| Erik Ribsskog |
| Appointment Letter |
| Erik Ribsskog |
1. september 2017 kl. 13:13 | |
|
Til: Colin Simber
Kopi: informationgovernance@ico.org.uk, Leanne Kennedy
|
||
|
|
||
Forfatter: Erik Ribsskog
-
Mer fra England
I dag, (torsdag), så har jeg hatt ‘bytte hotell-dag’.
Det er rimelig dyrt, å bo, på hotell, i Liverpool sentrum, i helgene.
Så derfor har jeg dratt, med buss-selskapet National Express, til Sunderland.
(Hvor jeg studerte, (på University of Sunderland), studieåret 2004/05).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
-
Enda mer fra Liverpool
I dag, (onsdag), har jeg hatt ‘vaske klær-dag’.
Jeg dro innom Tesco Express Dale Street for å kjøpe vaskemiddel og skyllemiddel.
Men skyllemiddel var så dyrt der, at jeg droppa det, (denne gangen).
(For det tåler nok tøyet, å bli vaska, uten skyllemiddel, en gang av ti, liksom.
For å si det sånn).
Og jeg gikk, i den vanlige kassa.
Og ei ‘Tesco-bestemor’ spurte ikke, om jeg ville ha kvittering.
Og ikke nok med det, men vaskemiddelet, hadde et ‘alarm-klistremerke’ på seg.
Og det ‘alarm-klistremerket’, hadde visst ikke hu bestemora de-aktivert.
For det ulte, i alarmen, da jeg gikk ut, av butikken.
Jeg så mot kassene, og hu bestemora, bare rista, på huet.
(Som for å si, at dette ikke var noe, å bry seg om.
Noe sånt).
Men sånn går det ikke an, å behandle kunder.
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg dro så, til et mynt-vaskeri.
Og der snakka ei vaskekone til meg, selv om jeg hørte på walkman.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Jeg lurte på om jeg hørte noe, og tok ut øre-proppene.
Og da spurte vaskekona om jeg ville ha en ‘basket’.
Men det trengte jeg ikke.
Så det var, som noe plageri, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg så, skulle ta bussen, (etter å ha vært, på mynt-vaskeriet).
Så stod det, en svart SUV, med nød-blink på, på/ved bussholdeplassen.
Og ei kjempesvær negerdame, ‘surra rundt’, på fortauet.
Så det endte med, at jeg gikk bort, til den neste bussholdeplassen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Etter å ha vært innom hotellet, med vasketøyet.
Så gikk jeg, til McDonalds Ranelagh House.
Og der var det sånn, at ‘ordre-touch-skjermen’, ikke ga meg, noe kvittering.
Og det var også gateteater der, (vil jeg si).
Jeg hadde vel nummer 38.
Og den som skulle ha nummer 37, svarte ikke.
Og ei McDonalds-dame kasta en burger, i søpla, (siden at ingen svarte).
(Noe sånt).
Og så fikk jeg min mat.
Og så begynte, en som ikke kunne prate ordentlig, (en gubbe), å gnåle, om nummer 37.
(Noe sånt).
Så han gubben hadde kanskje vært, utafor restauranten, (eller noe).
Og han gubben, (som var veldig frastøtende, vil jeg si).
Han kom så bort, til ‘ketsjup-bordet’.
Og jagde bort meg, (som syntes, at vedkommende, virka avskyelig).
Og så tok han ketsjup, på burgeren sin.
Og da han var ferdig, så var både ketsjupen og den brune sausen tom.
(Som vanlig, i denne restauranten, må jeg nesten si).
Og jeg gikk da bort, til disken, og sa: ‘Unnskyld meg, kan jeg få noe ketsjup, for det var tomt der borte’, (på engelsk).
(Noe sånt).
Og etter dette, så var det sånn, at tre ‘McDonalds-dundrer’, stilte seg, like ved meg, da jeg skulle spise.
Så det var rimelig rart, (og antagelig noe gateteater), vil jeg si.
Og da jeg gikk ut igjen, av restauranten, så la jeg merke til, at denne restauranten, tar ‘selv-rydding’, til et nytt nivå.
For her skal man ikke bare kaste søpla si.
Man skal også stå, ‘i hundre år’, og legge pappglass her og plastlokk der, osv.
Og det blir jo mye uhygenisk søl der og.
Så er McDonalds et amerikansk eller et russisk firma.
(Kan man kanskje lure på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her kan man se han gubben, som ikke klarte, å prate reint:
PS 6.
Her kan man se den ‘russiske selv-ryddings-stasjonen’, til McDonalds Ranelagh House:
PS 7.
Etter dette, så gikk jeg, til Tesco Metro Clayton Square.
(For klokka var nesten 23.
Og å handle, i en britisk butikk, like før stengetid.
Det er et helvete, (vil jeg si).
Så derfor gikk jeg ikke, til Tesco Superstore Liverpool One).
Og der, (hos Tesco Metro Clayton Square), så la jeg merke til, at like ved der hu ‘Tesco-dundra’ stod og jobba, dagen før.
Så var det nå, en kjempesvær ‘Tesco-albaner’.
(Noe sånt).
Og Tesco-gutten hadde blitt bytta ut, med ei ung blondinne.
Og hu begynte å pirke, når det gjaldt hvilken selvbetjeningskasse, som jeg gikk til, osv.
Og de hadde fortsatt ikke fem pence-poser.
(Selv om Tesco Express Dale Street, (hvor jeg handla, cirka tre timer tidligere), hadde dette).
Så denne butikken, (Tesco Metro Clayton Square), fortsatte, med sitt ‘Kenya-tull’, om at Tesco skulle slutte, med fem pence-poser.
(Virka det som).
Og det var også sånn, at ingen vanlige kasser, var åpne, i denne butikken, (i dag heller).
Og da jeg skulle gå ut, av butikken.
Så la jeg merke til, at blondina sin kjæreste, (var det vel antagelig), satt i vanlige/sivile klær, (hvis jeg ikke blingsa), like ved utgangen, til selvbetjeningskassene.
Så her tuller Tesco, når de lar folk, som ikke jobber i butikken, henge der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn, at en guttegjeng, (bestående av fire gutter vel), nesten gikk på meg, da jeg skulle gå inn, i denne butikken, (Tesco Metro Clayton Square).
Og da jeg gikk, til hotellet, (etter å ha handla).
Så møtte jeg tre brunetter, som alle sammen, dreiv og sparka, på ‘Andy Capp-vis’.
(Må man vel kalle det).
Så det var antagelig, noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Mer om Tesco Metro Clayton Square:
PS 10.
Mer om hvordan de nevnte brunettene hoppa/sparka:
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/6/64/AndyCappMirrorsoftZXSpectrumCover.jpg
-
Mer fra Liverpool
Jeg fikk nå en e-post, fra eiendoms-firmaet, om at de ville, at jeg skulle ringe de.
Og de sa, at alt nå var i orden, når det gjaldt leiligheten.
Og de ville, at innflyttingsdagen, skulle være tirsdag, i neste uke.
Så da blir det slutt på, å bo, på dyre hoteller, hele tida, liksom.
(For å si det sånn).
Og så kan jeg begynne, med nettbutikken min, (og å ordne med tannlege-besøk, pass og begynne å trene osv.), etterhvert.
Så det var bra nyheter, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Enda mer fra Liverpool
Nå var jeg nettopp, på McDonalds, (i Lord Street), og åt, et par burgere, osv.
Og da jeg skulle taste inn ordren min, på touch-skjermen der.
Så hadde den skjermen, liksom gått i vranglås.
Og en vekter der, pekte på en annen skjerm.
Jeg foreslo at de skulle ha hengt opp, et ‘i ustand’-skilt, på den skjermen, som ikke virka.
For istedet for å stå, ved ‘min egen’ skjerm, uten noen ved siden av.
Så måtte jeg da stå, ved en ‘klam’ skjerm, med unge briter, tett ved meg, på begge sider.
(For å si det sånn).
Så disse skjermene, står for nærme hverandre, (sånn at det blir klamt/kleint), vil jeg si.
Og da jeg skulle ta ketsjup, osv.
(For på denne restauranten, så har de ketsjup og servietter, ute i lokalet.
I motsetning til Burger King-restauranten rett over gaten).
Så var det sånn, at ei ung britisk dame, absolutt skulle ha, åtte beger, (eller noe lignende), med ketsjup.
Og hu, (og hennes unge følgesvenn), var også åndsfraværende.
Og brydde seg ikke om, at jeg stod og venta.
(For å si det sånn).
Og brukte også hele ‘ketsjup-bordet’ da, (må man vel si).
Men så kom det noen andre folk.
Og de tok ketsjup, fra noen dispensere, som jeg ikke hadde sett.
Og da jeg prøvde det, så var dispenseren tom.
Og ei gammel ‘McDonalds-bestemor’, (med grått hår), begynte å forklare, at den dispenseren, ikke virka.
(Noe sånt).
Og det skjønte jeg.
For sånn var det, på McDonalds Ranelagh House, en av de siste gangene, som jeg var der.
At de var tomme for ketsjup.
Og hu bestemora begynte så, å liksom forhøre meg, om jeg skulle opp i andre etasje.
For der var det også ketsjup, sa hu.
Men jeg hadde jo ikke fått samlet meg.
For jeg hadde bare fått tatt ketsjup.
Og jeg trengte også servietter og sugerør.
Så hu ‘McDonalds-bestemora’ plagde meg, med maset sitt da, (må jeg si).
Og jeg svarte ‘forhør-bestemora’, at jeg ikke hadde bestemt meg enda, for hvor jeg skulle sitte.
Og så: ‘Hvordan det?’, (eller noe lignende) på engelsk.
Og i trappa så stod det også et: ‘Her er det glatt skilt’.
Og de hadde også begynt å stenge, i andre etasje.
(Selv om ‘McDonalds-bestemora’ sa, at det var åpent fremdeles).
Og bestillings-maskinen til McDonalds sa også, at kortet mitt, (hos Nordea), var avvist.
Men jeg gikk da ut, til en minibank, over gaten, fra McDonalds.
Og der virka kortet fint.
Og så gikk jeg, til McDonalds sin bestillingsmaskin, på nytt.
Og da virka kortet der og.
Så dette var, som et besøk, på McDonalds-restauranten, i Helvete, (må jeg si).
(Noe sånt).
Og hu med sju-åtte ketsjup-beger, gikk også etter meg opp, (med typen sin).
(Etter å ha liksom sperra, for meg, et sted i første etasje, hvor jeg en gang åt, etter en bytur, for noen dager/uker siden).
Så her var det mye gateteater, (vil jeg si).
(Og ingenting, som virka, liksom).
Og jeg viste en kvittering, om at jeg hadde ordre nr. 8, i kassa.
Og da ville hu i kassa, ha kvitteringa mi.
(Kunne det virke som).
Og da begynte jeg, å liksom rive av ‘8-tall-delen’.
Og da sa kassadama, at jeg bare kunne beholde, hele kvitteringa.
(For det er jo kunden som skal ha kvitteringa, liksom.
Og det holder vel, å vise, hvilken ordre man har.
Og ikke engang det, er vel strengt tatt nødvendig.
Hvis ingen andre, sier at det er, deres ordre, liksom.
Men folka før meg, leverte hele ‘dobbelt-kvitteringa’, (med ordrenummer og vanlig kvittering og alt).
Så disse ‘dobbelt-kvitteringene’, til touch-skjermene, til McDonalds, er muligens litt ‘russiske’, (vil jeg nesten si).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her kan man se den ketsjup-dispenseren, (til McDonalds), som var tom:
PS 2.
Her kan man se, at bestillings-skjerm #2, (på McDonalds), heller ikke virka:
PS 3.
Etter at jeg var, på McDonalds, så dro jeg, på Odeon kino, og så en film, som het American Maid, (med Tom Cruise).
(På Imax).
Det stod i et skriv, at den filmen varte, i en time og femtifem minutter.
Og filmen begynte, klokka 21.30.
Men det var heller sånn, at reklamene begynte, klokka 21.35.
Og det stod utafor kinoen, at filmen var ferdig, klokka 23.50.
Og Tesco Metro Clayton Square stenger, ved midnatt.
Så jeg måtte jo dra, fra kinoen, før filmen var slutt, (for å rekke mat-butikken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Etter filmen, så dro jeg, til Tesco Metro Clayton Square.
Og der lekte de også Helvete, (kunne det virke som).
Alle de vanlige kassene var stengt.
Og i selvbetjeningskassa, så så jeg ikke, en eneste bærepose.
Og til slutt, så spurte en Tesco-selvbetjeningskasse-gutt meg, om det var noe jeg lurte på.
Og jeg spurte da, om hvor de hadde gjemt posene.
Nei, de hadde slutta med 5-pence-poser, (løy vel kassereren).
Jeg svarte, at jeg trodde, at det var i Kenya.
(For det har jeg lest om, på et eller annet nettsted.
At bæreposer, har blitt ulovlig å selge, i Kenya).
Men det var for å prøve å få kundene, til å ta med seg poser selv, sa Tesco-gutten.
Det var veldig kunde-vennlig, svarte jeg da.
Og så forklarte han Tesco-gutten, at de hadde gjemt noen 10-pence-poser, ‘borti der’.
Og da måtte jeg avtale, med Tesco-gutten, om at han skulle hente, et par 10-pence-poser, (til meg), ‘borti der’, (i en av de vanlige kassene), da.
(For å si det sånn).
Men at Tesco har slutta, med 5-pence-poser.
Det tror jeg nok, at bare var noe jug, (hvis jeg skulle tippe).
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Det var også vanskelig, å finne dusjsåpe, i denne butikken, (husker jeg).
For det stod ei ‘Tesco-dundre’ der, og liksom ‘kvema’, med noen varer, akkurat der dusjsåpen stod, da.
(For å si det sånn).
Og kongerekene, (jeg prøvde å kjøpe de til £2.20), smakte mer, som gummi, (eller noe lignende), må jeg si.
Så de klarte jeg ikke, å spise opp alle av.
(Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg tenkte at jeg skulle prøve, å på en diskret måte, ta et bilde, av Tesco-gutten, (fra utsiden av butikken), siden at jeg mistenkte, at han løy.
Men jeg fikk visst bare med, noen containere, på bildet.
(Kan det virke som).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Mer om bæreposer i Kenya:
https://www.aftenposten.no/verden/i/029O2/Kenya-forbyr-plastposer
-
Mer fra Liverpool
Nå driver jeg, og har kontakt, med et annet eiendoms-byrå, om en leilighet.
Men det virker som at de, er mer interesserte i, å få meg til å klikke, enn noe annet.
For de har e-post-adresser for et annet firma, osv.
Og de bytter kontakt-person, hele tida.
Og finner på nye ting, å mase om, hele tida.
Så dette er frustrerende, (må jeg si).
Det er like før, at jeg hiver ut alt, om dette firmaet, på nettet.
(For å advare andre om de, osv.).
For det er bare tull og tøys, med disse også, (som med Golding), virker det som.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er også sånn, at dette firmaet, maser på meg, om en ‘next of kin’, (en slags nød-kontakt eller nærmeste pårørende), som min tidligere Liverpool-arbeidsgiver Arvato også maste om, (flere ganger vel), i sin tid.
Men jeg har jo ingen i livet mitt.
Alle mine slektninger er jo svikefulle f*ttehøl, liksom.
(For å si det sånn).
Så jeg skrev bare, (på skjemaet), at alle mine slektninger, var ubrukelige, (som nødkontakt osv.), liksom.
Men likevel, så presset dette eiendoms-firmaet meg, på dette punktet, i et møte, som de kalte meg inn til, for å kikke på passet mitt, (selv om jeg sendte med kopi av førerkort, med søknaden).
Og da var faren min, den eneste jeg huska adressen til, i farta.
(For han har bodd, på samme sted, siden 80/90-tallet).
Og da ringer de kanskje faren min, og spør om ‘f*tte-ting’ da, (tenker jeg).
Jeg har jo en omsorgssvikt-sak, mot min far.
Så dette blir jo bare dumt.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at jeg sendte søknadskjemaet.
Og så svarte eiendomsfirmaet meg, at husverten syntes det virket greit.
Og at jeg måtte betale 200 pund, (var det vel), i søknads-gebyr.
Og _etter det_, så begynner de, å pirke og mase og ‘f*tte’, liksom.
Og i dag, så fikk jeg e-post, fra en dame, som skriver at hu jobber, for dette eiendomsfirmaet.
(Og hu kommer med enda mer mas og ‘f*tting’.
For å si det sånn).
Men e-post-adressen hennes, og nettstedet-linken, (i e-posten), er for _et annet_ eiendomsfirma.
(I en annen by).
Så dette er noe tull, (kan det virke som).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er også sånn, at de to siste kontakt-personene, (som har kontaktet meg, fra dette eiendomsfirmaet), ikke står oppført, på medarbeider-listen, på nettstedet, til dette firmaet.
Så man kan mistenke ’21 Jump Street-tilstander’, (eller noe lignende), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at jeg ringte, dette eiendomsfirmaet, på fredag, (for en drøy uke siden), var det vel.
Og da avtalte jeg, (med en som står på medarbeider-listen, på nettstedet, til dette firmaet), at jeg skulle dra på visning der, på tirsdagen, (i forrige uke, blir det vel).
Og da jeg dro til leiligheten, til avtalt tid.
Så dukket det ikke opp noen, fra eiendomsfirmaet.
Men noen hadde prøvd å ringe meg, (så jeg, på mobilen).
Og det var eiendomsfirmaet, da.
Og de skulle da liksom, ha en bekreftelse, på at jeg kom til å møte opp.
(Noe sånt).
Men en avtale er en avtale, (må man vel si).
Da jeg jobba som butikksjef, (i Rimi), og skulle på butikksjef-møter.
Så var det vel ikke sånn, at distriktsjefen ringte, dagen før, for å få meg til å bekrefte, at jeg kom til å dukke opp, (på møtet).
Nei, da er det noe tull, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og jeg ringte da eiendomsfirmaet, (når de ikke var der, femten minutter etter avtale-tidspunktet).
Og ei dame der, sa at hu hadde ringt meg to ganger, (jeg så bare at hu hadde ringt meg en gang).
Og at hu hadde lagt igjen tale-beskjed, (noe jeg ikke kunne se å ha fått).
Men jeg fikk avtale, for en ny visning, dagen etter, da.
Og da måtte jeg ringe dem, en time før, (for å bekrefte avtalen), osv.
Så en avtale er visst ikke en avtale lenger, (for å si det sånn).
Og det var også sånn, på Cocoon, (hvor jeg bodde, på den tida), at det ikke gikk ann, å ringe, fra hotell-rommet.
For det var ikke noe dekning, (i kjelleren der da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
De som ble født, på 70-tallet, ble kanskje litt prega, av det ‘folk i form til OL-greiene’, (og Gro Harlem Brundtlands: ‘Det er typisk norsk å være god’), som dukka opp, på begynnelsen av 90-tallet. Så disse ble kanskje, litt sånn ‘halleluja’ da, (når det gjaldt norske ting), mens de som ble født, på 80-tallet, kanskje ikke, liksom ble fanget, av denne ‘OL på Lillehammer-hypen’, i samme grad. Noe sånt
http://www.vg.no/sport/fotball/drillo-ut-mot-solskjaer-og-solbakken-de-bommer/a/24128484/
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_er_typisk_norsk_å_være_god
-
Jeg sendte en e-post til amerikanske immigrasjonsmyndigheter
Erik Ribsskog
FW: Update/Fwd: Compansation-claim/Fwd: Kompansasjon for tull fra amerikanske myndigheter?
Erik Ribsskog 29. august 2017 kl. 04:59 Til: “RedressFinal, TRIP”Kopi: post, “Treff, Terje” , Gsquest Grad School Admissions Questions , kari.odberg@hioa.no, emb.washington@mfa.no
