de forskjellige butikkene).
Må man vel si).
Kanskje Morten Jenker, (som min halvbror Axel og jeg slo 10-0 i fotball, da Jenker spilte på lag med Magne Winnem, på Avstikkern/Bergkrystallen-banen, sommeren 1993), jobbet med dette.
For han jobbet med noe litt ‘vagt’ noe, på hovedkontoret, vel.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Det er også sånn, at jeg ikke husker, hvem som var gårdeier, i Nylænde 5.
Men jeg husker, at min tidligere klassekamerat/kollega Magne Winnem.
Han leide en leilighet, gjennom Rimi/Hagen Gruppen, i andre etasje, i Nylænde 5.
(Den første tida han jobba som butikksjef på Rimi Munkelia.
Cirka en kilometer unna).
Og det var fra høsten 1991 til våren 1992, vel.
Jeg var der, en rekke ganger, på fester, osv.
Blant annet nyttårsaften 1991, (da Elin Winnem og Andre Willassen også festa/overnatta der, (Andre fant sæddrepende glidekrem i nattbordskuffen til Elin og Magne, (etter at vi alle fire hadde tatt samme taxi hjem fra byen), husker jeg)).
Og i januar 1992, (på Magne Winnem sin 22-års-bursdag).
Og jeg var også på fest der, (høsten 1991 vel).
Da jeg festa, sammen med Magne Winnem og hans assistent Leif Jørgensen.
(Min ‘party/student/jappe-dress’, (fra høsten 1989), var da slitt ut.
Så jeg lånte en dress av Magne Winnem, (som hadde mye mer klær enn meg).
For jeg trodde vel at vi skulle ut på byen, (noe som vel ikke ble noe av).
Og jeg så visst så elegant ut, (i denne dressen til Winnem).
At Winnem seinere lurte på, om jeg ville ha kopier av bildene han tok, fra denne festen, (av Leif Jørgensen og meg).
Noe sånt).
Så Rimi/Hagen Gruppen/Hakongruppen/ICA hadde vel brukbar kontroll, (og et greit forhold til gårdeierene), i Nylænde 5.
(Kan det vel virke som.
Siden at Rimi hadde klart å skaffe Magne Winnem en Rimi-leilighet der.
Noen år tidligere.
For å si det sånn).
Så det er litt rart, at Rimi, ikke prøvde å bygge ut litt der, (i Nylænde 5-bygget), i forbindelse med at alle butikkene skulle gjøres om til mellomsortiment.
(Må man vel si).
Så det er mulig, at det er noen slags ugler i mosen der.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Når det gjelder, den frysedisken, på Rimi Nylænde.
Som jeg foreslo, (ovenfor distriktsjef Jan Graarud), å skrote, (for å få plass til mellomsortimentet).
Så var jo den nesten helt ny.
Men når jeg tenker på det.
Så behøvde man vel ikke, å skrote, denne frysedisken.
Men den kunne kanskje ha blitt brukt, i en annen Rimi-butikk, (hvor de hadde gamle frysedisker), for eksempel.
Eller som reserve-deler.
(Rimi Langhus hadde for eksempel et stort lagerrom, hvor det lå masse skrot/reservedeler, til butikk-hyller/disker.
Fant jeg ut, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus.
Noe jeg jobbet som fra våren 2001 til sommeren 2002).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Det at Rimi, skulle gjøre alle butikkene i landet trangere, liksom.
(Ved å innføre sitt mellomsortiment.
Som betydde, at man heiv inn cirka 10 reoler til.
Eller noe i den duren.
I hver Rimi-butikk).
Det er kanskje litt uetisk.
I og med at butikkene blir trangere.
Og derfor ønsket kanskje ingen, å jobbe med dette, (på hovedkontoret).
Men det ble kanskje delegert, til distriktsjefene og butikksjefene.
Og derfor tok det kanskje så mange år, (fra 1993 til 2001), å gjennomføre dette ‘hemmelige’ prosjektet.
Og derfor ble dette kanskje gjennomført, på en ‘harry’/bøllete måte, da.
(For å si det sånn).
Og Rimi sine reklamer, på den her tida, de var sånn: ‘Vi gjør Norge billigere’.
‘Vi gjør Norge trangere’, hadde kanskje ikke vært like populært.
(For å si det sånn).
Og også det, at Rimi gjør Norge billigere, er kanskje en litt rar formulering.
(Av markedsførings-direktør/leder Eivind Smith, (som onkel Runar forresten kjenner).
Må det vel ha vært).
Det er jo maten som da liksom blir billigere, (og ikke landet Norge liksom).
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Det var forresten sånn, på Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef fra våren 2001 til sommeren 2002).
At den butikken, hadde et så lite salgsareale, at den butikken, var fritatt, fra de faste aktivitetene.
Rimi hadde på den her tida faste aktivitetsplasser.
Og det var nye aktiviteter hver fjortende dag.
Og Rimi-folk måtte som regel da sette opp disse aktivitetene.
Noen ganger, så var det sjokk-selgere/display, som skulle stå på aktivitets-plassene.
Og da var det bare å ‘brette ut’ sjokk-selgeren.
(Noe som forresten kunne være en utfordring.
Men det pleide å følge med en bruksanvisning.
Og jeg hadde vel litt erfaring, med sjokk-selgere, fra da jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde.
Noe jeg jobba som fra sommeren 1994 til våren 1996).
Ellers så brukte jeg ofte tomkasser, (til halvannen liters brus-flasker), og satt de opp-ned, og tredde på Rimi sine kasse-skjørt, (som butikkene kunne bestille fra Hakon/ICA sitt grossist-lager, var det vel).
Og så satt jeg to sånne kasser, i høyden.
Og to-tre-fire i bredden.
Og så satt jeg vareeskene oppå der igjen, (etter å tatt bort ‘russisk’ papp).
Og så satt jeg store pris-plakater, (som vi kunne skrive ut på en laser-printer, på spesielle A4-ark, med litt farge på, der hvor prisen stod osv.), på disse kasse-skjørtene.
Og da solgte varene, nesten som varme hvetebrød, (selv i den lille butikken Rimi Nylænde), må man vel si.
(Noe sånt).
Men hvis Rimi Nylænde, hadde blitt fritatt, for disse aktivitetene, (på samme måte som Rimi Langhus).
Så hadde det blitt, kanskje 8-10 ledige aktivitetsplasser.
Og la oss si, at en aktivitetsplass, tok cirka en halv reol sin plass.
Og aktivitetsplassene var på begge sider, av tre hylle/reol-rader.
Så hvis man tok bort aktivitetsplassene, på begge sider, av en reol/hylle-rad.
Så kunne man ha satt på en reol til, på den raden, av reoler.
Og så skjøvet hele reol-raden litt bort, (sånn at det ble cirka like mye plass, (for kundene), på hver siden av reol-rekken).
Og vips, så hadde butikken fått inn to reoler til, (to reoler, som da har ryggen mot hverandre).
Og sånn ble det vel da, for to reol-rader til og.
At man fikk inn to reoler til, på hver av disse reol-rekkene.
(Noe sånt).
Det viktige er vel forresten ikke, akkurat hvordan butikken så ut, i detalj.
Men butikken hadde 8-10 faste aktivitets-plasser.
Hvor man nok kunne ha satt varehyller istedet.
Så da fikk man kanskje inn halve mellomsortimentet.
(Hvis man kutta ut de faste aktivitetene).
Og da jeg begynte som butikksjef der, (høsten 1998).
Så hadde min forgjenger-butikksjef ‘Audi-Monika’ satt en slags ‘brus-Berlinmur’ der, (ved inngangen/ovenfor kaffen), med brus/vann/selters, fra Telemark Kildevann, (var det vel).
Og det lurte jeg fælt på, hva grunnen til var.
For hennes forgjenger-butikksjef Elisabeth Falkenberg.
Hu hadde jeg jobba for, i et par år, som assistent, (fra sommeren 1994 til våren 1996).
Og hu ville ikke ha varer, der den ‘brus-Berlinmuren’ stod.
For det ble da dårlig innsyn, i butikken, (var det vel).
(Hu mente at innsyn i butikken, var viktig.
For kundens inntrykk av butikken.
Var det vel).
Og det huska jeg, da jeg ble butikksjef, noen år seinere, (i den samme butikken).
Så jeg fjerna denne ‘brus-Berlinmuren’, (etter noen få uker, var det vel).
Og så solgte jeg ut brusen, på enden av fryserne osv., istedet.
(Selv om jeg fortsatte å ta inn halvpaller, i noen uker/måneder.
For det var kaos i brus-avdelingen.
Ringnes og/eller Coca-Cola rappa plassen til EMV-brusen der.
De skjønte kanskje ikke, at de nevnte halvpallene, var EMV-aktiviteter, (og ikke en ‘koloni’, av brus-avdelingen).
(For å si det sånn).
Og det tok også litt tid, før jeg kom meg helt rundt, disse EMV-brus-halvpallene, i denne butikken.
(Må jeg innrømme).
Jeg begynte der om høsten.
Og så var det allerede første helgen butikksjef-seminar på Storefjell, (som jeg aldri hadde vært på før, (og som jeg helst ville slippe unna, siden var mer klar for å begynne å jobbe med butikken, (og siden at jeg kun hadde vært butikksjef i noen få dager))).
(Så jeg måtte kjøpe dress og sånn.
For det var høytidelig middag, på lørdagskvelden, osv.).
Og så var det flytting av frukt-avdelinga.
(Et prosjekt jeg arvet fra ‘Audi-Monika’).
Og så var det jule-sesongen.
Osv., osv.
Og så begynte vi med tipping, faste aktivitetsplasser og mye mer).
Men der, (hvor ‘brus-Berlinmuren’ hadde stått, ved inngangen), kunne det nok ha stått noen hyller, (til mellomsortiment-varer).
Det var kanskje det ‘Audi-Monika’ hadde i tankene.
Og så satt hu brus der, for å se, om de fikk klager, (siden at det da ble trangt, og dårlig innsyn).
Hm.
Men det var også sånn, at mens jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg var fra høsten 1998 til høsten 2000).
Så var Elisabeth Falkenberg, (som da jobba på Hakon Distribusjon, i Lørenskog, som lagermedarbeider/sjauer vel).
Hu var nokså ofte innom ‘min’ butikk, og ‘snoka’/kikka/handla.
Så hu hadde kanskje ‘klikka’, hvis jeg/Rimi hadde satt hyller sånn at innsynet ble dårlig.
(For å si det sånn).
Så det var ikke lett.
Men jeg var jo fersk som butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og jeg hadde vel ikke hørt om, at Rimi Langhus, var fritatt, for å ha aktiviteter, (sånn som jeg husker det).
Elisabeth Falkenberg og jeg, kjørte en gang, (i Falkenberg sin bil), og så, på Rimi Siggerud, (som lå ikke så langt unna Rimi Langhus).
For distriktssjef Anne-Kathrine Skodvin, mente at vi burde ta en kikk der.
Og der var Leif Jørgensen da butikksjef.
(Dette var vel i 1995 eller 1996).
Og grunnen til at vi skulle kikke på den butikken.
Det var vel fordi at de hadde bygget om der.
Det er mulig at de hadde fått inn mellomsortimentet, (ute i skogen der, som Jørgensen kalte det).
(Noe sånt).
Men en mer erfaren butikksjef, ville muligens klart å finne fler steder, å ha, disse 10-15 ekstra ‘mellomsortiment-reolene’, på Rimi Nylænde.
Det er mulig.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Den Telemark Kildevann-brusen.
Det var forresten Rimi sin EMV-brus.
(Sånn som jeg husker det).
Så den kunne også stå, ved fryserne, osv.
For det het seg, (som et slags mantra), i Rimi, at på ledige aktivitetsplasser, så skulle det stå EMV-varer.
(For de var det høyere fortjeneste på.
Og Rimi hadde hele tiden som mål, å øke EMV-andelen, fra år til år.
For engelske kjeder som Marks & Spencer, hadde omtrent bare EMV-varer.
Fortalte regionsjef Jon Bekkevoll.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Det var også sånn, at ‘Audi-Monika’ hadde, en kvartpall, (var det vel), med Olden kildevann, (i 0.6 liters-flasker vel), ved brød-avdelinga.
Og Olden kildevann var ikke EMV.
Og det var ikke en sentralt avtalt aktivitet.
Så her hadde ‘Audi-Monika’ tulla.
For på ledige aktivitetsplasser, så skulle det være EMV-varer.
Og Olden var ikke EMV-varer.
(For å si det sånn).
Det var forresten en forseggjort tre-sjokkselger/display, som Hansa/Olden/’Audi-Monika’ hadde satt opp, ved brød-avdelinga.
Men det var ikke en sentralt avtalt aktivitet.
Så jeg heiv den tre-sjokkeren inn på et ‘skrot-rom’, i kjelleren, på Rimi Nylænde.
(Nokså raskt).
Men da fikk vi mye Olden kildevann, på lageret.
Og så gikk den varen ut av sortimentet.
Men vi skulle selge ut rest-beholdningen, (i hylla).
Men det tok lang tid.
(Siden at ‘Audi-Monika’ hadde tatt inn Olden kildevann for mange måneder/år).
Og da kjefta Jon Bekkevoll på meg, på et butikksjefmøte på Sinsen.
Fordi at jeg hadde fortsatt å ta inn Olden kildevann, etter at den hadde gått ut av sortimentet.
Men det var egentlig ‘Audi-Monika’ sitt svin på skogen dette.
Men å få Jon Bekkevoll osv., til å skjønne dette.
Det kom ikke helt fram.
(Virka det som).
Selv om jeg prøvde å forklare situasjonen/’case-et’, på det nevnte møtet.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Det var også sånn.
At det mangla en deltids-kassamedarbeider der, (på Rimi Nylænde), da jeg begynte som butikksjef der.
Og da sa distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin, at butikksjef Anne Neteland, (på Rimi Mortensrud), hadde en kandidat.
Og det var en som het Øystein, (etter at jeg hadde vraka ei som hadde piercing i trynet, (for det hadde jeg hørt at kundene ikke likte)).
(Så Anne Neteland hadde to kandidater).
Og Magne Winnem hadde sagt, (på Rimi Munkelia i 1993 vel), at EMV-varer kom fra samme samlebånd ofte, som de dyre merkevarene.
Så det å kjøpe EMV-varer, det var noe jeg begynte med, etter å ha blitt ansatt/leder i Rimi.
Det betydde liksom, at man var en lojal Rimi-medarbeider, (som også var økonomisk/fornuftig), at man kjøpte Diva og Delight, osv.
(Vi fikk lese om sånt, i intern-aviser, osv.
Som lå på spiserom og på kontoret.
Osv.).
Og jeg kjøpte derfor kildevann, fra Telemark Kildevann, (istedet for Imsdal/Sprite/Fanta).
(Dette vannet kosta kanskje 5-6 kroner, (pluss pant), per halvannen-liters flaske).
Jeg var på 80-tallet ‘Coca-Coliker’.
Men hadde slutta å røyke og drikke cola, mens jeg bodde på Ungbo, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).
Og kildevann hadde jeg blitt vant til å drikke, blant annet på to syden-ferier, (i 1997 og 1998).
Så jeg drakk en kartong juice og en halvannen liter kildevann, (fra Telemark Kildevann), hver dag.
Og Øystein i kassa, (som etterhvert fikk sparken for Securitas sa han stjal).
Han lurte på hvorfor jeg kjøpte kildevann, når det var vann i springen.
(En gang jeg handla i kassa hans.
En gang jeg hadde tidligvakt, vel.
Noe sånt).
Men det var vel litt fordi, at jeg var vant til, å kjøpe flasker med cola.
Og jeg pleide ikke å drikke av glass, (men av flasker), i min ungkarsleilighet/Rimi-leilighet/’rugekassa’-leilighet, (på St. Hanshaugen).
Og kjøpe-vannet smakte vel litt bedre, enn vann fra springen, (og det var billig).
Og jeg var vant til å kjøpe flaskevann i syden.
Og det var at man var lojal, at man kjøpte EMV-varer.
Og å drikke vann fra springen, det er liksom ikke så kult, da.
Det var sånn at jeg bytta fra cola til Sprite/Fanta/Farris Lime og så til kildevann.
Men det å bytte Sprite med vann fra springen, er liksom ikke det helt store.
Men å bytte Sprite med flaske-kildevann.
Da er det fortsatt enkelt/praktisk, med en stor flaske bordvann.
Og man slipper å tenke på oppvask, midt i en stressende arbeidsuke/’#quiz-show/#blablabla/irc-uke’, for å si det sånn.
Men det var lang historie.
Så jeg fikk ikke forklart til Øystein.
For jeg var var jo ungkar.
Og jeg var ikke vant til å forklare til noen, angående hvorfor, jeg kjøpte den og den varen.
(For å si det sånn).
Og så gikk den varen ut av sortimentet, (akkurat som Olden kildevann i 0.6 liters flasker).
Men den varen, (Telemark Kildevann sitt kildevann), den fortsatte jeg å bestille, (må jeg innrømme).
For jeg pleide å kjøpe den varen selv hver dag.
Og det var Rimi sin EMV-vare.
Og skulle ikke Rimi ha en EMV-variant lenger, av selters uten bobler, liksom.
Nei, det ble som noe rart/bakstrebersk, for meg.
(Må jeg innrømme).
Og Elisabeth Falkenberg hadde latt ei kunde-dame, (Maja sin mor muligens), fått lov til, å fortsette å handle Tab, (i butikken), etter at den varen gikk ut av sortimentet, (til Rimi).
Så det var litt i den gata der, da.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at min butikksjef-kollega Kristian Kvehaugen.
Han var kjent for å kjøpe tre ‘alkis-bomber’, (som Thomas Sæter vel sa), hver dag.
(Det var tre hele øl, (0.7 liters-flasker), hver dag).
Så da blir det litt stusselig, å drikke vann fra springen.
Når andre butikksjefer, drakk øl, for nesten en hundrelapp, hver dag.
(For å si det sånn).
Og Kvehaugen var min butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten 1993, (blant annet).
Og da knuste han, de tre ‘alkis-bombene’ sine, (ved et uhell), da han handla, i kassa mi.
(Husker jeg).
Så det stinka muligens øl, i noen minutter/timer etterpå.
(Selv om jeg var veldig vant til, å tørke opp knuste flasker, fra Matland/OBS Triaden.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.