https://www.flickr.com/photos/37919387@N04/sets/72157698279969514/show
Forfatter: Erik Ribsskog
-
Mer fra Norge
I går, så sjekka jeg også ut, av Thon Munch.
Og hu i resepsjonen, (ei farga dame), var litt uforskammet, (synes jeg).
Hu spurte om jeg hadde likt meg der.
Og jeg sa at jeg hadde prøvd frokosten, den morgenen.
Og sa hu: ‘Har du bare spist frokost en dag?’.
Som om hu var mora mi liksom.
Og hu var også veldig kjapp med, å påpeke, at jeg sa feil rom-nummer.
(Dette var ei som stod helt stille bak disken.
Så jeg fikk ikke med meg, at det var ledig, med en gang.
For ei amerikansk dame sjekka ut, (hos en annen resepsjonsdame), da jeg kom ned heisen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Etter at jeg var på Nasjonalbiblioteket.
Så dro jeg, til Nav Sandvika, for å levere hotell-kvitteringer.
Først så henta jeg en ‘skjema-konvolutt’.
Og så tok jeg med den ut i senteret.
Og så fylte jeg den ut ved et slags skrivebord der.
(For det kommer ‘alltid’ en nærgående ‘svarting’ helt bort til meg.
Hvis jeg fyller ut ‘skjema-konvolutten’ hos Nav).
Og da jeg skulle gå inn på Nav igjen.
Så var det en nærgående svarting, som venta på meg, (han kjente vel mine rutiner), og gikk rett på meg, (mens han lot som om han så på mobilen), i inngangsområdet til Nav.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Han som går inn på Fretex var det som gikk rett på meg, (i inngangen til Nav):
PS 3.
Da jeg skulle tilbake til Oslo.
Så kom det to tog cirka samtidig, da jeg kom opp på plattformen.
Og jeg hoppa på det toget som ikke var lokaltog.
(For det stopper på færre stasjoner.
Og de togene pleier å ha flere ledige seter.
Vil jeg si).
Og jeg satt meg ned.
Men så så jeg, at det stod: ‘Komfort’.
Så jeg gikk bort til døra.
For å gå av på neste stasjon.
Og da kom det en konduktør.
Som først jagde en gruppe folk, (som satt der), til en nabo-vogn.
Og jeg spurte om ‘komfort’ betydde første klasse.
Og det gjorde det, (mente konduktøren).
Jeg forklarte at det var derfor jeg hadde reist meg opp.
For å gå av toget, og ta et annet tog.
(For jeg orka ikke å ‘surre’ inni toget).
Og jeg sa også, at oransje dører, (som ‘komfort-vogna’ hadde), for meg betydde: ‘Månedskort’.
Så om NSB kunne hatt en egen fargekode for hver forskjellige vogn-type.
(Foreslo jeg).
For hvis toget kommer samtidig med at man kommer fram til stasjonen.
Så har man ikke alltid så god tid, til å orientere seg.
Og hvis det er mye folk på plattformen, så står de ofte i veien, for teksten på toget, osv.
Så det er jo helt idiotisk, (må man vel si), at NSB vanner ut/tuller, med månedskort-vognene sine kjennetegn.
(For å si det sånn).
Og konduktøren var også uforskammet.
For han ba meg gå gjennom toget til en ‘vanlig’ vogn.
Men jeg hadde forklart at jeg ville gå av toget.
(For man må trykke på mange rare knapper osv. ofte.
For å gå gjennom de ‘rare’ gangene, i alle de rare vognene, som NSB har nå til dags.
Og hvem vet om det sitter folk, i gangene.
Sånn at man måtte klatre over beina deres osv., liksom.
Noe sånt).
Og da sa konduktøren at jeg måtte være: ‘Kjapp’.
(Hvis jeg skulle gå langs plattformen, til en ‘vanlig’ vogn).
Og det syntes jeg, at var frekt.
Så da tok jeg heller neste tog, (som kom et par minutter seinere), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Jeg gikk så og klipte meg.
På Cutters Oslo City.
Og bestillings-systemet deres, har det vært skrevet om, i avisa.
(Datatilsynet klagde på de.
Var det vel).
Og jeg tastet ikke inn navn.
Så jeg fikk nummer 174.
Og så kom det ei lita negerdame, og ropte lavt: ‘Morten’.
Men han som satt til venstre for meg, han satt med trynet opp i en mobil/nettbrett.
Og lot som om han ikke hørte.
(Noe sånt).
Og hu negerdama gadd ikke å gå bort til han.
Så hu ropte ’74’.
Og jeg lurte på om hu mente ‘174’.
Og så kjefta hu på Morten, noen sekunder/minutter etterpå, (etter å ha prata med en mannlig kollega vel).
(Noe sånt).
Så det virka rimelig teatralsk, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det virka uhygienisk, å ta brødskiver, i frokost-bufeen, hos Thon Munch, (synes jeg), og det var også sånn, at folk gikk rett på en, hele tida der, (vil jeg si):
PS 7.På toget fra Oslo til Sandvika.
Så var det forresten sånn, at en konduktør, dreiv med noe ‘jalla-greier’, (må man vel si).
Han skreik om, at klima-anlegget ikke virka i vogna.
Og at man måtte gå forover, (eller om det var bakover), i toget, for å få air-condition.
(Noe sånt).
Men jeg er skilsmisse-barn, og har tatt tog aleine, (på Vestfoldbanen osv.), siden jeg var ni år gammel.
Og jeg har aldri opplevd noe lignende ‘stressing’ før, (på toget).
De brukte ikke høyttaler-anlegget, (på toget), heller.
Og er det virkelig air-condition, på NSB sine vogner, til vanlig?
Dette virka som noe forsøk på ‘nudge-ing’, (altså noe ‘nudge-teori’-greier), vil jeg si.
Så jeg orka ikke, å stresse, i noen ‘klamme’ ganger, på dette toget.
(For å så bli stående å svette, i noen overfylte vogner, med klima-anlegg).
Dette kunne minne om, den slags kaos, som noen ganger oppstår, på fotball-baner, osv.
Alle skal et sted samtidig.
(På gunn av at noen roper et eller annet).
Og folk dør, fordi at de ble tråkket ned.
Det var litt i den stilen der, (fra NSB), vil jeg si.(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Skoleåret 1988/89.
Så dro jeg, et par ganger, med danskebåten.
Sammen med min klassekamerat Magne Winnem.
Og på en av turene, så stod vi, inne i et terminal-bygg, (var det vel), i Frederikshavn.
Og så var det lang kø, for å komme på danskebåten.
(Noe sånt).
Og da tulla Magne Winnem.
For han skulle liksom få bort køen, da.
Og så sa han: ‘Er det ikke Sissel Kyrkjebø som står der borte?’.
(Noe sånt).
Men ingen lot seg lure.
(Sånn som jeg husker det).
Og sånn kunne det nesten virke som, at han NSB-konduktøren, også tulla.
(Når han skreik det litt vage/’russiske’ greiene, om klima-anlegget.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var også sånn.
At i forbindelse med at jeg kjøpte oppbevaringsboks.
Så fungerer de sånn, at man ikke kan velge boks.
Men man blir bare tildelt en ‘random’ boks, av en salgsautomat.
Og den boksen jeg fikk, var rett ved siden av salgsautomaten sin skjerm, osv.
Så mens jeg stod og heiv inn koffert og to bager, i oppbevaringsboksen.
Så dukka det opp en kar, (som jeg seinere så at var ganske oppi åra), i hvit uniform.
Og en kamerat/sønn av han, (i t-skjorte).
Og han i hvit uniform, (og hvit uniformslue), begynte så, å taste, på oppbevaringsboks-maskinen.
Mens jeg stod, kun noen centimeter unna.
(Og dreiv og heiv inn bagasjen/flyttelasset mitt).
Så det ble veldig klamt/ekkelt, da.
Så det ‘geniet’, som har oppfunnet de oppbevaringsboksene, burde kanskje ha vært fortalt, hvor Adam kjøpte ølet, (som de sier).
(Noe sånt).
For dette ble jo, nesten som et overgrep, fra disse ‘gateteater-folka’, (eller hva man skal kalle de), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Hu nevnte resepsjons-dama på Thon Munch.
(Hu tause fargede).
Hu begynte også, å kveme angående, om jeg ønsket, at de skulle oppbevare bagasjen for meg.
(Utenom sammenhengen, liksom).
Og jeg har bodd ganske mye på hoteller nå.
(I Norge og i utlandet).
Men jeg har aldri opplevd før, at noen liksom ‘higer’ etter, å absolutt oppbevare bagasjen min gratis for meg.
Da er det nok noe gæernt, som ikke er riktig, (vil jeg si).
(Og hvordan kunne hu resepsjonsdama vite, at jeg ikke skulle, til en annen by, (eller et annet land), for eksempel.
Hm.
Nei, dette var lugubert, vil jeg si.
Noe sånt).
Og vekkerklokka mi, var stillet, en time tilbake.
(Så jeg nå, i dag).
Så noe snut/russisk mafia, har antagelig vært, i bagasjen min, (i oppbevaringsboksen min), mens jeg var på Nasjonalbiblioteket og i Sandvika.
(Noe sånt).
Hvis ikke dette var, mens jeg åt frokost, på hotellet, da.
(Hvem vet).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Sånn var det på Thon Triaden og, (husker jeg).
At resepsjonsdama spurte meg, om jeg hadde likt meg der osv., da jeg sjekka ut.
Men da er det, at de har kundeundersøkelse, (må man vel si).
Men jeg ønsker egentlig bare, å sjekke ut, (uten for mye dill-dall).
Så de har lite respekt, for kundene, hos Thon, (vil jeg si).
Vanligvis så spør foretakene, om man ønsker å være med, på en kundeundersøkelse.
Og så man kan velge, om man vil være med, eller ikke.
(Og man har også muligheten til å vinne en premie ofte.
Hvis man er med på disse kundeundersøkelsene).
Men Thon skiller ikke på utsjekking og kundeundersøkelse, (virker det som).
Så de er klamme og fæle, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og sånn var det også, da jeg sjekka inn der, (på Thon Triaden og Thon Gardermoen), at de begynte å mase angående, om jeg ville være medlem, i Thon sitt lojalitetsprogram.
Men det blir som noe mas, det og, (må man vel si).
Og de gir seg ikke lett, heller.
De spør: ‘Vil du være med i lojalitetsprogrammet og så får du en gratis flaske vann’.
Hva med de som liker brus, da?
(Og jeg pleier forresten, alltid å ha, en flaske vann og/eller brus, i bagasjen.
Så det er nesten sånn, at jeg må vise dem det.
Kan det nesten virke som.
Siden at mange av disse resepsjons-folka, er rimelig pågående, da.
For å si det sånn).
Nei, dette er noe kleine greier, (må man vel si).
Og jeg har fra før jury-en ute liksom, når det gjelder lojalitetsprogrammer.
Her kræsjer dette ofte med personvernet.
(Er mitt inntrykk).
I og med, at man må oppgi masse person-opplysninger, for å være med, i disse programmene.
Og hvor mange kort, skal man egentlig ha, i lommeboka.
Nei, her er Thon klamme.
Både når man sjekker inn og når man sjekker ut, (vil jeg si).
Og hvem vet.
Var dette en ’21 Hopp gate-purk’, som ønsket å gå gjennom bagasjen min?
Eller var det noe ‘mafian’?
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
Nå blogger jeg fra biblioteket.
Og den Lene, som OBS Triaden-disponent Skjalg Nakkim fikk to døtre med.
Det var visst Knut Hauge sin eks, (‘Dverge-Lene’).
Men da lurer jeg litt.
For jeg har tidligere blogget om ‘Kassaleder-Helene’ sin 30 års-dag, i mai/juni 1991.
Og da tok jeg drosje hjem derfra.
Og da, (i/ved taxi-køen), så chatta jeg med Skjalg Nakkim.
Og da var han i lag med ei Lene, (som jeg en gang telte sammen med, på en varetelling, (vi ble fordelt av butikksjef John Ellingsen)).
Og hu hadde helt lyst hår, (og briller).
Og ‘Dverge-Lene’ har/hadde nokså mørkt, (‘kommune-farget’ hår), sånn som jeg husker det.
Og ‘Pene-Lene’ var en del høyere enn ‘Dverge-Lene’, (vil jeg si).
Så her må det da ha vært at Skalg Nakkim har vært partner/kjæreste, med to OBS Triaden Lene-er.
Hm.
For jeg mener å huske, at Knut Hauge og jeg.
Vi chatta om, at det var synd på ‘Kassaleder-Helene’.
(På bursdagen hennes).
For mora løfta så mye på skjørtene, (og viste trusa/’dåsa’ si da), mens hu dansa.
Så det var pinlig, å se på, for ‘vanlige folk’.
Og enda mer pinlig, må det vel ha vært for dattera, (nemlig ‘Kassaleder-Helene’).
Men ville Knut Hauge ha dratt på den bursdagen, (til ‘Kassaleder-Helene’), hvis han eks, (hu var fra Rælingen og bodde sammen med Knut Hauge på Ammerud), ‘Dverge-Lene’, hadde dratt dit, sammen med disponent Skjalg Nakkim.
Det tviler jeg litt på.
(For å si det sånn).
Så her er det forviklinger, (vil jeg si).
Men så jobba det jo også, nærmere hundre personer, på Matland/OBS Triaden, (på den tida jeg jobba der).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Like etter at jeg skrev bloggposten ovenfor.
Så var det sånn, at en farget vekter, (med ‘jihadist-skjegg’), kom og heiv meg ut, av Nasjonalbiblioteket.
Jeg hadde lest bloggposten ovenfor, for meg selv.
(For å sjekke at språket ble riktig.
For å si det sånn).
Og vekteren sa jeg måtte være stille.
Men jeg har vært der, en del ganger, siden 2014, (da hoved-Deichman ‘sendte’ meg dit).
Og jeg vet at stillesonen, er i lesesalen, (i andre etasje).
(Jeg satt ved publikums-PC-ene, (heter det vel), i første etasje).
Så jeg ble trakassert/terrorisert, av denne ‘jihadisten’, (vil jeg si).
Mange andre folk, (blant annet to som satt der, og dreiv med microfilm, da jeg dukka opp), prater høyt der.
Og det var også kveming der, da jeg skulle bruker printeren/kopimaskinen.
To middelaldrende/eldre kvinnfolk surra rundt og oppholdt resepsjonsdama.
(Rimelig lenge.
For å si det sånn).
Så jeg fikk ikke bedt henne om å fikse printeren.
(Det var ikke mulig å logge på printeren.
For å skrive ut utskrifter, som man hadde i kø).
Så jeg satt meg ned, ved PC-en og surfa litt.
Og mens jeg gjorde det, så fiksa visst noen andre printeren.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg tok et bilde av den nevnte ‘jihadist-vekteren’ på veien ut:
PS 3.
Her kan man se, at Skjalg Nakkim og Lene Larsen har vært samboere, (fra Romerikes Blad 20. februar 2003):
PS 4.
-
Jeg sendte en e-post til LO
Erik Ribsskog
Oppdatering/Fwd: Dverge-Lene/Fwd: Oppdatering/Fwd: Lærer-kollega ‘Blenda’/Fwd: OppdateringFwd: Medlemskap
-
‘Kassaleder-Helene’, (fra Matland/OBS Triaden), tilhører visst den finske minoriteten i Sverige. Men hu kalte seg ikke ‘sverigefinsk’, (på Matland/OBS Triaden), sånn som jeg husker det. Hu sa at hu var ‘finsk’, (eller om det var hennes kolleger som sa det), mener jeg å huske. Men hu prata veldig bra svensk, (uten finsk aksent), så jeg trodde vel, fra starten av, at hu var svensk, (da jeg begynte, på Matland/OBS Triaden). Noe sånt
PS.
Da jeg leide av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter, i Høybråtenveien.
(Hvor jeg bodde fra høsten 1990 til sommeren 1991).
Så pleide Knut Hauge og Lene Larsen, å ganske ofte, kjøre meg hjem, (det var alltid de som spurte), fra jobb, (husker jeg).
Og etter at jeg flytta til Ungbo, (i Skansen Terrasse 23), noen kilometer unna.
Så pleide enten ‘Kassaleder-Helene’ eller Eivind Thorstad, å kjøre meg hjem, (til Ellingsrudåsen), etter jobb, (sånn som jeg husker det).
Hvis Eivind Thorstad kjørte meg hjem.
Så var det nok fordi, at jeg hadde hjulpet gutta på gølvet, med å bli ferdig, (med det de skulle), til neste dag.
(Noe sånt).
For han Eivind Thorstad var kanskje en slags nestsjef, (under varesjef Claus Kvasnes), på gølvet, da.
(Noe sånt).
Og ‘Kassaleder-Helene’ ville også noen ganger, kjøre meg hjem, til Ellingsrudåsen, (etter jobb), husker jeg.
(Disse kjørte meg hjem, kanskje en håndfull ganger hver.
Så de kjørte meg ikke like ofte hjem, som Knut og Lene kjørte meg hjem, (noen måneder tidligere).
For å si det sånn).
Og en gang, (da vi dreiv og kjørte, i/mot en rundkjøring, i Skansen Terrasse).
Så sa ‘Kassaleder-Helene’, at hu likte seg bedre i Norge, enn i Sverige.
For i Sverige, så var alt så gjennomregulert, (sa hu).
(Noe sånt).
Det var ikke like mye ‘veioppmerking-maling’, på asfalten, i Norge, (som i Sverige), sa hu.
(Noe sånt).
Og derfor, så likte hu seg bedre i Norge da, (fortalte hu).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
‘Kassaleder-Helene’ bodde forresten på Stovner.
(Sånn som jeg husker det).
Og hu var kjæreste, med en kar, fra Abildsø, (hvor jeg selv hadde bodd, fram til noen måneder før jeg begynte på Matland/OBS Triaden).
(Helene hadde jobba som kassadame, (eller om hu bare avløste pause), før hu ble kassaleder, (på Matland/OBS Triaden).
Og hu hadde sjekka opp, han kjæresten sin, mens hu satt i kassa, da.
Noe sånt).
Han kjæresten var i 30 års-dagen til Helene, (på Grorud), mener jeg å huske.
Og det var muligens sånn, at han spilte fotball, på Abildsø.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da Matland ble OBS, i november 1990, (var det vel).
Så fikk vi nye uniformer.
Det var blå bukser, hvit skjorte og blå blazer.
(Noe sånt).
Og så skulle menna ha slips, (muligens rødt).
Og damene skulle ha, noen svære sløyfer, rundt halsen.
Men da steila/streika ‘Kassaleder-Helene’, (husker jeg).
Hu tok en sjefs-avgjørelse, og hu fikk ordna det sånn, at kvinnfolka, istedet skulle ha, noen slags mindre sløyfer, (rundt halsen), var det vel.
(Noe sånt).
Og det var kanskje smart.
For de ‘dame-sløyfene’, (til disponent Skjalg Nakkim), var rimelig store, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
‘Kassaleder-Helene’ sitt pikenavn Nyholm.
Det er forresten også navnet, til min danskfødte mormor sin morfar.
(Den danske forsvarssjefen Anders Gjedde Nyholm).
Men min mormor, hadde vel fortalt mest, om sin oldefar Anker Heegaard, (og vel også nevnt Gjedde-navnet).
Det var litt flaut muligens, å prate om danske slektninger/forfedre, i Norge, på den tida.
Og jeg huska kanskje bare vagt, (eller ikke det engang), at jeg hadde noen slektninger, som het Nyholm, (fra Danmark).
Det at Helene var finsk, var kanskje det, som jeg syntes, at var mest bemerkelsesverdig liksom, ved henne.
Så jeg tenkte kanskje ikke så mye på, at etternavnet hennes, minnet om etternavnene, til noen av min danskfødte mormor sine forefedre.
(For å si det sånn).
Det med min mormors danske forfedre, virka kanskje litt fjernt, (på jobb), på Matland/OBS Triaden, (på begynnelsen av 90-tallet).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
‘Kassaleder-Helene’ har også mellomnavnet Regina, (som betyr ‘dronning’), noe jeg forresten, mener å vagt huske, at Lene Larsen vel engang, gjorde et poeng av, på Matland/OBS Triaden:
https://www.merinfo.se/person/Gävle/Helene-Liisa-Regina-Lack-1961/bobkx-228op
PS 6.
Man kan også se, i PS-et ovenfor.
At ‘Kassaleder-Helene’ fylte 30 år, i slutten av mai, i 1991.
Så det var altså i mai 1991, at jeg tok drosje hjem, (fra Grorud), og 30 års-dagen til ‘Kassaleder-Helene’.
(Hvis ikke bursdagen var forsinket).
Så da bodde jeg nok fortsatt, i Høybråtenveien, (hvor jeg leide av Mette Holter og Arne Thomassen).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg var forresten litt vant med, å feste, på Grorud.
For hu Lill Beate Gustavsen, (fra ‘Sande/Strømm/Svelvik-bondeungdomslaget’, fra Min Bok 2).
Hu var samboer, med en groruddøl, som bodde noen hundre menter unna festlokalet, hvor Helene hadde 30 års-lag, (like ved Grorud t-banestasjon), på Grorud.
(For å si det sånn).
Og jeg ble, (noen måneder før, var det vel), bedt på fest, med masse Svelvik/Sande-damer, (blant annet ei Lise, som Kjetil Holshagen sa om, at nettopp hadde fått seg unge).
På Grorud.
(Hos Lill Beate Gustavsen).
Jeg var rimelig overarbeidet, (fra Matland/OBS Triaden).
Og ble full og spøy, (i noe snø, i hagen utafor huset), husker jeg.
(Og jeg tok taxi hjem.
Og ble ikke med kvinnfolka på byen.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var forresten sånn, en gang, i 1985, (kan det vel ha vært).
At min søster Pia, min stesøster Christell og jeg.
Vi tok et lokaltog, (som stoppa på ‘en haug’ av stasjoner), fra Drammen til Oslo.
Og Pia og jeg, vil skulle besøke vår yngre halvbror Axel.
Og Axel bodde, hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på Vestre Haugen.
Og der hadde jeg aldri vært før.
Men Christell skulle gå av toget, på Oslo S./Østbanen.
Og jeg hadde lyst til å kikke, i en butikk, (i Storgata), som het Spaceworld.
(En butikk jeg vel hadde sett, når jeg hjalp min far, å levere senger, fra Strømm Trevare.
En av kundene, var en senge-butikk, som het 1001 Natt.
Og den butikken lå like ved Youngstorget/Storgata, da.
For å si det sånn).
Og Christell møte sin ‘familievenn/bonus-bestemor’ Solveig Rasmussen, (som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star), på plattformen, (etter at vi gikk av toget).
(Noe sånt).
Og Solveig Rasmussen mente at man burde ta t-banen til Grorud, (og ikke toget).
Så det rådet fulgte Pia og jeg, da.
Og da hang Pia og jeg, utafor det festlokalet til Helene.
Et lokale som var nabo med en matbutikk eller kjøpesenter, (ved t-banen).
Og det var den butikken, som Pia og jeg, hang utafor, (i en halvtime/time).
Mens vi venta på, at Arne Thomassen, (som vi hadde ringt), skulle dukke opp der, (i en Ford Scorpio, eller om det var Fiaten, (eller hva det var)).
(En sommerdag.
Var det vel).
For vi skulle vel egentlig tatt toget til Haugenstua.
(Må det vel ha vært).
Og ikke t-banen eller toget til Grorud.
(For å si det sånn).
Men dette gikk gjennom min lillesøster Pia, (som bodde nede hos Haldis Humblen, hvor min far også bodde).
Så Pia og jeg, var ikke helt enige om, hvordan vi skulle gjøre det, (når vi skulle besøke Axel), da.
Og jeg syntes nok, at det var litt kjedelig, å bare ta toget gjennom Oslo.
(Hvor jeg ikke var så ofte, liksom.
Utenom når jeg jobba, for Strømm Trevare, (eller var på klassetur med Svelvik ungdomsskole).
For å si det sånn).
Uten å samtidig, benytte anledningen, til å kikke litt, i sentrum, (i denne hovedstaden vår), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det er mulig, at da vi møtte Solveig Rasmussen, (i Oslo sentrum), sommeren 1985, (eller når det kan ha vært).
Så var det muligens sånn.
At Christell gikk av toget på Nasjonalteateret stasjon.
Og så tok hu t-banen til Jernbanetorget.
Og så møtte hu Solveig Rasmussen inne på t-banestasjonen der, da.
(Noe sånt).
Og så ble Pia og jeg, med Christell, (på t-banen), til Jernbanetorget.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Knut Hauge og Lene Larsen.
(Som begge vel også var, på ‘Kassaleder-Helene’ sin 30 års-fest).
De ‘tulla’ forresten med studielånet, da de bodde på Ammerud.
(Fortalte de meg.
En gang som de hadde dratt meg med dit).
For de hadde tatt opp studielån, for å bruke på leilighets-kjøp, (eller noe lignende).
(Og så hadde de bare fortsatt å jobbe.
Var det vel).
Og det var ‘innafor’, (som folk sier i våre dager), mente de.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg må kanskje ta med om.
At da Knut Hauge og Lene Larsen kjøpte leilighet, (eller om det var andelsleilighet, eller noe annet ‘rart’), for studielånet.
Så var det nedgangstider, i Norge, (må man vel si).
(Dette var på slutten av jappetida.
Det var et fælt børs-crack, på midten/slutten av 80-tallet, (i Norge), sånn som jeg husker det).
Så det er antagelig ikke mulig lenger, å kjøpe en leilighet, (eller en sameie-leilighet, eller hva nå Knut og Lene hadde igjen), for studielånet.
(For å si det sånn).
I Oslo/Norge.
Men man kan kanskje si, at Knut og Lene, i ‘våre dager’.
Tok opp studielån, og så brukte pengene på depositum.
Eller på et innskudd/egenandel, for bank-lån, (til leilighet).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Og det var også sånn, på den tida, (slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Så var det ikke noen grense, for hvor forsinket man kunne være, med studiene.
For å fortsatt få studielån.
Så Knut og Lene kunne fortsatt studere, (året etter for eksempel), hvis de ville det.
(Sånn som jeg forstod det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.













