Forfatter: Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Man kan se, at Jan Aakvåg, var en realfag-student.

(På universitetet).

Og det er sånn jeg husker Jan Aakvåg.

En litt sliten kar, som ikke trivdes så godt, i sin rolle, som lærer/klasseforstander.

Hvis Aakvåg hadde gått lærerhøyskolen, så hadde han kanskje mestret bedre, sin rolle, som lærer/klasseforstander.

For det skortet vel muligens litt, på pedagogikken, (og menneskekunnskapen), sitt felt.

(Noe sånt).

Så det var litt, som den kjente situasjonen, da BBC, (var det vel), intervjuet, en vilkårlig neger, om et eller annet.

Her er det noen, som bare har hevet, en person, inn i et klasserom.

(Kan det virke som).

Og det er kanskje en ting.

Men å gjøre vedkommende til klasseforstander, for en Berger-klasse, (et sted som ligger nesten en mil unna Aakvåg sitt Ebbestad).

Det er kanskje, litt rart, (må man vel si).

Så rektor Kjølås hadde kanskje ikke så mange lærere, å velge mellom da, (for å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Når det gjelder, at Aakvåg ikke trivdes, i jobben.

Så var det spesielt noe han sa, om at den forrige klassen hans, (før oss), hadde vært så ille.

(Noe sånt).

Og etterhvert så sa han vel, at vi var, hans verste klasse.

(Noe sånt).

Og han sa også, at buss-sjåførene hatet Berger-ruten.

(For vi Berger-elevene var visst de verste å kjøre.

Noe sånt).

Så jeg fikk inntrykk av, at Aakvåg mistrivdes, i sin jobb.

Og at hver dag liksom, var en kamp, (mot elevene), for han.

Og første skoledag, (i syvende klasse), så kasta Aakvåg en bok, på pulten, til Ole-Tonny Bergum, (som døde i en bilulykke noen år seinere).

Og det var fordi at Ole-Tonny var litt ukonsentrert, og ikke fulgte med.

(Fikk jeg inntrykk av).

Ole-Tonny fulgte med, på noe som skjedde bak seg, (var det vel).

(Han ble muligens erta).

Og det å kaste en bok sånn.

(Sånn at det smalt fælt).

Det var som noe, som en apekatt, kunne ha gjort, (må man vel si).

Men hvis Aakvåg hadde gått på lærerhøyskolen.

Så ville han nok ha løst problemet, med ukonsentrerte elever, på en smidigere måtte.

(Hvis jeg skulle tippe).

Og likevel, så ble Aakvåg, i jobben, som ungdomsskolelærer/klasseforstander, i noe sånt, som 40 år.

(Noe sånt).

Og hver dag var som et helvete liksom, (både for han og elevene).

Så det hadde kanskje vært bedre, (både for lærer og elever), hvis Aakvåg hadde funnet seg, en annen jobb.

(For å si det sånn).

Men Aakvåg var veldig faglig dyktig.

Han var flink til å lære bort realfag, (som naturfag, kjemi og matte).

Og vi leste en bok, som het ‘Ulvehiet’ vel, i klassens time.

Og dro på artige klasseturer, (til Oslo og Tønsberg).

Men det var hele tida, dette ‘hatet’, (mot elvene og jobben sin), fra Aakvåg, som lå under, (må man vel si).

Og da vi dro på fotballtur, til Gøteborg, (og Floda BOIF), i syvende klasse, (var det vel), med Berger IL.

Så så vi at Aakvåg, hadde fått motorstopp, langs ‘sørlandske’/E18, (var det vel).

(Vi tok Horten-Moss-ferja.

Og vi kjente igjen Aakvåg sin røde Mazda, da.

Var det vel).

Men uka etter, (vi var bare borte en helg), så ville ikke Aakvåg innrømme, at det var han, som hadde fått motorstopp, langs E18.

Så det var en del ‘rusk’ da, (med herr Åkvaag), som klasseforstander, (må man vel si).

Og jeg husker også, at han en gang nevnte, at det var barne-prostituerte, i Møllergata, (eller om det var en av parallell-gatene), i Oslo.

(Noe sånt).

Uten at jeg vet hvorfor han nevnte det.

(For å si det sånn).

Og han sa også, at de nye syvende-klassene, høsten 1985.

(Som min søster Pia og stesøster Christell gikk i).

De så mye eldre ut, enn vi gjorde, da vi begynte, i syvende klasse, (to år tidligere).

Og det virka, som noe litt spesielt, (eller som noe ‘GPP’, (‘generelt pisspreik’)), å si, (må man vel si).

Dette var noe, som var litt rart, å gjøre et poeng av.

(Må man vel si).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Aakvåg sa også noe en gang, som jeg ikke kan huske å ha hørt, at noen andre har sagt.

Og det er, at hvis to kamerater, skal dra sammen, til et sted.

Så skal han som ikke kjører, betale _all_ bensina.

For han som har bilen, får da slitasje, på motoren, osv.

Så da blir det urettferdig, å spleise, på bensina.

Men å begynne å forklare om noe sånt, når man skal, på ‘Harry-tur’, (eller noe lignende).

Da blir man vel muligens sett på, som en slags nerd.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Det var vel sånn, at jeg kjøpte nye PC-deler, like før jeg ble butikksjef, høsten 1998.

(Noe sånt).

Jeg kjøpte nytt kabinett, (husker jeg).

Så jeg må nok ha bytta hovedkortet.

(Det hovedkortet som var i den PC-en jeg kjøpte, fra Vision, (etter tips fra Glenn Hesler), sommeren/høsten 1996).

Og jeg hadde nok kjøpt ny prosessor, (hvis jeg skulle tippe).

Og ny harddisk.

Og nok også nytt skjermkort.

Og jeg hadde til og med kjøpt CD-brenner, (som da var ganske dyrt), på slutten av 1998, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og så skjer det, at mora mi døde, høsten 1999.

Og hu hadde visst livsforsikring, (viste det seg).

Og jeg fikk drøye hundre tusen utbetalt, den samme høsten, (var det vel).

Og så nevner jeg, på min irc-kanal #blablabla, (til Linda ‘Zera’ Wold, fra Halden).

At jeg kanskje skulle kjøpe ny prosessor, (var det vel).

Og så sier hu, at jeg må kjøpe ny PC.

Men de fleste delene, (hvis ikke alle), var jo, så godt som nye.

Og PC-en var veldig stabil, (for jeg hadde tatt et kurs i NT 3.0, våren 1998, så jeg hadde en student-versjon av det operativsystemet, osv.).

Så da ville det jo nesten blitt som, å kjøpe, de samme delene på nytt.

(Og kaste de nesten nye delene, liksom).

Det ville jo ikke vært noe poeng, (vil jeg si).

(For jeg hadde masse annet, som jeg hadde lyst til, å bruke penger på også, (som ny mobil, klær, parabol og bil-reparasjoner, osv.)

For å liksom ta igjen litt, de andre folka, som bodde, på St. Hanshaugen.

For å si det sånn).

Men prøv å forklar det, til ei blond tenåringsjente, (var hu vel muligens fortsatt), fra Halden.

Det var ikke så lett, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn.

Mens jeg jobba, som butikksjef vel.

(Noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002).

At min yngre halvbror Axel ringte meg.

Og forklarte, at PC-en til Vertshuset Oskar Bråten, (hans arbeidsgiver), ikke virka.

Og jeg har jo gått på NHI, og lært systemutvikling, programmering og datasikkerhet, osv.

Men jeg hadde også som hobby, å bygge/oppgradere PC-er, (altså min egen PC).

(For å spare penger, (når jeg trengte ny PC).

For å si det sånn).

Så jeg tok med restaurant-PC-en, (og Axel), opp til den databutikken.

(Som ble drevet av en slags franskmann, (eller tysker), vel.

Noe sånt).

Og han franskmannen klarte å fikse PC-en.

(Den trengte ny strømforsyning.

Var det vel).

Og den klarte de, å bytte, på dagen.

(Sånn som jeg husker det).

Men en seinere gang, (var det vel), som jeg var innom der.

Så sa han franskmannen, til en kollega, at jeg var en spesielt vanskelig kunde, osv.

(Noe sånt).

Og de hadde en gang en ‘narkis’ der, som spilte gate-teater, (kunne det virke som).

(Noe sånt).

Da jeg skulle kjøpe noen nye PC-deler.

(En gang på begynnelsen av 00-tallet.

Må det vel ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Så det med Axel som skulle ha meg til å fikse restaurant-PC-en.

Det ble som at, noen hadde ringt, han konditoren Pascal, (fra TV).

Og så sagt, at: ‘Jeg skal ha sånn is, vet du’.

Og så dro Pascal hjem til kunden, og fant etterhvert ut, at kunden mente sånn Kjempe Yes-is, som Drammens Is en gang lagde, (men som hadde gått ut av produksjon).

Og så kjørte Pascal til Drammen, med kjølebag.

Og så kjøpte han Kjempe Yes, av en iskrem-restaurant der.

(For der har de en innvandrer, som lager en slags Kjempe Yes-kopi).

Og så tar Pascal ikke betalt for bensin eller arbeidstid.

Neida.

Han tar kun det beløpet som står på kvitteringa fra is-makeren i Drammen.

Og så klager kunden på at Kjempe Yes var billigere før.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

(Må man vel si).

Og jeg kan ta med om, at jeg ble aldri bedt, til noen av Axel sine restauranter, for å spise og/eller drikke.

Selv om vel alle mine slektninger, (på morssiden), som min mor, mormor og søster, ble det.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Nå så jeg, på nettet, at han Pascal, (fra TV), faktisk lager iskrem.

Så da ble det eksempelet ovenfor, (i PS 4), litt dårlig, (må man vel si).

Men man kan si, at min halvbror Axel, liksom rettet baker for smed, da.

(Når han ba meg, med min NHI-utdannelse, (hvor jeg lærte programmering, systemutvikling og datasikkerhet), om å leke PC-tekniker, liksom.

Selv om jeg hadde det som hobby, (å bygge mine egne PC-er), må jeg innrømme.

Men likevel).

Er det ikke det man sier da?

(Å rette baker for smed).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Nå sjekka jeg nettet igjen.

Og: ‘Å rette baker for smed’, betyr noe annet igjen.

(Det betydde å henrette bakeren for noe smeden hadde gjort.

Noe sånt).

Men jeg har forklart hva som skjedde ihvertfall.

Da jeg ble bedt om å fikse restaurant-PC-en til Vertshuset Oskar Bråthen, (nå Grisen).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

https://www.dinside.no/okonomi/hvorfor-er-most-syltetoy-dobbelt-sa-dyrt/70203881#_ga=2.226189850.1687604366.1537105242-234132873.1506616543

PS.

Her er mer om dette:

https://www.krsby.no/nyheter/i/Rgy6r/Hvorfor-er-Grandiosa-uten-paprika-dyrere-enn-med

PS 2.

Da jeg jobba, i matbutikk, (fra 1988 til 2004).

Så hadde ingen hørt om syltetøy laget av moste bær.

(Sånn som jeg husker det).

Så dette er nok en slags nyhet, i norske butikker.

(For å si det sånn).

Og min farmor Ågot, pleide heller ikke å kjøpe multe-syltetøy, laget av moste multer.

Hu kjøpte vanlig multe-syltetøy.

(Sånn som jeg husker det).

Så dette med moste bær, er kanskje noe lignende av smoothie.

(At det har noe med ‘smoothie-bølgen’ å gjøre, liksom.

Hm).

Og når det gjelder nye varer.

(Som for eksempel sjokoladen Soho).

Så hender det, at de forsvinner, ut av hyllene, etter kort tid.

Så dette moste syltetøyet, er muligens, på vei ut, av butikk-hyllene.

(Noe sånt).

Og man se, at det billige syltetøyet, har mange fler ‘face-inger’.

Det dyre syltetøyet har kun to ‘face-inger’.

Og er nok derfor en såkalt ‘hyllevarmer’, (som selger lite).

(For det er ikke tomt i hylla heller.

Selv om syltetøyet kun har to ‘face-inger’).

Mens det billige syltetøyet, har mange fler ‘face-inger’, (kan det virke som).

Så det er en mye mer populær vare, da.

(Kan det virke som).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

På Wikipedia, så står det, at syltetøy, kan lages, av enten kokte bær eller moste bær.

Så det er mulig, at det dyre syltetøyet, ikke er kokt, da.

Men man har i sukker, (antagelig for å forlenge holdbarheten).

Så man må vel koke uansett.

Men det multe-syltetøyet til bestemor Ågot.

Det var jo ikke sånn, at multene var, som nyplukkede multer, (i det syltetøyet), liksom.

De multene, (i syltetøyet som min farmor kjøpte), var litt most, (må man vel si).

Så det er mulig, at man her, snakker om graden av mosing.

At det billige syltetøyet har klumper, er kanskje ‘cluet’.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Da jeg jobba i butikk.

Så var det vel, noen større syltetøy-glass, (også fra Nora/Orkla), som solgte mest.

Og de var ‘ikke-hjemmelagde’, da.

(Eller hva man skal si).

Men det er jo tull, det med hjemmelaget og.

Dette syltetøyet, (på bildet øverst i bloggposten), lages på en av Orkla sine fabrikker.

(Og ikke av noen ‘nisse-mødre’, som TV-reklamene vel noen ganger vil ha det til).

Så det er kanskje vanskelig, å ta dette skriveriet, (om dette ‘tulle-syltetøyet’), helt seriøst.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

På dette bildet, (fra Dagbladet sin forside), så ser man, at det billige syltetøyet, har fler ‘face-inger’:

PS 6.

Det er klart, at det billige syltetøyet, var det som kom først, (vil jeg si).

(For det syltetøyet husker jeg, fra min tid, som butikk-ansatt).

Og så har det uten klumper, kommet seinere, som en slags nyhet.

(Hvis jeg skulle tippe).

Men det er mulig, at det uten klumper, er dyrere å lage.

Så syltetøy uten klumper, burde muligens vært, i en egen serie.

(Noe sånt).

For kunder er vel vant til, at varer, som er i en serie, koster det samme.

Maarud kom med sitt salt og pepper-potetgull, (husker jeg), på 80-tallet.

Og det kosta det samme, som ‘vanlig’ potetgull, (og potetgull med paprika).

Selv om det med salt og pepper, var rifla.

(Noe sånt).

Og i utlandet, så er det vel sånn ofte, at varer som er i samme serie, har samme pris.

Ellers så klager kanskje kundene.

Hm.

Det kan kanskje være forvirrende for kundene, dette med ulik pris, på varer, i samme serie.

Men vi har jo et utall Grandiosa-pizza-slag.

Og alle har forskjellig pris, som regel, (må man vel si).

Men rundt 1997, så fantes det bare en Grandiosa, (sånn som jeg husker det).

Og så var det Pizza Pepperoni.

Og Pizza Mexicana.

Men så ble disse tatt med i Big One-serien.

Og så hadde vi flere slag Big One, (muligens til samme pris).

Og et slag Grandiosa.

Men akkurat Grandiosa original, er visst pizza-en, som butikkene, kriger om.

Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, fortalte meg en gang, at noen i Rimi mente, at Rimi skulle være billigst på Grandiosa, uansett hva.

(Noe sånt).

Og da glemmer de kanskje, at kundene synes, at det er rart, at det er forskjellig pris, på de andre Grandiosa-ene.

(Kjøttdeig og løk og mild taco, var/er vel liksom, i samme serie, som ‘vanlig’ Grandiosa.

Men de kosta/koster vel mer.

Men om butikkene betaler mer for vanlig grandiosa, eller ikke.

Det veit jeg ikke.

Det er vel kun noe som butikk-kjedene og Orkla vet.

For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det var forresten sånn, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.

(Noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000).

At regionsjef Jon Bekkevoll sa, at vi skulle gjemme Grandiosa-en, bak en søyle.

For Rimi tapte så mye penger, på vanlig Grandiosa.

Så Rimi ønsket egentlig ikke, å selge Grandiosa, (siden at de tapte penger, på hver Grandiosa, som kjeden solgte).

Men de ville samtidig være billigst på Grandiosa, (for å slå konkurrentene).

Men dette var vel da noe, som Rimi ønsket, å skryte av, hvis de møte Rema-sjefene, (et eller annet sted), for eksempel.

Hvis Rimi ville, at man skulle gjemme Grandiosa-ene litt, i butikken.

Så ville ikke Rimi skryte, ovenfor kundene liksom, av sine lave priser.

(Må man vel si).

Men nå vet jeg ikke, om dette var en ordre, (å gjemme Grandiosa-en litt), som Jon Bekkevoll fikk, fra Rimi-Hagen.

Det er mulig at dette, (å gjemme Grandiosa-en), var noe, som Bekkevoll fant på selv.

For å prøve å få bedre økonomiske resultater, (for ‘sine’ butikker), da.

Og Bekkevoll kutta også ut jule-avisa, (fra Rimi), et år.

For å prøve å begrense kostnadene.

Så han var kanskje litt defensiv, når det gjaldt, butikk-drift, da.

(For å si det sånn).

Dette at ICA og Ahold eide store deler av Rimi, (og forventet skyhøy avkastning/fortjeneste, (det ble vel nevnt 12-16 prosent, (eller noe i den duren), per år)).

Det knakk visst nesten psyken, til flere av Rimi sine hovedkontor-folk, (kunne det virke som).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Hvor mye Rimi tapte, per Grandiosa.

Det veit jeg ikke.

Men Grandiosa hadde kode ‘E’, (eller om det var ‘F’), i Rimi sin varebok, (som lå i safen, i Rimi-butikkene, rundt midten av 90-tallet).

Og det var den dårligste koden, (eller nest-dårligste), når det gjaldt fortjeneste.

Og ‘E-varer’, (eller om det var ‘F-varer’), skulle vi faktisk gjemme litt, (på nederste hylle, for eksempel).

Siden at butikken tapte penger på disse varene.

(Eller om man skal si: ‘Tjenste minst’).

Men etterhvert som butikkene fikk ‘planogram-er’, fra hovedkontoret/intranett-et.

Så ble ‘F-varene’ gjemt, på disse tegningene.

Så butikkene behøvde etter ikke, å vite, hvilke varer man tjente penger på.

(Sålenge de gjorde om hyllene etter planogram.

Nå og da.

For da økte fortjenesten, for butikken.

For disse planogrammene var snedig laget.

Og de som lagde dem visste, at varer som står i skulderhøyde selger mer, enn varer på nederste hylle, for eksempel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det er mulig, at Ahold-folka, tenkte på aksjekursen, til ICA/Rimi.

Og den kan vel stige, med ti prosent, på et år.

Selv om ikke Rimi sin fortjeneste, er på mer enn fem prosent, liksom.

Så her blanda kanskje Rimi sine hovedkontor-folk mellom Rimi sin fortjeneste og Ahold sine håp om avkastning.

(Hva vet jeg).

Aksjekurser er vel også styrt, av ting som goodwill og forventet fortjeneste/inntekt i fremtiden.

Så Ahold kunne vel ha fått sin høye fortjeneste/avkastning, (på sin eierandel i Rimi/ICA).

Selv om Rimi ikke hadde en fortjeneste på så mye som femten prosent liksom, i butikkene.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Nå skrev jeg, (i PS 6.), om prisene på Maarud potetgull, på 80-tallet.

Og på 80-tallet, så hadde vi noe, (i Norge), som het veiledende priser.

Og da kunne leverandørene signalisere, hva de mente, at prisen på varen, burde være, i butikkene.

Og så kunne noen butikker legge seg lavere, på pris, (enn veiledende pris).

Men ingen la seg vel over denne prisen.

Så det var kanskje lettere, på 80-tallet, (for å si det sånn).

(Når det gjaldt å forstå prisene, i butikkene).

Selv om andre land, vel ikke trenger, en sånn veiledende pris ofte.

I utlandet, (og på danskebåten osv.), så koster som regel varer, som er i samme serie, (og som har samme vekt/utforming osv.), det samme, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

I England, så la jeg merke til, at noen sukkertøy-poser, hadde veiledende priser, (trykket på posen), på et pund, osv.

Så Rimi-Hagen kunne kanskje, fått sitt firma Orkla, til å trykke veiledende priser, på syltetøyglass-etikettene.

Da hadde nok kundene sett, hvor mye de sparte, (i butikkene).

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Nå hadde jo Stabburet, sine egne butikker, (på Karl Johan osv), på 80-tallet.

Og Freia har vel en kiosk, ved Grand hotell.

Så hvis Orkla hadde syntes, at det var et stort problem, at butikk-kjedene, tok forskjellige priser, på varer, som var i samme serie.

Så kunne Orkla, ha startet, sin egen butikk.

(På Karl Johan, for eksempel).

Hvor de solgte, sine egne varer, (som syltetøy osv.).

For å signalisere, til forbrukerne, angående hvilke priser, som de synes, at er passende, for deres produkter.

(Noe sånt).

Så det finnes vel måter, å gå rundt denne prisingen på.

Men Orkla synes kanskje, at dette, er storm i et vannglass, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:

https://www.freia.no/historien-om-freiabutikken

På torsdag, så dro jeg, til Nav Sandvika.

For å høre, angående hvorfor, de hadde prøvd å kontakte meg, på onsdagen.

Og jeg fikk etterhvert snakke, med ei Merethe, i skranken.

Og hu spurte om Nav-dama hadde fortalt hva det gjaldt, i tale-beskjedene.

Men hu sa bare, at hu hadde prøvd å ringe meg, (fortalte jeg).

(Jeg viste Merethe, på min ‘Føtex-mobil’, at Nav hadde prøvd å ringe meg.

Fra sitt 55553333-nummer.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Merethe så på sin dataskjerm, (etter å ha spurt om jeg fikk noe Nav-støtte for tida).

Og der stod det, at Nav-dama ringte, for hu ville, at jeg skulle søke, om kommunal og statlig bo-støtte.

Og det ble vel tatt opp, i det nevnte ‘dobbelt-møtet’, (i juli/august).

Men der ble jeg jo patronisert/programmert til å ikke skrive notater.

Så jeg må innrømme, at jeg ikke har sett så mye, på notatene, fra det møtet, (i ettertid).

Så det med bolig-støtte har nok gått litt, i glemmeboka.

Og om jeg får penger, fra staten, gjennom Nav eller husbanken eller kommunen.

Det er vel litt hipp som happ, (skulle man vel tro).

Så dette systemet, om at sosial-klienter skal søke om bostøtte, (når Nav dekker husleia), det er kanskje ikke så gjennomtenkt, da.

(For å si det sånn).

Det minner litt om fordyrende byråkrati, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Jeg trakk en kø-billett, når jeg dukka opp, på Nav, (litt etter klokka tretten).

Og jeg fikk nummer 60.

Og ved skranken, så stod det, nummer 58.

(På en tavle).

Og fra sitteplassene ved kø-billett-automaten.

Så kan man _ikke_ se kø-nummer-tavlen(e).

(Som hos Skattekontoret.

Hvor man heller ikke kan se kø-nummer-tavlen, (fra sitteplassene).

Noe jeg har blogget om tidligere).

Likevel så klarte, en slags ‘demon’, å sitte der.

Og han reiste seg opp, når det ble hans tur, (nummer 59).

Selv om han vel ikke hadde, noen mulighet, til å se, hvilket nummer, det var, sin tur, (fra der han satt).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

Enda mer om dette:

PS 5.

For å se kø-nummer-tavla, så stilte jeg meg, ved inngangen.

Og mens jeg stod der.

Så var det, en narkoman, (med grått, krøllete hår), som stod, ved et bord, (sammen med en kamerat muligens), innerst i hjørnet, i lokalet.

Og han gikk ‘plutselig’ ut av lokalet.

Og han oppførte seg, som om jeg ikke stod der.

For han gikk så nærme, at han nesten snittet meg, (må jeg si).

(Og jeg lukta ‘narkis-lukten’, (da han gikk forbi).

For å si det sånn).

Så dette var noe slags trakassering, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Jeg dro så til Nydalen, med t-banen, (for jeg skulle kjøpe billig shave-gel på Rema Kjelsås), og det var visst Operasjon Dagsverk-dagen, og en ungdomsskole-gutt, spurte meg, om jeg ville gi penger vel, (på Nasjonalteateret stasjon, mens jeg hørte på walkman), men BI-damene, (som ga kake til folk som støtta Madagaskar), var ikke like påtrengende, (og ei som delte ut smaksprøver på Fishermans Friend, var midt i mellom disse, når det gjaldt å være påtrengende, kunne det virke som):

PS 7.

Nå har jeg tidligere blogget, om ‘rødruss-skrift’, (på en Nidar-aktivitet), på Rema Parkveien.

Og ‘plakkisen’ til BI-damene.

Skriften der.

Den minner ikke om skriften man lærer på plakat-tegner-kurs.

(Vil jeg si).

Et sånt kurs, mener jeg at vi vel hadde, som del av et markedsførings-valgfag/linjefag, på økonomilinja, på Sande videregående.

(Skoleåret 1987/88.

Og Lene Andersen og hu fra parfymeriet i Sande.

De var de mest ivrige, når det gjaldt å lære seg sånn ‘plakat-skrift’.

Sånn som jeg husker det).

Og jeg lærte også å tegne plakater, i Rimi.

(Ved å se på frukt-plakatene som butikksjef Elisabeth Falkenberg hadde tegnet, ukene før.

Var det vel.

Det tok lang tid, å tegne frukt-plakater, de første ukene mine, som Rimi-assistent, (dette må vel ha vært i 1994).

Så det endte med, at jeg tok med plakat-tusjene til Rimi hjem, (til Ungbo, på Ellingsrudåsen).

Og så lagde jeg plakatene på en søndag, i Ungbo-stua, mens min yngre søsken Pia og Axel også var der.

Mener jeg å huske).

Men det er mulig, at man ikke lærer, å tegne plakater, på BI.

Hvis ikke ‘Madagaskar-damene’ er to rødruss, som liksom, har beleiret BI, (på OD-dagen), da.

Hm.

For vi hadde operasjon dagsverk, da jeg gikk på Gjerdes videregående, (skoleåret 1988/89), husker jeg.

Men jeg kan ikke huske, at jeg hadde operasjon dagsverk, på NHI eller HiO IU.

Så operasjon dagsverk finnes muligens ikke, på høyere utdanning.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Operasjon Dagsverk går visst av stabelen 1. november, (så det er mulig at de nevnte ungdomsskole-guttene og rødruss-jentene drev og øvde seg):

https://www.aftenposten.no/norge/i/wE0Gm1/Operasjon-Dagsverk-2018-stotter-palestinsk-ungdom

PS 9.

Det at vi tegna plakater, på markedsføringslinja, på Sande videregående.

(Skoleåret 1987/88).

Det var muligens ikke noe, som stod, i pensum.

Men klassen vår fikk i oppdrag, av Sande videregående.

Å tegne/lage noen plakater, som Sande videregående, skulle bruke, på en eller annen utdannings-messe.

For å få nye lærere, til å søke seg, til skolen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Grunnen til at jeg hadde markedsføring, det andre året på handel og kontor.

Det var fordi at jeg gikk datalinja, (det tredje året).

Og for å gå datalinja, så måtte man gå økonomilinja, det andre året.

Og på økonomi-linja så måtte man velge mellom markedføring og regnskap.

(Og regnskap hadde vi første året.

Og jeg syntes markedsføring hørtes artigere ut, enn regnskap.

Og Sande videregående hadde ikke datalinje.

Så det så ut som, at jeg måtte gå på markedsførings-linja, også russe-året.

Men ei Kristin Sola i klasse hadde et skjema hjemme, for en samarbeidsavtale-skoleplass, i Drammen.

Men Sola hadde ikke gode nok karakterer, (tippa hu).

Så hu ga det skjemaet til meg, (som hadde bedre karakterer).

For hu ville ikke dumme seg ut da, (var det vel antagelig).

Ved å ikke få en av de ti plassene i Drammen/Buskerud, (som Sande videregående/nordre Vestfold hadde).

Men jeg hadde gode nok karakterer.

Så jeg kom inn på datalinja, i Drammen, (på Gjerdes videregående).

Og jeg hadde hatt data som hobby, på hele 80-tallet, (må jeg si).

Så jeg syntes at det var litt kult, (å komme inn på datalinja, i en av de nærmeste byene), da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Jeg gikk oppover langs Akerselva, (i noen minutter).

Og jeg har lest en gang, (i et avis-innlegg), at gamle damer, de handler, når folk er på jobb.

Men på kvitteringa mi fra Rema Kjelsås, så står klokkeslettet: 15.51.

Og det er jo midt i rushet, av folk som kommer hjem fra jobb.

Og likevel så var det som, at noen hadde ringt, det lokale gamlehjemmet, og sagt, at Sissel Kyrkjebø, var på Rema.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Denne Rema-butikken, hadde også fått seg, sitt eget pantelokale.

(Jeg kan ikke huske at de hadde det i sommer.

Hvis ikke det var sånn, at jeg alltid panta på Prix.

Mens jeg bodde på Rønningen vandrerhjem.

Hm).

Og der stod det en gammel gubbe, og panta.

Så jeg bare la Pepsi-tomflaska mi, (fra Rema Ensjø), fra meg, i en av handlevognene, utafor butikken.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Da jeg skulle i kassa, så var det som på Rema Parkveien, her om dagen.

Ei som stod før meg i køen.

(Dette var ei som kjøpte Angus-indrefilet, (som lå i en forseggjort eske), så jeg.

Og det kunne man ikke kjøpe, i England, (husker jeg).

For der deler de ikke kjøttet på samme måte.

Men de hadde, (som jeg blogga om), noe som het ‘rump steak’.

Men det kunne være alt fra flatbiff til indrefilet.

Men hvis man er flink, med kjøtt.

Så kan man kanskje se på ‘rump steak’-pakkene, (i England), om det er indrefilet, (eller ikke).

Og så få seg en veldig billig indrefilet-middag, da.

(For å si det sånn).

Og tyske Aldi solgte også ‘rump steak’, (husker jeg).

Og hvis det kjøttet var fra Tyskland.

Så var det kanskje tysk ytrefilet, (eller noe sånt), egentlig.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Hu ‘Angus-dama’.

Hu stod og pakka, ved ‘egg-plassen’.

(Altså ikke ved enden av kassa.

Men på sida av kassa, da).

Etter at hu hadde slått feil kode, et par ganger.

(Var det vel).

Så kassadama, (som var ei eldre dame, som jeg trodde at kanskje kunne være russisk, etter at jeg hørte henne prate).

Hu hadde ikke brukt kassabåndet.

Så da jeg skulle betale, (med kort).

Så kunne jeg ikke dytte fram handlevogna.

For der stod ‘Angus-dama’ og pakka.

Så jeg måtte bare si til kassadama, at jeg skulle betale med kort.

Men at jeg ikke fikk dytta fram vogna.

For det var ikke pakking ved enden av kassa, (som vanlig).

Og da skjedde det, at Angus-dama hørte hva jeg sa, til kassadama.

(Jeg prata høyt.

For jeg mistenkte ‘urent trav’.

For jeg har jo sitti i kassa på hypermarked, (Matland/OBS Triaden), selv.

Så jeg våkner kanskje, hvis noe er galt/rart, da.

Så jeg prata høyt for å varsle.

For å si det sånn).

Og Angus-dama klikka.

Og begynte så å dra handlevogna mi bortover, (mot enden av kassa).

(Når hu endelig var ferdig med å pakke).

Og jeg spurte hu ‘russiske’, om det var noe galt, med kassabåndet hennes.

(Siden at hu ikke hadde kjørt ned varene til ‘Angus-dama’).

Men jeg så da, at kassabåndet likevel virka.

(For hu kassadama kjørte ned varene mine.

For å si det sånn).

Og da gjorde jeg et poeng av det, (at kassabåndet faktisk virka), for å liksom varsle, (om ‘urent trav’), da.

Og en butikkleder, (var det vel antagelig), stod i kassa ved siden av.

Eller, hu ‘russisk’ og ‘butikklederen’, de delte, en ‘duo-kasse’.

Så ‘butikklederen’, (som stod i kassa istedet for å sitte).

Han fikk muligens med seg det som skjedde, da.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Da jeg gikk, på en ‘Akerselva-sti’, til Kjelsås.

Så så jeg, at den bussen som gikk, over veien for butikken, gikk til sentrum/Tjuvholmen.

(Noe sånt).

Så istedet for å gå, i en halvtime liksom, ned forbi til de klamme gubbene osv., langs Akerselva.

Så tenkte jeg, at jeg kunne ta bussen, ned til sentrum.

Og så finne en Kiwi-butikk, et eller annen sted.

(Istedet for å ta t-banen til Kiwi Ullevål.

Hvor de har veldig fremmedkulturelle somaliere i kassa, (som står i kassa istedet for å sitte), osv.

For å si det sånn).

Og da bussen kom til Øvre Stabburvei.

(Noe sånt).

Så satt det seg, en ‘forvokst guttebass’, (med helskjegg), ved siden av meg.

(Det var en hel ‘folkeforsamling’ liksom, som gikk på bussen, på Øvre Stabburvei.

Men det var kanskje noe med BI.

Hm).

Og jeg er jo ganske stor.

Og ‘guttebassen’ var ganske stor.

Og han satt albuen sin, inn i/ved siden på meg.

(Mens han tasta, på en ‘smart-fon’).

Og jeg måtte lirke albuen min, inn mot setet.

Og så måtte jeg vri på kroppen, for å liksom dytte albuen, til ‘klammingen’, sånn at den ikke lå, på ‘russisk’ vis, inntil mitt ‘sideflesk’, liksom.

(For å si det sånn).

Og jeg tenkte, (da bussen kom til Bjølsen).

At: ‘Jeg orker ikke han klammingen mer’.

Og så gikk jeg heller ned til sentrum.

Istedet for å ta disse klamme/ekle Oslo-bussene, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

I Ullevålsveien.

Så møtte jeg Joshua French.

(Eller hvem det kan ha vært).

Og han spurte meg om noe.

Men jeg hørte på walkman.

Så jeg ble bare kvalm, over at Joshua French, var så uhøflig, liksom.

(Siden at han ignorerte at jeg hørte på walkman).

Så jeg gikk bare videre.

(For jeg hørte ikke hva Joshua French sa, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Her er mer om dette:

PS 18.

På Kiwi St. Olavs plass.

Så var det en episode, (som minna meg, om en tidligere episode, fra bistroen, på Ikea Slependen).

En snus/tobakk-kunde gikk feil vei, inn i duo-kassa.

Og kassadama, (uten at jeg husker hvilken kassadama det var), begynte da, å ‘multi-taske’ kundene.

Hu ga meg bærepose, (eller noe lignende).

Og så spurte hu snus-kunden om noe.

(Da han dukka opp der).

Og så spurte hu meg, om jeg ville ha kvittering.

Så dette ble ‘russisk’, (må jeg si).

For kassadama burde nok, først blitt ferdig med en kunde.

Før hu begynte, på den neste kunden, liksom.

(For å s det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her er mer om dette:

PS 20.

Nå sier kanskje noen, at hvis man vil ha en ordentlig biff, i England.

Så kan man gå, til en liten slakterforretning, (som ikke er i noen kjede).

Men det prøvde jeg, den første tida, som jeg bodde, i Sunderland.

(Nemlig høsten 2004).

Og jeg tenkte at jeg skulle kjøpe meg en stor og mør biff, da.

(For å si det sånn).

Men det slakteren viste meg, det var noe, som minna mer, om kjønnsleppene, til horene, i Amsterdam, liksom.

Det var bare noen veldig tynne skiver.

Og ikke noe som minna, om en norsk biff, (som den hu Angus-dama kjøpte), liksom.

Og slakteren klagde, til butikk-damene, om at han viste meg sin fineste biff, og så ville jeg ikke ha det.

Men det så jo ut som, noe slags avskjær, etter en slags omskjærings-seanse, i Afrika, (eller noe lignende).

(Noe sånt).

Så det å finne en ordentlig biff i England, er ikke så lett, (vil jeg si).

Det smarteste er kanskje å drive med ‘kjøtt-forskning’.

Og så prøve å lære seg, hvordan en indrefilet-biff ser ut, (i rå tilstand).

(For eksempel).

Og så gå på Tesco eller Asda.

Og så se gjennom ‘rump steak’-pakkene der.

Til man finner noe som ligner på norsk indrefilet, (eller ytrefilet eller entrecote eller mørbrad).

Eller man kan lære seg hvordan flatbiff ser ut, (det er ‘umørt’ kjøtt, som blir mest brukt som grytekjøtt i Norge).

Og så velger man bort de ‘rump steak’-pakkene, som inneholder biff-stykker, som minner om flatbiff, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.